torsdag 3. desember 2009

Au!

Jeg tok meg altså en stavtur i går. Jeg hadde besøk av ei venninne som fulgte meg et stykke på veien før hun ble henta, og så var mamma med. Vi gikk til brua i Holum og tilbake igjen. Det kan ikke ha vært særlig mer enn 1 km, men dere aner ikke hvor stiv og støl jeg ble! Jeg våknet hver gang jeg skulle snu meg rundt i senga i natt for det gjorde så vondt. Det er spesielt de store, skrå ryggmusklene og sidene på magen som har fått kjørt seg. Huff, det sier litt om hvor dårlig forfatning kroppen min er i. Men nå skal den bli bedre da. Jeg har tatt meg en tur i dag og. Det har vært skikkelig ruskevær hele dagen, og jeg utsatte turen så lenge jeg klarte for jeg var litt lat og ikke så veldig gira på å gå ut. Men da klokka ble ni så tenkte jeg at nå var det nå eller aldri. Det ble ingen staver i dag da, men det ble musikk på ørene og jeg tok meg til og med en liten piruett borti svingen her (er ikke så lett å la være når jeg hører på partymusikken til meg og Kristine, hehe).

Det er merkelig for når jeg ligger inne i senga, så føler jeg meg så slapp og elendig store deler av tiden, men når jeg kommer ut i frisk luft så er det som om noen har satt en usynlig vitamininnsprøytning i meg og jeg får fornyet energi. Og den varer etterpå også når jeg jeg har kommet tilbake fra turen, iallefall nå når det er en stund siden cellegiften. Jeg merker jeg kommer meg mer og mer for hver dag som går. Kan ikke si jeg gleder meg til å bli slått ned igjen med ny dose, men det må til.

Så nå må jeg bare klare å holde på gårutinen for jeg merker den gjør meg godt. Kanskje blir det staver igjen i morra hvis musklene har fått myket seg litt opp.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Du er flink.
Jeg kan bli din nye "tur-mate" når jeg kommer hjem. :) Da har jeg en grunn for å slippe å jogge. Hehe.
Nå skal jeg ha mikroøkonomieksamen om en time. :( Huff jeg har aldri følt meg mer uforberedt.
Jajja. Vi sees snart!

Klem fra Isabelle

Anonym sa...

Masse lykke til. Har selv hatt non hodgkins T- celle lymfom og har vært frisk i 9 år nu Pågangsmot er det beste man kan ha.

Bruk gjerne mitt motto: "Man skal ikke se problemet, men løsningen"

Hilsen Rita V. Johnsen i ALTA

Anonym sa...

Ja grønn resept eller hva de kaller det, er ikke noe tull! :)

Kan forresten glede deg med at de spilte bulletproof på city da vi var der på lørdag. Ingrid foreslo at vi skulle danse til den for din skyld, så det gjorde vi! Føl deg spesiell, vi danser ikke for hvem som helst! ;)

Kristine

Anniken sa...

Jeg føler meg beæret!

Legg inn en kommentar