søndag 10. januar 2010

Bryllup og greier


 I går hadde jeg en helt fantastisk dag! Jeg var i bryllupet til Linda og Kristoffer som jeg har studert sammen med og koste meg som bare det. Først var jeg i vielsen i Sofienberg kirke. Den var veldig fin med blant annet innslag som nydelig sang og el-gitarspilling, for ikke å snakke om selve brudeparet som strålte. Så var det middag, men den klarte ikke jeg å være med på så jeg dro hjem til Ole Henrik og sov fram til kaffen klokka åtte. Da hadde jeg samlet nye krefter og var klar for selskapeligheter på Voksenåsen. Jeg hadde fått låne tante Berit sin bil så Ole Henrik og Isabelle kjørte meg dit, noe jeg satte veldig stor pris på at de gjorde. Og jeg hadde det så fint! Det var en kjempefin fest med mye liv og moro. Jeg fikk truffet igjen gamle klassekamerater i tillegg til at jeg ble kjent med nye folk og ja, nei jeg bare koste meg rett og slett. Dessuten klarte jeg å nyte kvelden uten å tenke på infeksjonsfaren en gang. Den kom bare som en bitanke på veien hjem, men jeg forkastet den ganske snart ved å konkludere med at det sikkert går greit denne gangen også. Jeg var på festen i nesten fire timer og dro så hjem til Grønland og sovnet sliten men meget fornøyd.


Og så vil jeg gjerne rette en takk til tante Berit som strøk bunadskjorta mi. Jeg har aldri strøket noe som helst i hele mitt liv. Jeg pleier å henge opp plagget jeg skal bruke når jeg dusjer slik at plagget blir litt dampet og så bare rister jeg ut skrukkene når jeg er ferdig. Noe sier meg at det ikke funker på ei bunadskjorte av lin, så takk Berit:) Det var litt gøy å gå med bunad igjen. Jeg skulle egentlig kjøpe meg ny kjole for anledningen, men så ble jeg syk og da ble det aldri noe av. Det er jeg nesten glad for nå, for det var moro å svinge litt med stakken og jeg var langt fra den eneste som hadde valgt nasjonaldrakta for kvelden.

Nå skal jeg være et par dager på Grønland hos Ole Henrik og så kommer ei venninne fra Danmark på besøk på onsdag. Det gleder jeg med veldig til. Vi skal bo et par dager hos tante Astrid og så kommer dagen jeg har ventet på siden jeg startet behandlingen; nemlig den store evalueringsdagen! Da skal det avgjøres om lavdosene med cellegift gjør jobben sin eller om jeg må over på høydoser. Det vil si at 15. jan må dere krysse alt dere har av fingrer og ben for meg. Jeg blir så lei meg hvis jeg må over på høydoser. Nå føler jeg liksom at jeg begynner å komme inn i en tralt med lavdosene og begynner å finne ut av hvordan jeg kan lagre krefter for å klare å gjøre ting jeg har lyst til. Dessuten vet jeg at det er to-tre dager etter hver kur som er grusomme, men så kommer det seg sakte men sikkert etter det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal makte høydoser for da kommer jeg til å bli mye mer syk enn jeg er nå. Hvis hver dag skal bli som de to-tre fæle dagene etter lavdosekur så går jeg en tøff tid i møte. Jeg skal nok alltids finne en måte å komme meg igjennom det og på, men helst vil jeg la være å bli utsatt for det i det hele tatt. Jeg får svar på prøvene som tas på fredag over helga.

7 kommentarer:

Anonym sa...

Du stråler på bldet, Anniken! Det var veldig greit å lese at dagen du gledet deg veldig til gikk fint. Er glad for deg! Nastja

Anonym sa...

Jeg glæder mig også usigeligt til at se dig!
Knus fra Maria

Margrethe sa...

Fint bildet av deg!
Jeg skal krysse både fingre, armer og bein selv om jeg tror det går bra uansett:)

Anette sa...

Så ut som en fin dag Anniken. Synes du er flink til å ta vare på deg selv, lurt å samle krefter til kaffe:D Krysser alt jeg har den 15ende, vil nemlig se deg her oppe snart:D

Anonym sa...

Wee- fram med finstasen og i bryllup!! Hørtes ut som kanon-gode greier!:) haha, kan ikke heklt la være å trekke på smilebåndet, når du skriver om livsnødvendig hjelp til å styrke bunadskjorta - det er ikke det man har gjort mest av i sitt liv nei...!!;) Kos deg med besøk i morgen - og hils henne! Skal krysser fingre & tær, ben&arme, under & over kropp på fredag for deg kjære golfus!!Tror sannelig jeg lager en krøll på tunga også for sikkerhetskyld!;)

Klem fra Mariell

Anonym sa...

Kjære Anniken! Jeg krysser allt jeg har, og jeg skal be til Gud om at han også må krysse sine teder og fingrer. Pappa.

Galina Golf sa...

Hei storesøster! Hadde ønsket meg en russisk bunad hele tiden, men etter å ha sett deg i den norske begynner jeg å være i tvil...
Det med fingrene.. må få hjelp av mamma, kanskje hun kan knytte dem i kryss)))
Kyss og klem. Gleder meg til besøket.

Legg inn en kommentar