onsdag 5. oktober 2011

Kontrabeskjed 2

Da har vi kommet tilbake igjen fra den lille turen vår, og vi har hatt det kjempefint. Vi har vært på Finnskogtoppen Velværehotell. Det var et veldig rolig og fint sted- perfekt for avslapping. Vi har gått tur i strålende vær, badet i bassenget, fått massasje, spist hauger med god mat og spilt masse sjakk (denne gangen tapte jeg sammenlagt, nei og nei). Det har kort sagt vært noen etterlengtede og deilige dager.

Jeg måtte på Radiumhospitalet på mandag og ta blodprøver før vi dro. De var helt topp! Bortsett fra blodprosent på 10,2, som for et friskt menneske er litt lavt (men høyt for meg), så var både blodplater og immunforsvar helt oppe på normalnivå. Legen sa at det var jammen ikke verst. Selv om man (med et tradisjonelt skolemedisinsk syn) så og si ikke har noen mulighet til å påvirke disse verdiene selv, blir jeg kjempestolt hver gang de er gode. Jeg blir stolt over at kroppen min fremdeles jobber og strever, og faktisk klarer å trosse kreften og karre til seg de verdiene den optimalt sett skal ha. Way to go!

Iallefall, jeg var på Radiumhospitalet på mandag. Da tenkte jeg at jeg kunne stikke innom A8, avdelinga jeg får cellegift på, og høre om når jeg skulle møte til evalueringssamtalen på torsdag. Jeg fikk et tidspunkt å forholde meg til, men rett etter jeg hadde dratt derfra, ringte de meg. Sjefslegen min (han som tar alle store beslutninger angående helsa mi) hadde snappet opp at jeg hadde fått time på torsdag, og så hadde han avlyst den. Han ville gjerne personlig ta den samtalen med meg på mandag. Først ble jeg kjempenervøs da jeg hørte dette. Hvorfor kunne han ikke bare la en av legene på avdelingen snakke med meg? Det er jo vanligvis de jeg forholder meg til. Men så begynte jeg å tenke meg om. La oss si at bildene ikke ser bra ut, og at cellegiften dermed ikke har fungert. Da ville de vel aldri ha funnet på å sette i gang en ny kur med den cellegiften? Og det er jo akkurat det som skal skje på fredag. Altså, så lenge de setter i gang ny (og samme) cellegift på fredag, kommer jeg til å tolke det dithen at den fungerer som den skal. Så blir det spennende å høre om sjefslegen har noe overraskende å fortelle meg på mandag, eller om han rett og slett bare vil sjekke innom.

Så da blir det ingen avklaring i morra. Vi må vente til helt over helga. Men jeg er veldig rolig. Jeg føler virkelig at dette skal gå bra. Heldigvis klarte vi å forholde oss rolige i forhold til dette da vi var på tur også. En av dagene satt vi ute på en benk, og skuet ut over en fantastisk utsikt i strålende vær. Livet føltes fantastisk. Da var det helt merkelig å tenke på hva jeg egentlig står midt oppi. Kontrasten mellom det herlige øyeblikket, midt i alle høstfargene, og de hvite sykehuskorridorene på Radiumhospitalet, er enorm. Samtidig viser det at livet fremdeles kan være vakkert, selv når det i utgangspunktet er på sitt mørkeste.

2 kommentarer:

Hepp! sa...

Lillian og Ola er helt enige i antagelsene og synes det er flott å høre at dere hadde en topp spa-mandag ;)

Anniken sa...

Det var faktisk spa-mandag, -tirsdag og -onsdag;) Takk for sist! Det var veldig, veldig hyggelig:)

Legg inn en kommentar