onsdag 23. november 2011

Fri som fuglen!

Anniken ble i går offisielt utskrevet fra Radiumhospitalet. (Jubel!) Det er veldig tidlig, en uke før det legene hadde forespeilet oss før behandlingen begynte. Utskrivningssamtalen igår var punktum for oppholdet, og innebar et møte med lege og sykepleier. Dette møtet varte i en hel time, og legen og sykepleieren vekslet på å gjøre opp status og å skissere veien fremover med alt det innebærer av medisiner, fatigue, matlyst, fysisk aktivitet og mye mer. Samtalen fikk ganske raskt preg av å være monolog fra helsepersonalets side. For all del; informasjonen var veldig relevant og nyttig, men jeg forstår godt at de vil at pasienten skal ha med seg en person for lettere å kunne huske all informasjonen.

Det kom frem i samtalen at de var gledelig overrasket over at Anniken har tålt og taklet behandlingen relativt godt. Hun har kommet seg raskt etter nedturene, og bidratt selv til å komme ut av dem. De kan imidlertid ikke si noe om hvorvidt behandlingen har virket på kreftcellene før om tre måneder. Da foreligger nye ct-bilder som skal gi svar på om det fremdeles er aktive kreftceller. Slik det ligger an nå, vil de sette igang med stråling så snart som mulig. Strålinga er ment å gi kreften et endelig nådestøt, hvis det skulle være noen aktive kreftceller igjen. De legger opp til 17 strålinger og Anniken vil da bli ferdig ved juletider. Vi håper de kommer i gang raskt slik at hun kan komme hjem til Sørlandet i jula. Strålinga konsentreres om de områdene hvor tilbakefallet kom og litt av vevet rundt. Dette kan by på ubehag ettersom noen av disse områdene ligger kloss inntil spiserøret. De beroliget med at det finnes råd også for denslags, for eksempel en bedøvende gel man kunne svelge så det ikke blir så vondt å spise. Hun kommer også til å bli mer sliten av strålinga, i tillegg til at kroppen vil bruke mye energi på å kvitte seg med døde kreftceller. Hver stråling er fort unnagjort slik at Anniken kan komme og dra samme dag. Det vil innebære en del farting til og fra Radiumhospitalet, men det må vi nok si at vi har begynt å venne oss til allerede.

Utskrivningen fra sykehuset er på en side en lettelse og et stort skritt på veien tilbake igjen. Samtidig er vi nå utenfor umiddelbar rekevidde for fagfolk. Vi har på en måte forlatt det trygge redet. Eller som oversykepleieren sa: nå er navlestrengen kuttet. Dette handler nok mye om at vi skal komme oss videre i livet og venne oss til å ta ansvar igjen med de rådene vi har fått på veien. Heldigvis sa både oversykepleieren og mange av de andre sykepleierne vi har blitt kjent med, at vi bare må ringe hvis vi var i tvil om noe eller stikke innom om vi var i nærheten.

Det ble en lang dag på Radiumhospitalet i går, men foruten utskrivningssamtalen, rakk Anniken også en ny runde med blodprøver og dessuten å fjerne kateteret. Fjerning av kateteret er en enorm lettelse, skal jeg tro Anniken som i fire måneder har gått rundt med to rør stikkende ut av høyre side av brystkassa. Disse har blitt brukt både til cellegift, blodtilførsel, stamcellehøsting, næring og væske. En ganske praktisk patent med andre ord, hvilket man ikke kunne si om innretningen når den ikke var i bruk. Da ble den pakket inn i tre lag sterile kompresser og tapet. Denne klumpen måtte naturligvis aldri bli våt, så dusjing måtte foregå med kløktig innpakning og nennsom presisjon. Og i det daglige handlet det om å finne en noenlunde fornuftig plassering av "ekstrapuppen." Det endte som regel med tre på rad.

Etter gårsdagens anstrengelser på sykehuset, har ikke formen vært helt på topp. Anniken våknet i natt av at det liksom verket i kroppen. Hun har slappet av i løpet av dagen, men har nå vært og gått sin sedvanlige trappemarsj, og formkurven peker svakt oppover nå mot kvelden, selv om hun som vanlig ligger rett ut på sofaen.

2 kommentarer:

Renate sa...

Dere er jammen gode! Vi krysser alt som krysses kan for at strålingen går så smertefritt som mulig og at formen tilsier en liten sørlandstur i jula! Brev er snart på vej! :)

ToneH sa...

Veldig gode nyheter - jammen er du effektiv, Anniken! Synes ikke det er rart om formen ikke er helt på topp, etter denne hestekuren. Men så utrolig godt å vite, at du er ferdig med alt av cellegift samt at stamcellene er trygt på plass! HURRA for det, og for dere!!

Kos dere i helga, forhåpentligvis uten fest..
Klem!

Legg inn en kommentar