tirsdag 24. november 2009

Radiumhospitalet

Ja, nå er jeg innlagt på Radiumhospitalet, men har igrunnen ikke vært der noe særlig ennå. Jeg kom dit på mandag og forventet egentlig å få alle svar lagt på bordet, men er det en ting jeg burde ha lært meg til nå, så er det at man ikke må ha forventninger til noe som helst i dette "gamet". Kontrabeskjeder blir gitt i hytt og pine (og av og til glemmer de å gi dem også), så da vi egentlig ikke fikk vite så mye nytt på mandag så var ikke det veldig overraskende, til tross for at vi var blitt forespeilt å kunne dra rett over til Radium og få alle svar vi måtte ønske. Det de sa da, var at de enda ikke har funnet ut hvilken undertype av Hodgkins jeg har. Det får jeg mest sannsynlig vite på onsdag eller torsdag, og dermed er det heller ikke mulig å si akkurat hvilken cellegiftbehandling jeg skal ha. Men legen sa at jeg mest sannsynlig ender opp med høydoser med cellegiftkurer hver 3-4 uke i 6-8 måneder. Jeg hadde håpt på litt mindre, men får bare bite tenna sammen og holde ut. De setter igang med cellegift så fort de finner ut hvilken undergruppe jeg har.

Etter samtalen med legen, så tok jeg ørten blodprøver, fikk ei sprøyte med blodfortynnende (det viser seg at svulsten ligger og klemmer på ei blodåre), og så dro jeg tilbake til Langhus (har vært der i helgen også). Jeg skal tilbake til Radium i morgen tidlig for å ta en PET-scan. Det er visst noe nymotens greier og spesielt interesserte kan lese mer om det her. Kort fortalt så kan en PET-scan vise aktive lymfeknuter, eventuell spredning og skille mellom godartede og ondartede svulster (mens MR- og CT-scan kun viser "utseendet" til svulsten). Hva de finner her kan være avgjørende for den videre behandlingen. Men en ting jeg allerede vet er at de ikke har funnet noen svulster i hverken hals eller mage. I tillegg så er både leveren og milten min i storform, og alt dette er visst veldig, veldig bra.

Jeg skriver mer i slutten av uka, når alle kortene faktisk er på bordet og min første cellegift er rett rundt hjørnet.

Takk for flotte kommentarer på de andre innleggene:) De varmer godt!

9 kommentarer:

Anonym sa...

Stå på Golf, du er god! Og jeg ble veldig glad forå høre at de ikke har funnet noe i halsen eller magen din og at levra og milten din har det bra! Varmer et medisinstudent hjerte <3

Mette Thue sa...

hei, Anniken :D Når jeg kommer hjem fra Bergen, kommer jeg på besøk :D Så noen ønsker, type pingvin dans eller tja andre famillie særheter kan det fikses ;p Om du kjenner behovet for litt jule steming kommer jeg gjerne som nisse altså :P Bare å rope ut, for en av de viltre Nordalingene vi er må det trå til med noen morsomheter!
;)

Anonym sa...

Hei Anniken:)
Du er virkelig en utrolig sterk person, og det er så bra å høre at du er så positiv:) Det er som pappa sier at hvis man er og tenker positivt, så skjer det positive ting;) Litt indisk filosofi der, neida..hehe;)
Men jeg følger med deg på veien og tenker masse på deg.
Stor klem fra Rita:D

Anonym sa...

Hei Anniken :) !

ville bare si at blir utrolig glad får å se hvor positiv du virker selv om det er mye som skjer for tiden:)! du er god !
tenker masse på deg.

klem fra Kristine Røiseland

kolby sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Magnus Kolstad sa...

Det er mange måter å holde motet oppe på, Anniken! La oss gjøre et lite eksperiment. Strekk ut begge de armene du har, og klapp hendene sammen i en ålreit rytme:

Klapp, klapp, klapp-klapp-klapp. Klapp, klapp, klapp-klapp-klapp, RASKERE NÅ, klapp, klapp, klapp-klapp-klapp, HARDERE, klapp klapp, klapp, klapp-klapp-klapp, klapp, klapp, klapp-klapp-klapp, KOM IGJEN, klapp, klapp, klapp-klapp-klapp, KLAPP, KLAPP, KLAPP-KLAPP-KLAPP, klapp, klapp, klapp-klapp-klapp, DU MÅ GJØRE DET SKIKKELIG, klapp, klapp, klapp-klapp-klapp.

STOPP!!

Nå strekker du armene helt ut. Skikkelig ut! Trekk de nå nærmer, og snu håndflatene så de peker innover mot deg selv.

Kjenner du den prikkete følelsen i hendene? Det er auraen din du kjenner. Kribler litt, gjør det ikke? Får deg til å smile litt også kanskje?

Fortsett å skrive og hold motet oppe. Kriblingen i hendene forteller deg at alt kommer til å gå bra.

Anonym sa...

Kjære Anniken :)
Jeg ble helt rørt nå jeg leste bloggen.
Du er jo bare ei sabla stein tøff jente. Jeg beundre ditt pågangsmot, så fortsett med det.
Wenche har stor grunn til å være stolt da deg. DU e best!!!!!
Klemmer fra Elin

Golf sa...

Takk for alle hyggelige kommentarer.

Nå har jeg klappet i hendene og jeg satser på at du har rett, Magnus, at kriblinga sier at det kommer til å gå bra:)

Og jeg har også troa på den indiske filosofien, Rita. Har faktisk veldig troa på den!

Mette, besøk er alltid hyggelig, gjerne med en julepingvindans;)

Mette sa...

den er grei, du har nå bedt om det, Anniken :P

Jeg tar herved ikke noe ansvar for jule pingvindansen som kommer ut av dette :P tid nød vil den bli filmet og vidre sendt deg :P

Legg inn en kommentar