søndag 23. oktober 2011

Klarert for høydose

Nå er jeg ferdig høstet og klarert for høydose. Nesten alle testene gikk bra. Kroppen er i god form, bortsett fra lungene. De har blitt litt svekket av behandlinga, men det var så lite at det var visst ikke noe å bry seg om. Stamcellehøstinga kom litt sent i gang. Jeg skulle egentlig ha gjort det på tirsdag, men da hadde ikke benmargen begynt å produsere stamceller enda. Dermed måtte vi vente til onsdagen. Til gjengjeld produserte den noe voldsomt da den først satte i gang. For å få høstet nok stamceller måtte de få ut minst 2 millioner stamceller per kilo kroppsvekt. Hos meg fikk de ut 6 millioner stamceller per kilo kroppsvekt, så det var ikke verst.

Alt blodet mitt ble sendt igjennom maskinen til høyre 3 ganger, hvor det ble "renset" for stamceller. Det var hverken vondt eller ubehagelig, men veldig fascinerende.

Da jeg ble innlagt på avdelinga på mandag, forsvant matlysten med det samme. Jeg slet også med å klare å få i meg nok væske. Kroppen min begynte å oppføre seg som om jeg var koblet til cellegift, selv om jeg ikke var det. Det er helt utrolig hvordan assosiasjoner kan påvirke kropp og sinn. Til slutt ble jeg ganske bekymret. Høydosen er rett rundt hjørnet, og det føles viktig å spise godt og bygge opp kroppen, ikke å bryte den ned. Jeg spurte om jeg fikk lov til å spise måltidene mine på pasienthotellet, slik at jeg i det hele tatt skulle få i meg mat, men det endte med at jeg ble overført dit. Det var bare helt fantastisk! Jeg var innstilt på en uke med anspente skuldre, lite mat, og ekstremt lite søvn på avdelinga. Istedet fikk jeg mitt eget, flotte enerom og hauger med deilige måltider på pasienthotellet, som jeg bare kunne fråtse i. Og det gjorde jeg! Uventet ble det en ganske ok uke allikevel. Til tross for det er jeg sliten nå. Grunnet grytidlige avtaler rundt omkring på sykehuset, måtte jeg stå opp før kl seks 4 av de 5 dagene jeg bodde der (den femte dagen fikk jeg sove helt til ti på syv). Det er ikke akkurat gunstig for et notorisk B-menneske som meg. Når man legger til en fin fest ut i de sene nattetimer i går, er det kanskje ikke rart at jeg er veldig trøtt nå. Ser fram til en slapp dag på sofaen i morgen.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Stå på Anniken,tenker på deg og ber for deg.
Hilsen Anne Karin

Anniken sa...

Takk for det, Anne Karin:)

Legg inn en kommentar