torsdag 7. juli 2011

Kontrabeskjed 1

Tirsdag dro Erlend og jeg nok en tur til nordmarka, og da fikk jeg nok en telefon fra legen min ved Radiumhospitalet. Han sa at legene som skulle utføre den CT-veiledede biopsien i neste uke, hadde fått kalde føtter. Risikoen for å stikke hull på lunge aorta er visst for stor, og hvis det først skjer må jeg hasteopereres for å forhindre at jeg blør ihjel. Ok, kanskje like greit å droppe det da. Så hva blir alternativet? Joda, min "favoritt": bronkoskopi. Ulempen med den metoden er at vevsbiten som blir klippet av (hvis de i det hele tatt finner fram til det aktuelle området med den metoden) er så liten. Så med mindre det bugner av kreft nedi der, vil det sannsynligvis bli en bomtur. Da må vi videre til neste punkt på programmet, som er full operasjon! Jeg aner ikke om det går an å gjøre en kikhullsoperasjon i det området, eller om de må åpne opp hele brystkassa mi. Det glemte jeg å spørre om. Jeg er ikke så veldig hypp på noen av delene, for jeg er redd narkosen skal sette meg tilbake på fatigue-skalaen. Jeg har snakket med flere som har opplevd det.

Så er spørsmålet: Når skal dette skje? Svaret er som vanlig at det er det ingen som vet. Nå venter vi i første omgang på at legen som har med bronkoskopien å gjøre skal komme tilbake fra ferie, og så har de sagt de skal kontakte meg etter det. I dag er det 1 mnd siden bildene ble tatt og jeg aner ikke fremdeles ikke når jeg skal få biopsi. Jeg kjenner at uvissheten begynner å tære på. Hva hvis det faktisk er kreft jeg har? Jo lengre jeg må vente, jo lengre vil en eventuell behandling ta, og jo mindre vil det være igjen av meg etterpå. Blæh, kjenner jeg er skikkelig lei hele greia. Nå vil jeg ha noe konkret å forholde meg til!

4 kommentarer:

Anonym sa...

Anniken, hvis "delt sorg er halv sorg", så har jeg veldig lyst at delte bekymringer blir til halve av dem. Føler at du har en tung last å bære nå. Tenker mye på deg. Nastja.

Silje sa...

Støtter Nastja sitt innlegg! Dette er kjipt og jeg tenker masse på deg! Uvissheten er den verste. Håper neste uke blir en god uke!!! Klem Silje

Anonym sa...

Hei Anniken.
Tenker masse på deg nå,og ber for deg.Håper dette går den rette veien,og at du er frisk.Gratulerer med 25.årsdagen i dag 8.juli. Hilsen Anne Karin.

Anniken sa...

Takk for fine kommentarer og bursdagshilsen:) Bloggen er faktisk en måte å lette mine egne bekymringer på, i tillegg til å holde folk oppdatert selvfølgelig.

Legg inn en kommentar