onsdag 12. oktober 2011

4 down!

Dette innlegget er et lite jubileumsinnlegg; det er nemlig innlegg nr 100! Tenk at jeg har satt meg ned foran dataen og skrevet om denne berg- og dalbaneturen 100 ganger. Det føles som en laaaang reise. Da jeg nylig var innlagt på Radiumhospitalet, bodde jeg en av dagene på rom med ei ung jente og hennes bekymrede mor. Dattera hadde nettopp fått påvist Hodgkins og skulle snart starte med ABVD-kurer. Jeg får så vondt når sånne nye tilfeller dukker opp. Usikkerheten, uvitheten, sårbarheten. På samme måte som jeg kjenner et vemodig stikk i hjertet når jeg ser "nybegynnere", kjenner nok de det samme stikket når de ser meg, hårløs og drassede rundt på cellegiftstativet. Jeg ser for meg at jeg er en de frykter, en de absolutt ikke vil bli. Jeg turte ikke å si noe til dem. "Hei, jeg heter Anniken og har gått igjennom det samme dattera deres skal igjennom nå. Ja, by the way, den behandlinga funket ikke, så nå skal jeg snart ta en stamcelletransplantasjon, den tøffeste behandlinga en kreftpasient kan utsettes for". Nei, det var nok best å tie. Noe hun jenta kanskje ikke visste da, men som hun helt sikkert har fått med seg nå, er at hun aller mest sannsynlig kommer til å bli frisk av første behandlingsrunde. Og godt er det!

Nei dere, jeg er en old lady innenfor kreftgamet å regne. Jeg blir vel til slutt et Hodgkinsorakel. "Ask me and I shall give you answers" (med sånn gammel knirkestemme, hehe). Dessverre er disse 100 innleggene bare begynnelsen. Jeg har fremdeles en lang vei igjen før jeg kan ta fatt på noe som kalles et tilnærmet normalt liv. Heldigvis kortes den veien ned med tre uker, for jeg slipper å ta en ekstra forkur. Legene konkluderte med at gevinsten ville være minimal i forhold til den ekstra belastningen det ville ha vært. Dermed kan jeg si 4 down, 0 to go! Nå venter den store finalen. Mer om den kommer etterhvert.

1 kommentar:

Yenny O Capricorn sa...

Du er tøff! Beundrer deg veldig. Gleder meg til å lese de neste 100 innleggene :)

Legg inn en kommentar