tirsdag 30. august 2011

Blogg makeover, del 1: Fjellet

Som dere ser holder jeg på å gi bloggen min en makeover. Fjellet i bakgrunnen er inspirert av innlegget jeg skrev på 1-års dagen min som kreftfri (dvs jeg trodde iallefall jeg var kreftfri på det tidspunktet, men kanskje hadde ulumskheten begynt å røre på seg inni meg allerede da). Her er det jeg skrev som danner grunnlaget for valget av bildet:


Jeg var overhodet ikke forberedt på hvor langdryg oppbygginga av kroppen skulle bli. Sånn som det ser ut nå så var cellegiftbehandlinga bare halve jobben, mens jeg trodde at det skulle være hele. Tenk deg å tro at man har nådd toppen av Mount Everest, bare for å oppdage at det ligger et uvisst antall høydemetere gjemt bak skyene. Det skal en del mentale omstillinger til før man klarer å klatre videre da. Selv erfarte jeg at jeg ikke klarte å karre meg videre før jeg erkjente at jeg hadde gått på en smell. Først da begynte ting å skje.

Og så gikk jeg jammen meg på en smell igjen! Jeg trodde jeg hadde nådd toppen tidlig i sommer, da absolutt alt jeg drømte om bare ordnet seg for meg. Så kom tilbakefallet og nok en gang befinner det seg en enorm mengde ubestegede høydemetre gjemt bak skyene, som ufrivillig må klatres. Er det nå uttrykket "ett skritt av gangen" passer godt inn? I sangen er det gøy på landet, men jeg kan ikke si at stemningen er like god på fjellet mitt. Allikevel klatrer jeg. Jeg tror ikke jeg tenker så mye, jeg bare klatrer. Kroppen skriker etter pause fra denne turen som gjør den så uendelig sliten, mens hjernen iherdig forsøker å fokusere på den fine utsikten. Fjellet i bakgrunnen blir stående til jeg er kreftfri. Da får toppen jammen være nådd!

Ellers vil det komme nye utforminger og funksjoner på bloggen litt etterhvert. Jeg har allerede lagt ut en duppedings på høyre side i bloggen, hvor dere kan skrive inn mailadressen deres og få tilsendt en mail hver gang jeg poster et nytt innlegg. Jeg tenker blant annet også på å gjøre bloggen mer oversiktlig, og kanskje blogge litt mer "on-the-go" gjennom mobilen. Kan se for meg at det vil være litt enklere når jeg ligger sliten på sykehuset, enn å gå og huske på alt jeg vil skrive om og så sette meg ned foran pc'en når jeg kommer hjem. Men vi får se hvordan det blir. Følg med!


6 kommentarer:

LoveAndLight sa...

Kjempe flott innlegg vennen min...du er så utrolig flink til å skrive at ordene dine blir til bilder. Det er en gave du har der.

Veldig glad for at du har laget sånn mailingliste greie..har bloggen din som en av åpningssidene mine, men bra å få på mail og når jeg ikke er på min pc :)

Så ta vare på deg selv engelen min! Utrolig glad i deg. KLem

Anonym sa...

Fin blogg,og veldig rørende, illustrerende bloggdesign. Vi to kjenner ikke hverandre, men jeg fant bloggen din i den perioden av livet da jeg behøvde styrke for å være "medklatrer" for Line (dattera mi) da hun klatret i Mount Hodgkin. Du skriver så dønn ærlig, så sårbart, men samtidig så optimistisk. Det er så sant at kreftbehandlinga er bare halve jobben. Jeg vil vel si at det som kom etterpå, var så uventet og så vondt; at det er kanskje grunnen til den smellen som ihvfall Line opplevde. Jeg håper og tror at du vil takle denne runden bedre, fordi du vet hva du kan forvente framover. Du VET at her nytter det ikke å la annet enn hver dag gi av sitt beste. Jeg skal være din supporter og medklatrer her på bloggen, og jeg tenker på deg masse! Du var en medklatrer for meg og Line i fjor, vet du, da vi leste bloggen din og fikk trøst gjennom den. Kristin-klem.

Anonym sa...

Ka farsken, bloggen går hightec! Cool! Du vet jeg heier på deg :) Og en annen god ting er at jeg har brattkort. Det betyr at jeg kan sikre de som klatrer slik at de kommer seg trygt til topps :)

K.

Anniken sa...

C: Takk for fine ord:) Tror det er noe galt med mailingfunksjonen, for det virker ikke som om den gjør jobben sin. Skal prøve å få fikset det. Håper du er vel framme:)

Kristin: Jeg blir utrolig rørt over det du skriver. Takk for all støtte du viser, selv om dere selv er i en vanskelig situasjon. Jeg setter utrolig stor pris på "medklatrere". Er vondt å høre at datteren din har gått på en smell, men om det er noen trøst, så blir det aller mest sannsynlig mye bedre med tiden. Men ja, jeg vet hvor ufattelig kjedelig det er å vente på at den tiden skal komme. Ønsker dere alt godt fremover og håper at hun snart blir i form igjen.

Det kan forresten hende jeg låner uttrykket "Mount Hodgkin" i et senere blogginnlegg, hvis det er greit:)

K: Nå har jeg både medklatrer og sikring! Da må det jo bare gå bra!

Ja, tenkte bloggen kunne trenge en fornyelse. Er ikke bra å bli stuck i gamle mønstre. Ringer deg snart, er bare litt mye som skjer akkurat nå. Blir sikkert til helga. Peace out

Anonym sa...

Hei Anniken! Hørte en sang av Sissel Kyrkjebø. Synes at den passer til din livsposisjon nå. Nastja.

Se over fjellet
søk tid og sted
let i ord og tanker
til du finner fred.

Se over fjellet
se bak hver sky
åpner alle strengsler
føl hver dag er ny

Den veien du går
krever alt du kan gi
aldri tvil på din drøm
gjennom hele ditt liv.

Se over fjellet
vis ærlighet
da vil alle veier
nå din kjærlighet

Den veien du går krever alt du kan gi
aldri tvil på din drøm gjennom hele ditt liv.

Se over fjellet
vis ærlighet
da vil alle veier
nå din kjærlighet

Anniken sa...

Det var en veldig fin tekst! Jeg skal søke opp sangen og høre på den også. Takk Nastja

Legg inn en kommentar