tirsdag 16. august 2011

Fakta og ønsker

Det har gått opp for meg at jeg har tatt veldig lite hensyn til nye følgere av bloggen. Jeg har uten videre forklaring lagt ut om blodverdier og annen informasjon som ble grundig forklart ved forrige behandling, men som kanskje kunne ha trengt en oppfriskning nå. Kanskje det hadde vært kjekt for alle og ikke bare for nye lesere.

Her er hvordan min hverdag ser ut i de "innledende" rundene (dvs de 4 første cellegiftene):
- Jeg får cellegift 4 dager i strekk hver 3. uke.
- Mellom hver runde med cellegift må jeg reise til Radiumhospitalet 2-3 ganger i uka for å ta blodprøver og en generell sjekk av kroppen (feber, blodtrykk, hovne lymfeknuter osv).

Hva måles ved blodprøvene?
- Blodplateverdier. Blodplatene er viktige for blodets evne til å levre seg og stanse blødninger. Lave verdier gjør at blodet levrer seg dårlig og man får f.eks. lettere blåmerker, tannkjøttet kan blø under tannpuss eller man begynner veldig lett å blø neseblod. Ved veldig lave verdier kan man få alvorlige indre blødninger. Vanlige verdier er på 150 - 400. Ligger de under 15 får man blodoverføring for å redusere blødningsfaren.

- Hvite blodlegemer. De hvite blodlegemene er kroppens indre immunforsvar (i motsetning til det ytre som består av hud, slimhinner og andre organer). I mitt tilfelle er legene mest opptatt av verdiene på en del av de hvite blodlegemene som kalles for nøytrofile granulocytter. Jeg vet ikke helt hvorfor det, eller akkurat hva som er funksjonen til disse, men jeg vet at når de nøytrofile er lave, har jeg dårlig immunforsvar og må være veldig påpasselig med ikke å pådra meg en infeksjon. Normalverdier på de nøytrofile er ca mellom 3,5 - 6.

- Blodprosenten. De røde blodcellene transporterer oksygen fra lungene rundt i kroppen slik at alle organer får tilstrekkelig med oksygen. Blodprosenten, eller hemoglobin som det heter, er den oksygenbærende delen av de røde blodcellene. Mennesket er avhengig av disse for å ta opp og bruke oksygenet vi puster hensiktsmessig. For lav blodprosent (mindre enn 12) fører til blodmangel eller anemi. Det kjennetegnes ved at man blir blek og slapp, siden kroppens tilgang til oksygen er redusert. Ved svært lav blodprosent (ca 7,5) kan blodoverføring være aktuelt.

- CRP. Står for C-reaktivt protein og brukes som et mål på betennelse i kroppen. Det skal normalt sett være under 5. Er det over, er det grunn til å mistenke at man har en infeksjon.

Jeg har med vilje ikke tatt med betegnelsene til de forskjellige verdiene. Jeg har aldri fått opplyst om vi snakker g/dl eller antall/mikroliter, så siden jeg rett og slett ikke orker å bry med med å finne ut av det, får du gjøre det selv hvis du er spesielt interessert. Det jeg har skrevet her er en kombinasjon av informasjon jeg har fått av legen og fakta jeg har funnet på nhi.no. Jeg kan ikke garantere at alle detaljer som står her er korrekte, jeg har kun skrevet ut i fra hvordan jeg har forstått ting. Så hvis du selv går igjennom en kreftbehandling, vil jeg anbefale å dobbeltsjekke informasjonen du har funnet her med legen din.

I forrige uke, da verdiene mine nådde bunnen, var blodplatene på 35, blodprosenten på 10,7 og de nøytrofile på 0,1. CRP'en viste 50, noe som kunne stemme med feberen jeg slet med. På mandag var blodplatene på 75, blodprosenten ca den samme som siste gang og de nøytrofile på 12! 12 er helt sykt mye, og ikke nødvendigvis så bra. Det vil si at de hvite blodlegemene går bananas, noe som kan tyde på infeksjon. Men siden jeg følte meg fin i form, konkluderte legene med at det måtte være den immun-boostende sprøyta jeg satte rett etter kur som gjorde det. Forhåpentligvis vil det stabilisere seg innen fredag. Da skal jeg ta nye blodprøver, operere inn et kateter (noe a la den VAP'en jeg hadde sist gang) og kanskje trekke visdomstanna mi.

Nå ble det mye kjedelig faktapreik her! La oss heller pense inn på hva som har skjedd i det siste. Håret er borte, noe jeg har brukt ca et halvt sekund på å dvele ved, så derfor gidder jeg ikke å bruke noe særlig plass på det her heller. Viktigst av alt er at jeg føler meg i god form! Nå drar jeg ut på cafe, handleturer, og lengre gåturer. Med andre ord ser jeg ikke like mye til sofaen. Det er så ufattelig deilig! I morgen er det nytt treff med Ungdomsgruppa i Kreftforeningen. Selv om jeg ikke lenger klarer å være med som leder, gleder jeg meg veldig til å være med uansett. Blir hyggelig å treffe igjen de andre.

