søndag 18. september 2011

3 down, 1 to go!

Jeg er ferdig med runde nummer 3 av 4 (før den store finalen)! Jeg kommer nesten ikke over hvor deilig det kjennes å kunne si det. Samtidig begynner det å dra seg til. Siste dagen på sykehuset ble jeg plutselig skikkelig dårlig, og for første gang i min cellegifthistorie ble jeg bekymret for om jeg måtte kaste opp. Jeg gjorde heldigvis ikke det, men nå er jeg tydeligvis kommet dithen at det kan skje. Dessuten er jeg rimelig klein den første helga etter cellegift. Jeg orker virkelig ingenting. På fredag stod jeg på kjøkkenet og lagde litt mat i maks 5 minutter, og det var nok til at jeg ble skikkelig svimmel og følte at jeg ikke fikk puste. Vi kan jo si det sånn at sofaen og jeg har tilbragt mye tid sammen i helgen. Nå er heldigvis de verste plagene over, og det går sakte men sikkert oppover.

Effekten av behandlinga mi skal evalueres før neste kur. Den 27. og 28. skal jeg ta bilder for å se om cellegiften har virket. Svulstene skal helst ha krympet med minst 50 % for at de fortsetter opplegget. Hvis ikke det har skjedd, må de sette meg over på en annen type kur. Jeg har inntrykk av at det ikke er så bra, for da er kreften ekstra vanskelig å få has på, så vi satser på at det ikke blir sånn. Jeg har uansett en god feeling og tror kreften gjør retrett. Innimellom gir jeg kroppen min kommandoer: "Kom igjen, beinmarg, produser hvite blodceller nå" eller "gå til angrep på kreften, den skal utryddes". Jeg tror faktisk det har noe for seg.

Jeg ser på kreften som et fremmedlegeme, selv om det faktisk er min egen kropp som har produsert den. Uansett må man vel si at jeg og kreften for øyeblikket går hånd i hånd. Det er utfordrende å skulle dele livet og hverdagen med en ting man misliker så sterkt. Men jeg føler at ved å ikke sette så høye krav til meg selv, klarer jeg å opprettholde et visst nivå på livskvaliteten min. I dag, for eksempel, har jeg hatt ett mål: å dusje. Det har jeg klart, så nå er jeg veldig fornøyd med meg selv, og kan dermed se på Dexter resten av dagen med god samvittighet. Små mål og store belønninger er et system som fungerer veldig godt for meg nå. Det gjør at situasjonen jeg ufrivillig befinner meg i mestres ganske bra- inntil videre iallefall.

1 kommentar:

Silje sa...

En stor klem til deg! Dette går veien=) Små mål, store belønninger er jeg veldig fan av! Håper du får noen fine dager før du går løs på innspurten!

Legg inn en kommentar