fredag 4. november 2011

Aldri mer!

Jeg er ferdig med cellegift! Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg klarer iallefall ikke å fatte det. Det føles godt, men samtidig er det vanskelig å nyte øyeblikket når formen er så laber som den er nå. Her de siste dagene, kort sammenfattet:

Onsdag: God form på dagen, men veldig kvalm om kvelden.

Torsdag: Utrolig tung i kroppen. Hadde ikke lyst til å forflytte meg fra senga en eneste gang. Under morgenstellet (som det så fint heter her) gjorde det vondt å smøre på deo under venstrearmen. Legen mistenkte blodpropp og sendte meg på ultralyd. Heldigvis var det ikke det. De fant aldri ut hva det var, men det gjør fremdeles vondt.

Fredag (i dag): Referert til som "Den store tissedagen" av flere pleiere, og det viste seg å være korrekt. Jeg har fått helt syke mengder med væske (opp til to liter i timen) og vanndrivende, og har dermed fløyet på toalettet nærmest konstant i hele dag. Fikk kun en type cellegift i dag, men den var voldsomt giftig for nyrene, derav hele væskeregimet. Den var også veldig kvalmefremkallende, så jeg knasker kvalmedempende som aldri før.

Den selvpålagte pillerestriksjonen jeg vanligvis forholder meg til, er nå opphørt. Jeg takker ja til hva det skal være av piller akkurat nå. Det inkluderer innsovningstabletter også, så søvnsituasjonen er dramatisk forbedret. I morgen får jeg sannsynligvis lov til å reise hjem på permisjon til søndag. Det hadde vært vidunderlig. Det hadde vært så deilig å få tatt en sammenhengende tolvtimers, uten stadige avbrytelser.

Jeg er så glad jeg snart er ferdig med denne uka. Jeg hadde på forhånd gruet meg skikkelig, men det har gått ganske ok, syns jeg. Neste uke begynner helvetesuka på ordentlig. Oh joy! Jeg har en drøm om at den også skal gå litt bedre enn forventet.

Peace out! Dette er nok det siste dere hører fra meg på bloggen, før Erlend overtar. Merker at jeg ikke har særlig krefter til å være tilgjengelig på andre måter heller, så hvis dere lurer på noe og ikke får tak i meg, ring ham. Helt til sist kommer et lite novembertips: Nyt livet alle sammen!

Stor klem til dere alle fra en kvalm, sliten og glad Anniken

ALDRI MER CELLEGIFT!

1 kommentar:

Kate sa...

I am glad this week is over for you. Like most things you have encountered you handled fearlessly and bravely. You are one step closer to the end! What a strong and tough woman you are Anniken. xxx

Legg inn en kommentar