torsdag 5. januar 2012

Alle skal få

Jeg anbefaler dere å se dokumentaren om Dee Dees liv med kreften. Den ble vist på NRK2 i går, og er tilgjengelig på nett-tv fram til 18. januar. Den handler om en rik businesskvinne i USA som får brystkreft. I begynnelsen av filmen ser vi hvordan hun bekymrer seg for mer overfladiske ting, som at kroppen hennes skal igjennom store, synlige forandringer (som for all del kan være traumatisk nok). Etter hvert mottar hun den ene uventede sykehusregningen etter den andre som forsikringsselskapet ikke dekker, til tross for at hun har helseforsikring. Hun begynner dermed å reflektere over fattige kvinner som har brystkreft. Selv er hun så rik at hun kan betale alle kravene som dukker opp, men hvordan får de tilgang til hjelp? Hun finner ut at ofte får de ikke behandling i det hele tatt. De fleste sykehus vil ikke ta i dem før de kan vise til en sykeforsikring. Kreft blant fattige blir dermed i praksis en dødsdom. Dee Dee bestemmer seg for å hjelpe disse ubemidlede, brystkreftsyke kvinnene, og i slutten av filmen ser vi henne bytte ut den rådyre leiligheten sin med et enklere og mer innholdsrikt liv, hovedsaklig basert på frivillig arbeid.

Then cancer came along and showed me what life is really about.

Jeg liker dokumentaren fordi den viser at å tjene penger for pengenes skyld ikke fører til et lykkelig liv, men at å hjelpe andre og bidra til et fellesskap gjør det. Iallefall for henne. Og for meg. Dessuten setter dokumentaren fingeren på et viktig tema: Ulik tilgang til helsetjenester. I Norge etterstrebes det at befolkningen får gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av blant annet bosted og økonomi. Dette er velferdsstatens goder. Så kan man klage på at helsekøene er for lange, tilbudet varierende og oppfølgingen for dårlig. Disse problemstillingene blir derimot irrelevante når man ikke får mulighet til behandling i det hele tatt. I USA er helsetjenestene privatisert. Jeg skal ikke gå dypt inn i argumentene for eller imot de forskjellige måtene å organsiere helsesystemet på, men vil kort nevne at jeg tror at i et offentlig system prioriterer man ut i fra helse, mens i private systemer prioriterer man ut i fra profitt. Og tenker man kun profitt, er det dårlig buisness å behandle folk som ikke kan betale for seg. Denne tankegangen går dermed ut over de dårligst stilte i samfunnet.

Men ikke nok med det. I dokumentaren ser man at Dee Dees helseforsikring ikke dekker hele behandlingsopplegget hennes. Den dekker "vanlige" operasjoner, men ikke avanserte. Dermed må hun selv betale for den mest kostbare behandlingen. I Norge sier man ofte at man skal være frisk for å være syk, for å orke å gjøre krav på rettighetene sine. Det koster altså krefter å gå igjennom den byråkratiske papirmølla det offentlige helse-Norge byr på. I USA må man ikke bare bruke krefter på å kjempe mot forsikringsselskapet sitt, man må også være forberedt på å bruke opp den enorme sparekontoen samfunnet legger opp til at du har i bakhånd. Så hva gjør man da når den ene regningen mer absurd enn den andre dukker opp i postkassa? Vel, har man mot all formodning ikke noen millioner til overs, kan en jo alltids ta en "Walter" (Breaking Bad) og begynne å produsere og selge metamfetamin for å finansiere det hele.

Man kan si mye både positivt og negativt om det norske helsevesenet, men jeg mener vi har forstått noe viktig når vi sørger for at "alle skal få".

2 kommentarer:

Kate sa...

I watched it too. Made me cry when she brushed her hair and it came out. Brought back lots of memories and emotions. But it is shocking hiow being poor often equates to a death sentence. I too feel very well looked after here in Norway and given everything I need to fight my fight. xxx

Anniken sa...

Ja, det er en forferdelig følelse når håret begynner å løsne. Men jeg fatter ikke at hun orket å gå med håret så lenge! Men det er vel smak og behag.

Ja, i det store og det hele er vi heldige her i Norge. Man kan alltid finne noe å klage på, men det er veldig få mennesker i verden som får så og si gratis helsehjelp. Jeg føler meg heldig som er en av dem.

Legg inn en kommentar