tirsdag 8. desember 2009

Back in O-town

Da er jeg tilbake i hovedstaden og mer eller mindre klar for en ny runde sykehus. I morgen skal jeg operere inn en VAP høyt oppe på høyre side av brystet. VAP står for Venus Access Port og er en liten boks som kobles til en liten plastslange som igjen kobles til en av de store blodårene mine i halsen. Grunnen til at jeg skal ha denne er at blodårene mine kommer til å bli tynne og skjøre etter noen runder med cellegift, og da kan det være vanskelig å finne en egnet blodåre å sette cellgiften i. Dessuten er det visst veldig farlig hvis giften skulle komme utenfor blodåren, så dermed gir de den heller i denne boksen som er koblet til en stor og "sikker" blodåre i halsen. Jeg skal være våken under inngrepet, det foretas ved lokalbedøvelse, og jeg spurte sykepleieren om det kom til å bli ubehagelig. Da svarte hun at i forhold til alt det andre jeg har vært igjennom, så var ikke dette noe å bekymre seg over. Kjekt å vite:) Jeg sover alltid mye bedre når jeg slipper å bekymre meg.

Torsdag er det ny runde med cellegift. Vet ikke helt hva jeg tenker om det. Jeg har vært så fin de siste dagene, så det frister ikke å bli slått ut igjen, men på en annen side så er det jo nødvendig for at jeg skal bli frisk. Tror konklusjonen blir "a woman's gotta do what a woman's gotta do".

Merker at definisjonen min på "bakteriebombe" har endret seg litt etter jeg ble syk. Før hadde jeg en urokkelig tillit til immunforsvaret mitt og følte det kunne takle det meste, siden jeg sjelden var syk. Nå som jeg vet at immunforsvaret mitt er elendig, så freaker jeg helt ut når fremmede mennesker kommer for nærme. Det er nesten så jeg må ta meg sammen for å ikke hoppe til siden hvis det plutselig kommer en person og stiller seg ved siden av meg. Jeg tok bussen inn til Oslo i dag og da satt det en mann et par rader bak meg og hostet og harket. Jeg hadde på meg en buff rundt halsen og dro den over nesa for å ikke få hostebakteriene hans inn i systemet mitt. Jeg vet ikke om det hjalp, men jeg ville ikke ta noen sjanser, for en host kan nemlig fare avgårde 12 meter! Det er langt. Da blir det plutselig veldig mange hostende mennesker man må prøve å styre unna.

Jeg vet det kan virke litt hysterisk å reagere sånn på den hostende omverdenen, men det er bare så ufattelig kjipt å havne på intensiven en uke fordi en fremmed har hosta deg opp i trynet. Da er det bedre å bli innlagt for infeksjoner hvis man har gjort noe det var verdt å få en infeksjon for. F.eks 9. januar så skal jeg i bryllup. Det kommer til å bli masse mennesker der og sannsynligheten for at ingen av de går og brygger på noe er omtrent lik null. Men jeg ligger gladelig på sykehus i mange uker etterpå jeg, bare jeg får kommet meg i det bryllupet. Da kan jeg ligge der og tenkte tilbake på hvor flott dagen var, mens hvis jeg blir smittet av mannen i gata, så er det bare surt. Men jeg satser på å komme meg gjennom bryllupet uten å bli smittet av noe som helst. Mye kan forebygges ved enkle forhåndsregler. Antibac er for tiden min beste venn;)

Nå skal Ole Henrik, Isabelle og jeg snart lage julewraps, mmmm. Matlysten er igjen på topp og jeg legger på meg etter noe vekttap (på det meste mistet jeg en 6-7 kg, men nå kommer kiloene tilbake og målet er å holde vekten stabil). Litt digg å i prinsippet kunne spise hva jeg vil fordi jeg må legge på meg, men jeg prøver å være ganske sunn, og bare spe på med litt godsaker innimellom. Jeg tenker kroppen har godt av ordentlig næring nå som den er i kamp, så får sjokoladekaloriene komme som en bonus.

5 kommentarer:

Emrik sa...

Lykke til i morra Anniken:) Hele familien heier på deg!!

Anonym sa...

Satser på at alt gikk bra i dag også og at ingen store bivirkninger dukker opp. - Det er jo snart jul! Og Rasmus løper nå omkring! Hilsen oss i Stovnerbakken

Anonym sa...

Ønsker deg en vellyket fortsettelse etter kuren i dag! Håper at det ikke var for kjedelig å sitte i senga flere timer - du kunne jo se på Obama og være glad at du slipper å gå gjennom byen i dag! Mange varme klemmer fra oss som mangler deg på Sørlandet.
Nastja.

Lene sa...

Du er som sagt den tøffeste jeg vet om! Si fra om du vil ha besøk, jeg har masse tegneserier til deg:)

Klem Lene

Linda sa...

Hei! Prøvde å skrive en kommentar her tidligere i uka, men jeg vet ikke hvor en ble av. Prøver igjen!

Blir så glad når du skriver at bryllpet er viktig for deg. Du er så god! Gleder meg masse, og håper du er i form til å bare kose deg den kvelden!

Men husk at det som gjør meg aller mest glad, er at du blir frisk :)

Stor klem fra Linda

Legg inn en kommentar