onsdag 21. september 2011

På sykehuset

Her er noen bilder fra da jeg var innlagt på sykehuset og fikk 3. kur:

Her ligger jeg og venter på å bli koblet til cellegiften. Jeg gruer meg ganske mye. Heldigvis har jeg fått alenerom. Det er skikkelig deilig.




Her ser dere HemoStar kateteret jeg har operert inn. Jeg drasser alltid med meg alt som stikker ut fra kroppen min på bildet (bortsett fra sprøyta sykepleieren har i hånda, naturligvis). Maria and the Diamonds synger "Guess what, I'm not a robot". Noen ganger føles det litt sånn for meg når jeg går rundt med dette her.




En av Radiumhospitalets engler klargjør for tilkobling av cellegift. På dette tidspunktet prøver jeg alltid å tenke at "nå skal jeg få medsin som gjør meg frisk", men egentlig har jeg bare lyst til å ta cellegiftposen og skylle den i dass.


Jeg er tilkoblet ca seks timer hver dag. Erlend og jeg pleier ofte å spille en sjakk for å få tiden til å gå. På dette bildet kan dere se at hvitt har vunnet. Jeg trenger vel ikke å poengtere hvem som spiller hvitt;) Vi har også en sammenlagtturnering gående. Jeg trenger vel ikke å understreke hvem som leder den heller....




Dagens tur utgår ikke selv om jeg får cellegift. Jeg er ikke tilkoblet hele døgnet, så jeg får noen pauser innimellom til å gjøre hva jeg vil. Før gikk jeg langs ringveien, men nå har jeg funnet en fin sti innover Mærradalen. Den er mye mindre bråkete og langt hyggeligere. Disse turene er balsam for sjelen.



Mmmm, sykehusmat. Bah! Jeg kjenner jeg får brekningsfornemmelser bare av å se på dette bildet her. En dag fikk vi servert pølser til kveldsmat. Pølser! Seriøst? Det var nesten så jeg måtte be om neseklype for å klare å være på avdelingen  (nå skal det nevnes at jeg ikke veldig glad i pølser i utgangspunktet).




Godt at Erlend bringer litt freshere mat innimellom




Restene etter kveldscocktailen med kjemiske virkemidler. På de verste dagene tar jeg over 20 tabletter. Jeg vet dette er lite i forhold til hva mange andre tar, men for meg er det grusomt. Jeg skal ta meg en skikkelig detox når jeg er ferdig med dette her!




Utsikten fra vinduet mitt. Har dere tenkt over hvor grønn hovedstad vi har? (Litt vanskelig å se på bildet, beklageligvis) Ofte pleier jeg bare å ligge og se ut av vinduet og fundere på alt mellom himmel og jord. Tida går faktisk ganske fort da også.
 

Nei, det å være innlagt på sykehus er ikke så mye å rope hurra for, men dagene går nå unna på et vis. Nå er det heldigvis to lange og deilige uker til neste gang.



5 kommentarer:

Siri sa...

Hei Anniken!

Jeg følte jeg bare måtte kommentere det matbilde ditt. Tenker ikke sykehusene på at mat også er medisin? Min erfaring med Radiumhospitalet (og i og for seg andre sykehus) er at de serverer nokså udelikat mat og som har som formål og være mest mulig lett-spydd. Og den middagen du har tatt bilde av, ser ut til å være av det slaget. Huff, burde vært ulovlig.

Kontinuelig "Heia Anniken"-klubb samt "Heia Anniken"-bølgen fra sofaen her hos meg, og alle gode vibber sendes i din retning! :D

Klem, Siri

LoveAndLight sa...

Hei vennen min...Fint å lese hvordan du har det...og da mener jeg ikke at det er fint hvordan du har de.t..men føles "godt" å være oppdatert når jeg er så langt unna. Du er så utrolig flink til å skrive..uffattelig nesten...burde bli forfatter du! Det du skriver leser jeg ikke bare, men jeg føler det og! Heier på deg! Men det vet du jo..

Og jaaaaa vet jo hvem som leder..er jo deg brainiack..eller? :) Du hadde ihvertfall slått meg ned i støvlene.

Haha pøøøølser mest funny kommentaren ever da...hadde likt å sett bilde av utrykket ditt da de kom trillende inn...uff!

Snakkes snart..
Klemmer i fleng Cathrine

Maria sa...

Har du overvejet muligheden for at Erlend lader dig vinde fordi du er syg og samtidig en dårlig taber ;-)

Knus Maria

Anonym sa...

Pølser, bring it on! ;)

K.

Anniken sa...

Siri: Ja, maten som serveres er bare hinsides udelikat. Når jeg en gang blir helseøkonom skal jeg ta en kamp for fresh og god mat på sykehusene. Jeg kan iallefall drømme om at jeg kommer til å få gjennomslag. Heiarop mottatt og med glede registrert i motivasjonslageret mitt:)

Cathrine: Takk for fine ord. Og takk for at du ringte her om dagen (selv om jeg nesten ikke husker noe av samtalen, var ganske pumpet på det tidspunktet). Men gleder meg skikkelig til å se deg igjen!!! Det blir kos:)

Maria: Nei, det tror jeg absolutt overhodet ikke på noen måte har noe med saken å gjøre;)

K: Herved dedikerer jeg en sang fra meg til deg. Den går sånn (har lært den av Erlend): "Får itj æ pøls, så hoppe æ i ælva". Ja, det var det jeg husket egentlig. Jeg dedikerer den forresten til Hjalle også i samme slengen.

Legg inn en kommentar