mandag 4. juli 2011

Endelig har jeg fått time

Avisene bugner av pasienthistorier for tiden, spesielt om kreftpasienter som har måttet vente for lenge på behandling og så har kreften spredd seg i mellomtiden. Nå er det jo ikke sikkert at jeg har kreft igjen, men muligheten er der, og derfor har det vært ganske ekkelt å ikke vite når jeg skal bli innkalt til biopsi. I forrige uke fikk jeg beskjed om at jeg var satt på vent. I dag ringte jeg på nytt, med et mål i bakhodet om å mase til jeg fikk noe konkret å forholde meg til. Og det fikk jeg: en dame fortalte meg at jeg hadde fått time til biopsi 4. august. Jeg nærmest ropte "HVA?" og sa at dette går jo ikke an. Bildene som viste at noe ikke er helt som det skal, ble tatt 7. juni. Da går det ikke an å vente i to måneder med å ta en biopsi!

Legen min ved Radiumhospitalet er en langt over gjennomsnittet oppegående mann som ordner opp i nesten hva det måtte være. Vanligvis kvier jeg meg litt for å ringe ham, for han er en ekstremt opptatt og viktig mann har jeg inntrykk av, og jeg ønsker vanligvis ikke å belemre ham med mine "bagateller" utenom avtalte timer, men nå hadde jeg absolutt ingen betenkninger. "Hva skjer?" var det første jeg spurte ham. Han sa han hadde hørt om timen 4. august, og han hadde også ment at det var uholdbart å vente så lenge. Dermed hadde han selv fikset det slik at jeg får time neste tirsdag, altså 12. juli. Mye bedre! Han sa at en av grunnene til at det drøyer sånn er at det visstnok er en ganske komplisert prosedyre jeg skal igjennom. Lymfeknutene ligger gjemt langt innimellom lag på lag med andre organer, og det blir visst en utfordring å klare å komme til. Derfor måtte han være sikker på at de beste folkene er på jobb den dagen dette skal gjennomføres. Jeg digger legen min altså. Han er den dyktigste legen jeg noensinne kommer til å møte, det er jeg sikker på. Ikke bare ordner han opp i ting, men han er også utrolig flink i møtet med pasienten. Jeg føler meg så trygg under hans oppsyn. Folk jeg har blitt kjent med innen "kreftverdenen" klager stadig på marerittliknende møter med legene sine, men min lege er bare helt fantastisk. Heldigvis! Det har ekstremt mye å si.
.

2 kommentarer:

Ida sa...

Bra jobba av både deg og legen. Krysser fingre for at de får gjort det de skal på den timen og at det ikke er noe skummelt inni der. Du ser jo så bra ut utenpå nå ;-) stor klem fra ida og gutta som ferierer på Tretten

Anniken sa...

Jah, hvis du leser neste innlegg ser du at det allerede er lagt nye planer. Så da får vi vente og se hva som skjer (igjen).

Håper dere koser dere på Tretten:)

Legg inn en kommentar