mandag 21. mars 2011

Manglende rehabilitering blant kreftpasienter

Jeg vil gjerne dele en artikkel jeg fant i dag. Den handler om udekkede behov innen rehabilitering av kreftpasienter. Det er helt uforståelig at helsepersonell ikke informerer bedre om mulighetene pasienter etter endt kreftbehandling. Både leger og sykepleiere ved Radiumhospitalet mente at det ville være en kjempeide for meg å dra på rehabilitering, og at jeg ville få veldig mye ut av det. Men ideen måtte jeg komme på selv. Dette er en gjenganger for de fleste jeg har snakket med. Dessuten er rehabilitering av visse kreftgrupper helt fraværende. Selv har jeg vært megaheldig som har fått være med på rehabiliteringsprosjekter for min aldersgruppe. Det var jo bare ren flaks at disse tilbudene kom opp og stå akkurat når jeg trengte dem. Begge kommer til å forsvinne så snart pengestøtten tar slutt, men forhåpentligvis kan forskningsprosjektet jeg var med på på Hauglandssenteret føre til at nye midler blir innvilget. Jeg føler meg helt sikker på at resultatene av prosjektet kommer til å vise at rehabilitering fører til en raskere vei tilbake jobb og studier (eller hva man nå måtte ønske og drive med). Det bør være i alles interesse, ikke minst statens. De må snart forstå at det finnes store inntjeningsmuligheter på å investere i helsen til unge folk. Flere unge mennesker i arbeid betyr økte skatteinntekter til staten gjennom veldig mange år, og økte inntekter til staten kan omsettes til goder hele samfunnet kan dra nytte av. Nå merker jeg at beveger jeg meg inn på et tema vi lærer om i helseøkonomien; nemlig om man skal ta med "production gains" i beregninga når man fastsetter effekter av helserelaterte behandlinger. I dette tilfellet mener jeg gevinsten er så enorm at det vil gi et helt feil evalueringsgrunnlag å la være. Jeg vil samtidig understreke at jeg selvfølgelig mener at alle som har behov for det skal rehabiliteres, uavhengig av alder og sykdom. Dere kan lese artikkelen her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar