lørdag 31. desember 2011

Godt nytt år

Jeg er ferdig med min andre kreftbehandling. Det føles helt ufattelig. Jeg tror ikke det helt har gått opp for meg enda. Forhåpentligvis gjør det det til uka når jeg slipper å møte opp på Radiumhospitalet hver dag. Det er akkurat som om jeg ikke klarer å forstå at nå skal jeg ha flere uker fri fra kreftkjøret. Kanskje er jeg ferdig for godt. Jeg tør nesten ikke tenke tanken.

I går skulle vi feire med indisk take away og en ny sesong av Breaking Bad. Breaking Bad handler om en kjedelig kjemilærer som får lungekreft, og dermed bestemmer seg for å sikre familiens økonomiske fremtid. Det gjør han ved å bruke sine kunnskaper i kjemi til å fremstille og selge metamfetamin. Da blir livet hans mildt sagt ikke så kjedelig lengre. Innimellom all galskapen, må han få cellegift. Det er ganske interessant å se hvordan serien fremstiller sykdomsbiten av historien hans. Erlend spør stadig om det er ubehagelig å se ham syk, men de eneste scenene som har fått meg til å rynke på nesa, er når man ser posen med cellegift dryppe inn i kroppen hans. Grøss. Da får jeg et av de små stikkene i brystet som av og til dukker opp. Da sitter jeg plutselig inne på legekontoret mens legen forteller meg at behandlingen dessverre ikke har virket slik de hadde håpet, slik at jeg må starte med cellegift igjen. Så rives jeg tilbake til virkeligheten, og prøver heller å tenke på at jeg er ferdigbehandlet. For alltid.

Men for en herlig måte å starte det nye året på. Ikke bare slipper jeg cellegift og stråling, jeg trenger heller ikke å ta en eneste tablett eller sprøyte. I morgen er jeg faktisk fri fra alle medisiner. 2012 får en flying start. Noe som ikke var like flying, var det indiske måltidet jeg feiret med i går som kom i retur i natt. Så grusomt! Etter jeg hadde kastet opp 13 ganger sluttet jeg å telle. Jeg har har tålt flere reiser til fjerne strøk og ørten runder med cellegift, uten at magen min nevneverdig har latt seg påvirke. Det får meg virkelig til å undres over hvor dårlig den maten jeg spiste i går egentlig var. Jeg kommer iallefall aldri til å sette fot i den restauranten igjen. Så selv om det nye året får en bra start, har min nye tilværelse som behandlingsfri fått en av de verst tenkelige (siden oppkast troner lista over det verste jeg vet). Men men. Heldigvis holder jeg på maten i dag, og det er ikke så dumt med tanke på hvor mye godt vi skal spise i kveld. Da blir det dobbeltfeiring av et nytt år i en ny tilværelse.

Det har vært (nok) et spesielt år. 2011 blir ikke stående som et godt minne for min del. Iallefall ikke den siste halvdelen. Men samtidig som jeg har gjennomgått mye tøft, har jeg også blitt mange erfaringer rikere. Resultatet er at jeg er tryggere på meg selv, vet mer hva jeg vil i livet og har oppdaget hva som virkelig betyr noe for meg. Ikke alle kan si det samme i så ung alder. Noen finner kanskje aldri ut av det. Jeg ikke vet hvor  veien videre fører meg, men jeg sørger for å gjøre hver meter av den så fin som mulig.

Jeg vil avslutte med et sitat fra min gode treningsvenninne, Kate, her i Oslo (sjekk ut bloggen hennes her):

Here’s to a year that taught me who I really was and here’s to the coming year that will show me who I can become.

Godt nytt år!

7 kommentarer:

Kate sa...

Thank you for mentioning me in your blog. I am glad you can use my words to help get focus again. We have been through so much and now in some ways the hardest mental part begins now. I definitely think 2012 will hold many wonderful things for us - heck we deserve it. I hope to see you very soon! hugs Kate xxx

Silje sa...

Godt nytt år til deg og Erlend!!! Nå er det lenge siden jeg har lagt inn en kommentar hos deg, men jeg følger med og lar meg stadig imponere over hvordan du formidlert det du opplever! 2012 bli ditt og Erlends år, Anniken! Jeg er så glad for at du starter dette året behandlingsfritt og slik sett blir det også med blanke ark! Det skal bli masse spennende og positve hendelser du kan farge boken din med i år! YOU GO GIRL!!!! Stor klem fra Silje

LoveAndLight sa...

Et flott innlegg som vanlig Anniken. Tenk at nå er du ferdig, and the world is at your feet :) Ikke dårlig bare det ;) gleder meg til å se deg imorgen! klem

Gunnhild sa...

Hei, Anniken! Godt nyttår, og gratulerer med ferdig overstått behandling! Som dine andre lesere er jeg stadig mektig imponert over hvordan du har taklet og formidlet opplevelsene dine på denne bloggen. Jeg tenker ofte på deg og ønsker deg en voldsom formstigning i 2012! Kos deg med Erlend - han virker som en formidabel mann. (Æsj til matforgiftning, forresten, hvilket sted var dette? Skal styre unna, jeg også.)



PS: Husker du jeg skrev en gang at jeg begynte å lese bloggensin fordi vi har felles kjente? Det var først og fremst Mari B. (søsteren til min beste venninne Elen) og Ola (Øyan, kompis av min kjæreste) som fortalte om deg, og så fant jeg tilfeldigvis ut at du også kjenner Tone (Heide, min kusine). Fine felles folk!

Anonym sa...

Godt nyttår! Jeg fant akkurat bloggen din og skal sette meg ned og lese i kveld! Jeg har en datter på 13 år som fikk Hodgkins Lymfom i juni 2011. Hun ble ikke frisk på første forsøk, og er nå igang med kraftigere behandlinger. Gleder meg til å lese bloggen din. Helt sikkert noen gode erfaringer å ta med seg.
Hilsen fra mammen til Maria (kampenmotkreft.blogg.no)

Anniken sa...

Kate: Ja, nå fortjener vi opptur etter opptur! Takk for lånet av ordene dine. Veldig bra sagt. Jeg starter på trening igjen den 19. januar, tenker jeg, og det gleder jeg meg til:) Sees da

Silje: Jeg er også klar for et godt år nå. Håper inderlig det blir det- for begge to:)

C: Var så hyggelig da du var her. Gleder meg allerede til neste gang!

Gunnhild: Takk for fine ord, og godt nytt år til deg også. Det var da voldsomt til felles bekjente, verden er jammen ikke stor. Helt enig med deg: fine felles folk! Restauranten med den dårlige maten var forresten Taj Mahal i Toftes gate. Grøss.

Mammen til Maria: Så trist å høre om datteren din. Var inne på bloggen hennes og leste. Det var sterk lesning, i og med at hun er så ung. Ønsker dere lykke, lykke til videre i kampen mot grusomme Mr. Hodgkin. Håper du får noe ut av å lese bloggen min:)

Anonym sa...

Ønsker deg all mulig lykke til i 2012! Måtte det bli et fantastisk år!
Hilsen mammen til Maria :-)

Legg inn en kommentar