mandag 25. januar 2010

Surprise!

Helt siden jeg fikk vite når evalueringa av sykdommen skulle være, hadde jeg bestemt meg for at hvis jeg fikk positive tilbakemeldinger så skulle jeg feire ved å dra på overraskelsesbesøk til Alta. Og det har jeg gjort. Surprise! Jeg fikk cellegift på dagen på onsdag og på kvelden satte jeg meg på flyet nordover. Reisen opp hit var grusom for det var forsinkelser, systemfeil ved flyet og masse tullball som til slutt gjorde at vi måtte bytte fly i Tromsø. Kl 01.05 landet jeg i Alta (jeg skulle egentlig ha landet kl 22.35). Kristine og Magnus var de eneste som visste at jeg kom så de hentet meg på flyplassen. Det føltes utrolig godt å være tilbake! Etter litt kjadring med de så gikk jeg kjempenervøs nedover gangen for å banke på hos Erlend. Det var "samboeren" hans som åpnet og han så lettere sjokkert ut da han så hvem som stod der og gliste. Jeg lagde et hysj-tegn og snek meg inn i gangen slik at Erlend fikk øye på meg gjennom døra som stod åpen inn til rommet hans. Han så virkelig ikke ut som om han trodde sine egne øyne. Og ikke klarte han å si noe særlig heller. Men glad ble han:)

Jeg har vært rimelig aktiv siden jeg kom hit. På torsdag var det solfest rundt bålet ved gapahuken for å feire at sola er tilbake. Jeg var der ikke så lenge for da hadde effekten av cellegiften slått inn for fullt, men jeg tok meg en liten tur og hilste på folk. På fredag ble Erlend og jeg med Kristine og Magnus til studenthytta i Mathisdalen. Det var superkoselig:) Egentlig skulle vi overnatte der alle sammen, men jeg angret med en gang jeg kom dit. En ting er å bo under primitive forhold når man er i slaget, men når man er dårlig og i tillegg har en mage som slår seg vrang så er det plutselig ikke så fristende lengre. Erlend og jeg dro dermed hjem da natta kom. På lørdagen var jeg egentlig ganske dum. Det var en del av vennene mine som skulle ut og jeg hadde så lyst til å treffe dem og være sammen med dem at jeg hang meg på. Det ble så som så. Det var utrolig hyggelig å sitte og snakke og få oppdateringer fra Altalivet, men jeg var ganske sliten og måtte låne senga til Ingrid og hvile litt innimellom. Jeg fikk meg til og med en tur på City (studentutestedet), hehe. Det var stas. Fullt så stas var det ikke dagen derpå da jeg begynte å få feber. Jeg ble livredd og tenkte at nå hadde jeg dratt det for langt, jeg var tross alt på et utested med masse mennesker dagen i forveien, og at nå fikk jeg betale konsekvensene som sikkert ville bli en uke på sykehus med en eller annen luguber infeksjon. Heldigvis nådde aldri feberen det kritiske punktet som betyr sykehus i all hast, så jeg tror det bare var kroppens måte å fortelle meg at nå må jeg roe meg ned til kreftene faktisk er tilstede. Hele søndagen ble dermed tilbragt i senga med god effekt. Men det er vanskelig å finne grensene for hva jeg kan gjøre og ikke gjøre altså. Iallefall når jeg har lyst til å være med på alt.

Når det gjelder forskningsprosjektet som jeg skrev om i forrige innlegg så viser det seg at jeg skal ha alle fire ingrediensene i kuren, som er den tradisjonelle behandlingsmåten. Jeg tenker bare "ok" om det og satser på at jeg ikke får lungeproblemer.

5 kommentarer:

Anonym sa...

Så bra at du kom deg til Alta, og overraskelser er jo bare morsomt. Stå på Anniken, dette går bare en vei! Stor klem tante Ida

Anette sa...

Hei hei!
Er du i Alta fremdeles eller har du dratt hjem? Vi har vært i Østerbotn hele helga, men har jo sinnsykt lyst til å møte deg!!! Kan tenke meg det var kjempe artig å overraske folka!!

Anonym sa...

Godt å høre at du har det fint, og at feberen ble borte !!
Var så spent på reaksjonen til Erlend! Hehe. Kan tenke han ble superglad ja :-)
Du må kose deg masse videre.
Vi sees snart Anniken.
Hils Erlend og Kristine!
Klem fra Isabelle

Anniken sa...

Takk for fine hilsener:)

Vi har planer om å besøke dere, Anette:) Gleder meg til å treffe dere igjen.

Galina Golf sa...

Hei søster! Litt dafft for tiden. Noe nytt?

Legg inn en kommentar