fredag 27. november 2009

Første cellegift

Da var første cellgift unnagjort. Det var ikke skummelt i det hele tatt. Jeg hadde besøk nesten hele dagen, så jeg var mer opptatt av å oppdatere meg på hva som skjer i livene til venninnene mine og spille kort, enn hva som sakte men sikkert drypte inn i kroppen min. Hovedingrediensen i cellgiftkuren min var litt ekkel, for den var rød. Følte de like godt kunne ha satt ett dødningshode på den. Jeg måtte sitte helt stille i de to timene det tok å få denne røde væsken inn i kroppen min, for man kunne ikke under noen omstendigheter få dette stoffet kroppen sin. Sykepleierne var redde for at hvis jeg beveget meg rundt, kunne jeg havne i en kræsjulykke med cellegiftstanga mi ute på ganga, slik at det gikk hull på posen og noen fikk væsken sølt utover seg. Jeg ble fortalt at en gang hadde nettopp en slik pose blitt sølt ut over linoleumen, og da hadde cellegiften etset hull i gulvet. Dermed forholdt jeg meg helt rolig, mens dette stoffet man for all del ikke måtte få på seg ble sprøytet direkte inn i blodårene mine.

Jeg har blitt ramset opp en hel haug med bivirkninger som jeg kan få ved denne kuren, men jeg fikk inntrykk av at jeg uansett kommer til å oppleve kvalme og slapphet. Men her sitter jeg og kjenner ingen verdens ting. Nå kan det ta litt tid før disse bivirkningene slår inn for fullt, men jeg har et håp om at jeg kan slippe unna den verste kvalmen iallefall. Magen min har vist seg å være skikkelig robust både på ferier, etter narkose og jeg kan ikke huske sist jeg hadde spysjuka en gang. Så hang in there denne gangen også, magen min! Men jeg går på kvalmestillende da, bare sånn forebyggende. Jeg reagerer litt rart på de, for jeg blir så gira. Sykepleieren sier at de kan ha litt samme effekt som når man drikker mange kopper kaffe rett etter hverandre. Det er veldig kjekt på dagtid, for da får jeg litt mer energi, men fryktelig irriterende om natta når jeg ikke får sove. Men det er ikke mange dagene jeg skal gå på de, så det går seg nok til.

Pga prosjektet jeg skrev om i forrige innlegg, så kommer mye av behandlingen min til å foregå på Radiumhospitalet, iallefall i begynnelsen. En kur består av cellegift en dag, og så får man "resten" fjorten dager senere. Så går det fjorten dager til neste kur igjen. De prøver å få overført deler av behandlingen til Kristiansand, men det krever visst uante mengder med papirarbeid pga prosjektet, så vet ikke helt hvordan det blir. Jeg skal få laget en kalender over hvilke perioder jeg er i Oslo og når jeg er i Kristiansand, men vær obs på at den kommer til å endre seg ofte. Som jeg har skrevet før: kontrabeskjeder er en veldig stor del av dette "gamet".

Til slutt vil jeg veldig gjerne presisere en ting: Jeg skriver "legen" og "sykepleieren" som om det var en person, men jeg har forholdt meg til et tosifret antall leger gjennom denne prosessen og desto flere sykepleiere, og alle går under navnet "legen"/"sykepleieren". Tenkte det var litt greit å få sagt det, for flere har spurt hvem denne legen min egentlig er.

6 kommentarer:

Mette sa...

Da er du iallefall i gang:D Jeg er ikke sikker, men jeg trur jeg ville følt meg psykisk bedre når jeg viste at nå var "kampen" i gang :D
Og jeg beunder deg for motet :D
Håper du slipper unna de aller værste bivirkningene..

Og om du har litt ekstra energi om nettene, har jeg noen sikkelig gode bøker jeg kan ta med til deg når jeg kommer hjem.

jeg har også alle sesongene med Csi om du skulle ha lyst å mulighet til å se litt dvd :P
Bare slenger de i posten til deg :D
Ta vare på deg sjøl ;)
Snakkes snart!

Maria Klint sa...

Klem herfra.
Det skal nok gå godt.
Maria

Anonym sa...

Hallo Anniken! :)
Ønsker deg masse lykke til i kampen og i tiden som kommer framover! Dette går bra! :D

En liten oppdatering fra Alta:
Det har kommet SNØ i løpet av natten, så nå kan det hende det blir litt lysere! Tror det er det eneste nye som er nytt! :p

Du får ha masse lykke til vidre, tenker masse på deg! :)
You Go Girl! :D
Masse klemmer fra Sissel!

keren sa...

Så godt å les at du nå har begynt med cellegift!!
Og at du så langt ikke har kjent noen bivirkninger, det er jo bare bra :) Hadde vært kjett med kvalme oppe alt detta!
Fortsatt god beding :D

Klem Keren ;D

Anonym sa...

Anniken lille venn, tenker på deg her nede i Lisboa! Vet du klarer dette, du har alltid vært så sterk! Gleder meg til å se deg igjen! Er hjemme om 24 dager!:)Heier på deg!

Stor Klem fra Karro

Susanne sa...

Du er vel ei fin ei.. ler av hvordan du skriver ting, fantastisk!!! tenker masse masse på deg, og håper "legen" og "sykepleieren" i Kristiansand blir aktuelt om ikke lenge:)

..vet der bor en supermann i deg..

Kyresleik fra Susanne

Legg inn en kommentar