onsdag 10. august 2011

Ingen spredning!

Yessss! Jeg har ingen spredning til beinmargen. For en lettelse! Det øker sjansene mine til å bli helt kreftfri betraktelig. Nå slipper jeg dessuten å måtte ta ny beinmargsprøve senere, for å sjekke om den var blitt kreftfri av de innledende cellegiftrundene. Det måtte den ha vært for at de skulle ha startet høydosebehandlinga. Dermed har jeg et stort bekymringsmoment mindre.

Var på Radium og tok blodprøver i går. Blodprosenten var fin, blodplatene akseptable, men de hvite blodlegemene var veldig lave. De neutrofile, som er en del av de hvite blodlegemene og immunforsvaret, lå på 0,1. Det er altså hakket før immunforsvaret mitt er på 0. Jeg ble litt overrasket over det, for jeg trodde ikke det skulle bli så nedkjørt så fort. I tillegg tok jeg en sprøyte på fredag som skulle booste immunforsvaret mitt (tror den het neulasta). Lurer på om jeg hadde hatt noe beskyttelse i kroppen overhodet hvis ikke jeg hadde tatt den. Jeg har en visdomstann som plutselig har begynt å trøble de siste dagene. Tror det skyldes det lave immunforsvaret mitt. Hele den ene innsiden av munnen min er hoven og vond. og det er umulig å tygge på den siden. Legen var i tvil om hun skulle sette meg på antibiotika først som sist, men valgte til slutt å vente. Jeg dro dermed hjem med beskjed om å holde meg hjemme og unna folk. Hun forberedte meg også på at sannsynligheten for infeksjon var ganske stor (med påfølgende innleggelse, antibiotikabehandling og dermed allerede en forsinkelse i behandlingsopplegget). I dag har feberen drevet og luret rett under den magiske grensen på 38 grader. Måler jeg det to ganger, må jeg rett til sykehuset. Heldigvis har den ikke bikket enda, og jeg håper inderlig jeg slipper unna. Infeksjon under første cellegiftkur ville virkelig ha vært en nedtur. Nå ligger jeg bare hjemme, slapper av, og skjemmer meg bort slik at kroppen skal være mest mulig fornøyd (vet ikke om det har noe å si, men jeg innbiller meg iallefall det).

Ja dere, nå er vi i gang. Formen har vært veldig varierende. Noen dager har vært tunge som bly, mens andre har vært relativt greie. Jeg ser en tendens til at jeg er i bedre form om kvelden enn om dagen. Det er uansett litt nedtur å merke fatiguen ta overhånd over hverdagen igjen. Men denne gangen vet jeg mer hva jeg går til, så det er lettere å akseptere at det vil være sånn en god stund framover nå. Jeg snakket med psykiatrisk sykepleier i går, for å lette hjertet mitt litt og legge en strategi for tiden som kommer. Det var veldig fint og jeg føler jeg fikk mye ut av det. Jeg tror også det virket forebyggende, for dette er uten tvil en stor belastning, både psykisk og fysisk. Når det er sagt, vil jeg understreke at jeg syns at jeg akkurat nå, under omstendighetene, har det bra. Jeg føler at jeg klarer å holde motet oppe, og det er jeg enormt takknemlig for.

Nå orker jeg faktisk ikke å skrive noe særlig mer. Håper bare jeg slipper infeksjon og får en fin tid før neste behandling.

2 kommentarer:

Maria sa...

Dejligt at høre at det IKKE er i benmarven!
Knus og tag den med ro, så du forhåbentlig kan undgå infektion :-)

Anniken sa...

Ja det var virkelig en herlig nyhet, og jeg berget akkurat unna infeksjon. Så nu går alt så meget bedre:)

Legg inn en kommentar