fredag 9. september 2011

Min hverdag som pasient/dagdriver/livsnyter

Hva gjør man som pasient/dagdriver/livsnyter når en ikke er i stand til å gjøre de "vanlige" tingene, som å jobbe eller studere? Under forrige behandling kjedet jeg meg mye, samtidig som det føltes som om tiden nesten stod stille. Denne gangen går det av en eller annen grunn veldig mye bedre. I dette innlegget har jeg tenkt til å gi dere et innblikk i hverdagen min utenom sykehuset.

Nå som jeg ikke får gjort noe voldsomt samfunnsnyttig, kan det jo som pasient/dagdriver/livsnyter være like greit å pleie egne interesser. "Skaff deg en hobby" er en gjenganger jeg ofte får høre. Du leser på den nå!

Rosie og jeg er på nett


De dagene hvor jeg er relativt oppegående og ikke kvalm, bruker jeg som livsnyter en god del tid på å lage mat. Det er helt forferdelig å ikke eie matlyst, så de dagene jeg faktisk vil spise, sørger jeg for å få i meg god og innbydende (men fremdeles sunn og næringsrik) mat. Her er ett av mine favorittmellommåltider:

Fruktsalat med mørk sjokolade, nam nam


Til nå har vi bare hatt NRK hjemme hos oss, men som dagdriver var jeg nødt til å oppgradere kanalpakken:
Bye bye Derrick, hello Oprah!


Som livsnyter og pasient går jeg jo mye tur. Men som jeg skrev i et tidligere innlegg, trener jeg også to ganger uken i "Pustehullet" på Ullevål sammen med andre unge kreftpasienter. Det er et kjærkomment avbrekk i hverdagen, og jeg gleder meg til hver gang jeg skal dit:
Jeg hadde tydeligvis polert skallen min best den dagen


Ellers har jeg ganske mye besøk, og det setter jeg som pasient/dagdriver/livsnyter veldig stor pris på. Men innimellom alle slagene må jeg, som pasient, hvile:
Min BFF for tiden: sofaen!



Utenom turgåing, trening, matlaging, blogging, TV-titting, besøk og hvile er det bare tid til en ting til:
Kjærleiken!


Så tro det eller ei, men jeg rekker faktisk ikke å kjede meg. Enten er jeg så sliten at det bare er godt å hvile, eller så er jeg så oppegående at jeg sysselsetter meg selv. Og da bare raser tiden avgårde (heldigvis):

August forsvant som et knips. Forhåpentligvis blir resten av året også overstått i en fei.

5 kommentarer:

Kate sa...

Nice post and photos! I often tell people that being a cancer patient is a full time job. No time to rest - just get better. :)

Silje sa...

Fin-fin oppsummering av dagene, Anniken=) Sjokkolade på fruktsalat må jeg bare prøve! At jeg ikke har tenkt på det før?? Så kjempegodt ut! Og så liker jeg å se at du legger dagene bak deg. For hver dag som går blir kroppen din litt friskere! Det blir jeg GLAD for å tenke på =)=)=)

Anniken sa...

Kate: Yes, it really is a full time job. Can you believe the people actually who work while they're doing this? I don't understand how it's possible.

Silje: Ja, jeg liker også tanken på at for hver dag som går er jeg litt nærmere en kreftfri tilværelse. Mens jeg får cellegift prøver jeg også å tenke at det er medisin som renner inn i kroppen min, og ikke gift. Det er litt vanskeligere, men det hjelper litt når jeg får det til:)

nina aune sa...

Flott blogg du har, skal følge deg videre;)
Den fruktsalaten så veldig god ut.
Kjemp med nebb og lør, dette klarer du:)

Anniken sa...

Takk for det! Så hyggelig at du blir med på veien videre, Nina:)

Legg inn en kommentar