I forrige innlegg skrev jeg at jeg hadde planer og ønsker fremover, og at jeg gjerne ville involvere dere i de. Planen er helt enkelt (og akk så vanskelig) å fokusere på her og nå. Nå er jeg inne i en kjempefin uke, og den skal ikke ødelegges ved å grue meg til neste uke. Det blir nok vanskeligere og vanskeligere etterhvert som det nærmer seg, men foreløpig går det greit. Jeg skal heller ikke tenke for mye på stamcelletransplantasjonen. Den får ikke fokus før de innledende rundene er ferdig. Det blir iallefall vanskelig, for den delen av behandlinga er så voldsom, og inviterer dermed lett til katastrofetenkning. Men jeg skal prøve så godt jeg kan å la være. Jeg har også begynt å skrive ned tre ting hver kveld som jeg er takknemlig for (legg merke til at jeg bruker ordet "takknemlig" istedet for "glad"). Selv om jeg noen dager kommer til å ha det helt pyton, tror jeg at jeg alltid skal klare å finne tre ting. Det kan forhåpentligvis hjelpe meg fra å drukne i selvmedlidenhetshengemyra, en skjebne jeg er meget lite interessert i.

En annen del av planen er å hjelpe cellegiften så godt jeg kan med å gjøre jobben sin. Det er godt dokumentert at en halvtimes gåtur seks dager i uka har god effekt, både på behandling og bivirkninger. Etter å ha gått tur så og si hver dag i snart to år nå, må jeg vel kunne si at jeg har den delen godt implementert. En annen ting som ser ut til å kunne hjelpe, er et godt kosthold. Jeg har ikke kapasitet til å forklare alt jeg vet rundt kosthold i forhold til kreft akkurat nå, og viser dermed til nettsidene www.anticancerbook.com og www.fuckcancer.dk. Disse nettstedene er en direkte forlengelse av to bøker jeg anbefaler dere på det sterkeste å lese. Så til alle dere som er under kreftbehandling og vil hjelpe cellegiften med å gjøre jobben sin, til alle dere som vil gjøre det dere kan for å forhindre tilbakefall, og til alle dere som vil forebygge kreft (som jo ligger latent i oss alle): les "Kreft og terrenget ditt" av David Servan-Schreiber og "Mat mot kreft" av Richard Beliveau. Dette er ikke gjennomsnittlige synsere som "føler" at sånn kan du gjøre, men medisinske forskere som har fått opp øynene sine. Mitt kosthold består nå av en haug med frukt, bær og grønt, grove kornprodukter, grønn te, og minimalt med sukker og hvitt mel. Under forrige behandling spiste jeg det som falt meg inn, og jeg følte meg generelt fylt opp av dritt gjennom hele perioden. Nå føler jeg meg relativt fresh innvendig, til tross for at jeg er full av gift. Men viktigst av alt: all den sunne maten skaper et vanskelig miljø i kroppen for kreften å leve i. Åh, jeg kunne skrevet side opp og side ned om dette, men det får bli når jeg er frisk og oppegående igjen. Inntil da: les bøkene!

Jeg hadde tenkt til å oppfordre venner og familie til å komme og besøke meg, sånn at jeg ikke blir liggende her alene nå når Erlend har begynt å jobbe igjen. Men i dag er første dagen jeg er alene en hel dag siden jeg startet behandlingen, så dere har tydeligvis tatt initiativet selv, noe jeg setter SÅ stor pris på. Jeg håper virkelig vi kan fortsette å treffes gjennom hele behandlinga, selv om jeg nok ikke alltid vil klare å holde samtalen gående i timesvis. Men vi kan jo f.eks. se film sammen. Ellers så håper jeg uansett at dere stikker innom når dere er i nærheten, bare sånn for å si hei. Jeg ligger her jeg, klar til å ta dere imot. Sist gang var jeg ganske mye alene, siden jeg bodde hjemme når nesten alle vennene min studerte i andre byer, og det vil jeg ikke denne gangen. Men foreløpig ser ikke det ut til å bli noe problem i det hele tatt:)

I tillegg til å stikke innom og si hallo, har jeg et annet ønske også til dere. Mitt liv handler bare om kreft for tiden, og det hadde vært deilig å bli dratt litt mer ut av den bobla. Jeg ønsker dermed at de av dere som har lyst innimellom sender meg mail, melding eller ringer og forteller om den kjekke gutten du traff i helga, om den flotte ferieturen du har vært på eller om hvor mye stress det er på jobb for tiden. Hold meg oppdatert på livene deres, da blir jeg glad:)

Nå har jeg vært veldig rett fram og kanskje litt freidig i forhold til hva jeg ønsker av dere, men jeg vet at det kan være vanskelig å vite hvordan man skal forholde seg når noen går igjennom en tøff periode. Dermed sier jeg bare rett ut hvordan jeg ønsker å ha det, så regner jeg med at dere handler akkurat sånn som det føles naturlig for dere ut i fra det. For noen av dere vil det bety å stikke innom eller ringe og si hallo. For andre betyr det å holde seg i bakgrunnen. Jeg har full respekt for at alle gjør ting på sin måte. Jeg er bare så uendelig glad for at jeg har dere:)

2 kommentarer:

Anonym sa...

Her snakker vi langt innlegg, noe som jeg tar som et tegn på at kroppen og hodet er "med", Nice! Bruksanvisninger på tiden fremover er fint! Greit å vite hva DU ønsker, folk er jo så forskjellige :) På mandag var det forresten den velkjente grillfesten i Alta ;)

Peace out. K

Anniken sa...

Hehe, ja innlegget ble i overkant langt, men jeg hadde visst mye på hjertet. Formen er iallefall god! Åh, grillfesten i Alta ja. Sukk. Det er gode minner det. Vet du at den dagen du skrev denne kommentaren var det 2 år siden vi møtte våre respektive kjære? Vi feiret med fjortis-stilledans på stuegulvet, haha.

Legg inn en kommentar