fredag 23. mars 2012

Mindfulness

I februar gikk jeg på kurs i mindfulness på Ullevål Sykehus. Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær som det kalles på norsk, er et verktøy man kan bruke til å leve mer i nuet, og ikke la seg styre av bekymringer, grublerier, angst, nedstemthet eller stress. Ofte bekymrer vi oss for fremtiden eller grubler om fortiden. Da er vi ikke tilstede i livet her og nå. Det er veldig synd for det er akkurat her og nå livet utspiller seg. Forfatter Stig Johansson sa det så treffende: Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var selve livet.

Hvis vi hele tiden lever i fremtiden, for eksempel ved å tenke at bare det og det skjer så blir alt bra, eller ved å bruke enorme mengder med energi på å grue oss til ting som vi uansett ikke kan påvirke utfallet av, så mister vi litt av livet. For livet er ikke i morgen eller til neste år. Det er akkurat nå. Det samme gjelder hvis vi grubler over ting som har skjedd eller ikke skjedd - det spiller ingen rolle for vi kan ikke endre på det som har vært. Vi kan bare leve livet slik det er - akkurat nå.

Poenget er altså å være tilstede i nuet, uten forstyrrende tankespinn om for- eller fremtid. Hvordan får man dette til? Nøkkelen er pusten. Pusten er kun her og nå. Det forrige pustet har man pustet, og det neste kan man ikke puste før man har pustet det som er akkurat nå. Kommer man i kontakt med pusten, kommer man dermed automatisk i kontakt med nåtiden. Blir man forstyrret av tanker, skal man bare observere dem og, på en ikke-dømmende måte, ta kontakt med pusten igjen (med "ikke-dømmende" menes at man skal unngå å tenke "ånei, nå kom de teite tankene igjen, jeg får jo ikke til det her", man skal bare registrere at tankene er der og så vende tilbake til pusten). Det høres så enkelt ut, men er ganske vanskelig. Vi fikk en CD med øvelser i oppmerksomhetstrening, som vi skal høre på hver dag og gjøre instruksene til. Det involverer både meditering og yoga. Dette er nemlig ingen rask løsning for mindre stress. Dette er en livsstil.

Funker det? Ja! Kurset bygger på læren til Jon Kabat-Zinn, som igjen bygger på eldgamle østlige tradisjoner. Det er forsket en del på emnet (les om forskning på emnet i Norge her), og mindfulness kan blant annet føre til redusert stress og økt livskvalitet for både syke og friske folk. Jeg er jo kun på nybegynnerstadiet, men merker allerede effekt av opplegget. Før kunne jeg lett bli stresset eller bekymret for fremtiden, mens nå er jeg litt mer "jaja, det ordner seg". Det betyr ikke at jeg kommer til å ta for eksempel fremtidige kontroller med knusende ro, men det betyr at jeg ikke lar bekymringene mine styre hverdagen. Nå har jeg funnet et verktøy som kan hjelpe meg med å ta kontroll over mitt eget sinn, og det føles godt.

For det er ingen tvil om at det å ha en kreftdiagnose kan være en stor psykisk påkjenning. Faktisk så kom det frem i en amerikansk studie at "mer enn hver tredje pasient som har overlevd non-Hodgkins lymfom hadde vedvarende symptomer på posttraumatisk stress i mer enn ti år etter diagnosen". Det sier litt om hvor belastende en slik diagnose kan være. I innlegget om de tause tsunamiene lurte jeg på hvorfor ikke kreftpasienter får tilbud om en slags krisehjelp i det de får vite at de har kreft. Jeg mener det burde være opplagt at man kan ha behov for det når man får en så alvorlig diagnose. Selv om det er kroppen som er blitt syk, så står sinnet også i fare for å bli det, grunnet den harde påkjenningen som er i vente. Det blir i så fall en dobbel belastning både for den er syk, den sykes familie/venner, helsevesenet og samfunnet. Dermed burde man få tilbud om en slags krisehjelp når diagnosen er satt, og så burde man kurses i mindfulness (eller kognitiv terapi eller andre selvhjelpsmetoder som funker) når man er klar for det, som et verktøy til å meste den vanskelige situasjonen man er blitt satt i.

Dette var en kort, og sikkert veldig ufullstendig, innføring i mindfulness. Du kan lese en god artikkel om emnet her, eller google det selv. Jeg anbefaler iallefall kurset varmt og inderlig.


10 kommentarer:

Malin sa...

I behandlingsopplegget mitt går jeg på noe som heter "kroppsbevissthetsgruppe", og der har vi 10 min mindfulness i begynnelsen og ca 20 helt på slutten. I mellomtiden har vi forskjellige småøvelser som går på alt fra balanse til blodsirkulasjon og grensesetting. Er en skikkelig bra gruppe, og mindfulness funker bra som avspenning på meg ihvertfall :-)

Anonym sa...

Jeg har jobbet med dette prinsippet i mange år. Enn lærer seg selv å kjenne veldig godt også. :D

Anonym sa...

Jeg er lei av at vi skal lære å styre tankene våre til det positive hele tiden, det går nemlig ikke, vi er mennesker uten en bryter vi kan skru av. Kreft som hobby, nei takk. Mindfulness for meg er å ha 'egotid', kunne sitte på en benk i parken med en kaffe latte, pusle i hagen, gå til fotpleie og ta spa m.m. Det er min måte å takle stresset på. Jeg er nok gammeldags, men har iallfall funnet det som passer og virker for meg.

Anonym sa...

Må også legge til at jeg er tilbake på jobb 2 dager i uken, jeg presset meg selv, tross plager, men det er sjelebot. De to dagene krever min interessante jobb min fulle oppmerksomhet, og tankene på 'andre ting' er det ikke plass til. Det krever sitt av energi, men kroppen og hodet MÅ brukes.

Anniken sa...

Hei Malin

Så spennende å høre at mindfulness er en del av behandlingsopplegget ditt, og så bra at det funker for deg! Lykke til videre i behandlingen

Anniken sa...

Ja det kan jeg tenke meg. Jeg gleder meg til å utvikle meg mer etter hvert.

Anniken sa...

Mindfulness passer ikke for alle. Som du ser skrev jeg at dette burde bli tilbudt de som føler seg klar for slik kursing, og for noen vil det aldri bli aktuelt. Vi er alle forskjellige. For meg er dette midt i blinken. Så godt å høre at du har funnet en annen måte å takle stresset. Det spiller jo ingen rolle hvordan man gjør det, bare at man gjør det, slik at stresset ikke blir helseskadelig.

Og så fint å høre at du er delvis tilbake i jobb, og trives med det. Er helt enig i at kroppen og hodet må brukes. Selv er jeg ikke i nærheten av å være i stand til å begynne å studere igjen, men jeg finner andre og litt enklere måter å utfordre kropp og sinn på.

Lykke til videre med rehabiliteringa! Stå på, på den måten som passer deg best:)

kingram sa...

Hi my dear anniken. I too have tried this practice and like u said it is very difficult abd requires much discipline and practice. I honestly have given up on it many times but it is so very useful especially in our situation. And i totally agree on being given support at time of diagnosis. I think i am still traumatised by the whole thing and often have panic attacks at doctor appointments. I remember being told my diagnosis and then being sent home to spend 5 days thinking the worst till the tests began. Not a good way to do it! Not even a vival to lighten the load! Great writing as usual and i hope to see u soon! Kate xx

Malin sa...

Jeg syns ofte det er litt enten eller med mindfulness, noen ganger klarer jeg å koble av og være i øyeblikket, andre ganger er det helt håpløst fordi tankene presser på og konsentrasjonen bare ikke er til stede. Men vår gruppe har jo mindfulness over to omganger, med diverse aktiviteter imellom, noe jeg syns er smart, for da går det gjerne litt lettere andre gang enn første.

Men er helt sant at man kan finne god "avspenning" i andre ting, som å gå turer, sitte på en benk og spise is, ta et varmt bad, osv. Være snill med seg selv, tillate seg å gjøre noe man selv har lyst til, stresse ned. Det syns jeg er det viktigste :-)

Anniken sa...

Hei Kate:) Mindfulness krever tålmodighet ja. Men det er så deilig når man kjenner at det fungerer!

Det er helt utrolig at man ikke får tilbud om mental støtte når man får beskjed om at man er dødssyk. Jo mer jeg tenker på det, jo mer utrolig syns jeg det er. Og det at du bare ble sendt hjem for å vente alene med tankene dine i 5 dager er uholdbart. Det er 5 dager for mye!

Tenker mye på deg for tiden.

Legg inn en kommentar