søndag 6. november 2011

Dårligste timing ever


Nå er det Erlend som skriver. Anniken har overlatt bloggen til meg, så jeg skal prøve å gi noen oppdateringer innimellom. Hun orker ikke å prioritere krefter på å skrive og å formulere seg nå, hun har nok med å konsentrere seg om å bli frisk. Jeg forsøker å minne henne om at det hun går gjennom nå er medisinen som virker og en nødvendighet for at hun skal bli frisk. Det er sikkert for gjort å glemme det når medisinen har så mange fæle bivirkninger. Nå er det slitenheten som er verst. I går var det appetitten. Og hele tiden er det en utfordring å få drukket de to literne med vann som er foreskrevet. Så lang berger hun akkurat, men alternativet er å bli koblet til intravenøs væske, og det tror jeg ikke akkurat er ønskelig. Hun er jo i utgangspunktet innstilt på å slippe det stativet og apparatet hun har vært lenket til så mang en gang. Det får eventuelt bli et alternativ senere når inntak av væske og næring blir enda vanskeligere. Grunnen til at det går smått med drikkinga, er at vannet rett og slett smaker pyton.  Hun beskriver smaken som en blanding av spytt og metall. Jeg har fått jobben med å heie henne fram i drikkinga: ”Mmm, så godt, Anniken. Friskt, iskaldt vann. Tenk som kroppen din fryder seg!” Jeg føler meg nesten slem, men hun sier det hjelper litt. Maten kan være trasig å få i seg på grunn av de uttørrede slimhinnene. Hele veien fra munnhulen og ut bakveien er slimhinnene irriterte som følge av cellegiften. Munnen er sår og tarmene bråker og romsterer. Dessuten har hun vært plaget av kløe overalt på huden. De mener det kan skyldes at hun har utviklet allergi for den ene medisinen. De skal finne et alternativ til den medisinen og dessuten har hun fått en allergipille for å lindre kløen. Nå går det visstnok bedre.
Slitenheten som har rådet grunnen i dag henger sammen med natt til i dag. Slik gikk det til at vi gikk til sengs hjemme og våknet opp på Radiumhospitalet. Det hele startet i går hvor Anniken fikk permisjon etter middag og frem til kvelden i dag. Kjempegode nyheter og stor glede. På utgangsdøra i bygården vår fant jeg imidlertid tidligere i uka en lapp: ”Nabovarsel! Jeg feirer levert mastergrad.” Fest i etasjen under oss med andre ord. Vi forhørte oss med familie og dro hjemover med visshet om at vi hadde alternativt husvære i bakhånd om vi måtte se oss nødt til å evakuere kåken. Anniken besteg sitt Kilimanjaro opp trappene til leiligheten, en 5-seter som ventet, hjemmelaget mat og hjemmehygge! Vi hørte ikke stort til de under oss og så for oss at det sikkert var en master i finkultur som ble feiret med dekadent vin-nipping og dannet konversasjon. Forestilingen vedvarte til sene kvelden og vi sa fra oss tilfluktsmuligheten og gikk til ro. Vi rakk bare å sovne før vi bråvåknet til dunder og beat fra etasjen under. På et tidspunkt trodde jeg vi lå i kryssilden mellom to fester; dundrende bassdrønn under oss og liflig sigøynermusikk, taktfast klapping og begeistrede tilrop fra bygården vis á vis vår. Sistnevnte sammenkomst var imidlertid bare gjenklangen fra mastergradstudenten og hennes muntre heiagjeng. Veldig surt at den ene gangen det er fest i gården skulle holdes på den ene kvelden Anniken er hjemme på lenge. Da klokka var over ett, gikk jeg ned for å høre om de i det hele hadde tenkt seg ut. Det virket ikke som de hadde vurdert det særlig i det hele tatt, så vi begynte å pakke sammen for å gjøre retrett. Vi ble godt tatt imot på sykehuset og de hadde også funnet frem en seng til meg. Klokka var 03 og da var gleden over å legge seg i ro og mak større enn skuffelsen over den amputerte hjemmekvelden. Så i dag har vi vært her på sykehuset. Anniken har hvilt godt og spist og drukket greit. Nå er hun såpass i slag at hun ser på TV, så nå blir vel ikke søndagskvelden videre så ulik som de har vært den siste tiden.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Heia Erlend! Det er et stykke jobb å stå på sidelinjen og heie fram sin kjæreste i denne kampen! Hils krigeren så masse - med en Kristin-klem :-)

Anonym sa...

Bra du heier ned nok væske Erlend! Hva med å prøve feks sitron eller agurkvann eller saft? hils fruen fra meg og M :)

K.

Anonym sa...

Takk Erlend at du holder oss oppdatert. Det er mange som følger denne bloggen, selv om vi ikke alltid skriver mye.

LoveAndLight sa...

Takk Erlend for at du er blitt vikarierende blogger. Masse lykke til i dagene som kommer til dere begge. Anniken er ubeskrivelig heldig som har deg ved sin side!

Cath

Legg inn en kommentar