fredag 9. april 2010

Vår- både ute og inne!

Nå vender sakte men sikkert livsgløden tilbake. De siste par månedene har jeg mer bare eksistert enn levd livet. Jeg er totalt innstilt på å bli frisk nå. Hvis doktoren plutselig sier noe annet får jeg sjokk, så det får han bare la være å gjøre. Jeg har til og med begynt å ordne sommerferien. Jeg har bestilt billetter til Øya-festivalen. Kun dagspass da. Jeg må ha noe som kan veie litt opp for at det ikke blir Roskildetur på meg i år. Jeg gleder meg! Og så skal jeg på tur til Italia med ei venninne og familien hennes, fordi jeg fortjener det:) Vi skal bo helt på sydspissen i et leiehus med bølgene skulpende opp mot fundamentet og med grill og boblebad på takterrassen. Ooooo, I like! Ja, og så skal jeg til Trondheim sammen med Erlend og hilse på hans nære og kjære. Det blir jo spennende. Ellers så skal jeg på andre diverse småutflukter rundt i Norge. Jeg skal bruke denne sommeren til å slappe av, nyte livet og komme til hektene. Ååååå som jeg gleder meg! Jeg har følt meg fanget i kroppen til en 90-åring den siste tiden, men nå kjennes friheten så nær at jeg kjenner det kribler i hele meg bare ved tanken. Jeg tillater meg selv å glede meg på forskudd, og hvis det nå skulle vise seg at jeg tar feil, så har jeg iallefall hatt en fin tid den siste tiden ved å se framover. Det er så deilig å kjenne glede over de små tingene i hverdagen igjen. En god sang, fint vær, fugler som synger eller akkurat det jeg har lyst på i kjøleskapet gjør at jeg lett kan trekke på smilebåndene. En periode her var det ikke slik og det føles godt å være over den:)

Jeg venter fælt nå. Kroppen er ikke dugenes til mye, men jeg kjører på med aktiviteter allikevel. Det er ikke snakk om store aktivitene, og som regel ligger jeg på en sofa mens jeg gjennomfører dem, men det blir jo litt. På søndag, for eksempel, hadde jeg besøk av hele jentegjengen fra videregående. De var hjemme for påsken og da benyttet vi anledningen til å samles. Det var en helt fantastisk aften. Jeg storkoste meg! Farmor spurte om jeg var sliten og trøtt etterpå, og da svarte jeg "lykkelig trøtt". Ellers har jeg vært mye sammen med familien siden jeg kom hjem etter siste cellegift og i dag bærer det videre til mormor og morfar. Jeg må ha en agenda, ellers blir jeg gal av ventinga. Så får det heller være at jeg blir litt sliten. Men på tirsdag kjeftet kroppen litt på meg og gav meg feber, slik at jeg skulle roe meg ned. Den gjør det innimellom hvis det blir for mye. Det var ikke mye feber, bare en grad over normalen.

Jeg har egentlig ikke så mye å skrive akkurat nå. Men jeg er glad og ser framover! Og det er ikke så lite bare det.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Dejligt at humøret vender tilbage.
Glæder mig til ferie i Italien med dig!
Knus Maria

AK sa...

det er fint og godt å glede seg over små ting :)

Anette sa...

Fantastisk Anniken:D Det gleder oss å høre her oppe i Alta. Kos deg masse med sola og våren som kommer snikende og gir liv!
klem

Legg inn en kommentar