onsdag 2. juni 2010

Rehab

I morgen skal jeg på rehabilitering ved Landaasen Rehabiliteringssenter. Jeg gleder meg egentlig ganske mye. Siden jeg fikk friskmeldinga, har jeg liksom ikke fått funnet roen fordi jeg stadig har vært på farten. Nå ser jeg frem til å oppholde meg på ett sted over lengre tid og slappe skikkelig av. Det jeg gleder meg mest til er allikevel å begynne å trene. Jeg har vært fysisk aktiv så lenge jeg kan huske og har planer om å fortsette med det. Akkurat nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal begynne å trene opp kroppen min igjen, så det blir fint å kunne få litt veiledning. Det er tydelig at jeg må begynne i det små; i dag gikk jeg opp fire etasjer to ganger (med langt tidsrom mellom hver gang) og nå er jeg stiv som en pinne fra livet og ned. På en annen side er det nesten en liten bragd at jeg klarte å gå trappene i det hele tatt. For en stund siden hadde det vært uaktuelt. Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men lungetesten jeg tok i midten av mai viste at lungekapasiteten min har bedret seg fra 65 til 88 %.

Siden det er sent og jeg er trøtt (jeg blir faktisk trøtt om kveldene, jippi. Før var jeg bare sliten, men søvnløs), orker jeg ikke å skrive så mye mer. Dere kan lese mer om rehabiliteringsoppholdet her.

Ellers kan jeg nevne at jeg føler meg stadig i bedre form. Jeg kan ikke si at jeg merker noen endring fra dag til dag, men jeg merker det definitivt fra uke til uke. Til tross for dette finnes det ennå store hindre på veien og jeg er forberedt på at den kan bli lang. Selv om jeg har mer overskudd til å finne på ting, tar det fremdeles ganske fort slutt på kreftene. Jeg må dermed velge mine aktiviteter med omhu. Dessuten må jeg være forsiktig med å legge for mange planer, fordi tanken på en forpliktelse kan slite meg ut i like stor grad som selve gjennomførelsen. Det har noe med energifokuset og kvaliteten på hvilen i forkant å gjøre tror jeg. Planlegging tar enormt mye krefter og kommende aktiviteter må ofte nettopp det. Dessuten funker det dårlig å "skynde seg å hvile" før jeg skal på noe. Batteriene lades best hvis jeg kan hvile "bekymringsløst". Men at jeg er på bedringens vei og at jeg er ekstremt motivert for å bli helt fin igjen, må det ikke være noen tvil om. Derfor føles det fint å kunne dra på et rehabiliteringsopphold i morgen. Da føler jeg at jeg gjør noe helt konkret for å komme fortest mulig tilbake igjen, og det føles bra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar