fredag 13. april 2012

Litt fit!

Jeg har tidligere skrevet om trening under cellegift, og nå ønsker jeg å ta opp tråden igjen. I høst trente jeg to ganger i uka sammen med andre unge kreftpasienter, de ukene jeg ikke fikk cellegift. Jeg startet på treninga rett etter første kur, og da testet de meg på blant annet balanse, styrke i armer og bein, kondisjon, hurtighet og spenst. Selv om jeg allerede hadde begynt med cellegift, gjorde jeg det ganske ok. Snaue 3 måneder etter, rett før jeg skulle legges inn for stamcelletransplantasjonen, gjennomførte jeg de samme testene på nytt. Noe var forverret (styrke i armene og kondisjon), noe var helt likt (hurtighet og spenst), og noe var faktisk forbedret (balanse og styrke i bein). Så selv om jeg gikk på sterke cellegiftkurer før jeg gjennomførte høydosen og stamcelletransplantasjonen, var den fysiske formen min ikke særlig svekket på det tidspunktet.

Da isolatperioden var på sitt verste hadde jeg i perioder problemer med å stå oppreist. Jeg var så utkjørt av cellegift og feber, at det å gå de to skrittene inn på badet nesten ble uoverkommelig. Da de transplanterte stamcellene mine begynte å modnes og immunforsvaret mitt ble satt i gang igjen, kom formen seg også. Men uker som sengeliggende hadde satt sine spor. De første dagene etter at isolatet var blitt opphevet ble noen få skritt ut i ganga på avdelinga dagens trim. For hver dag klarte jeg å gå litt lengre. Da jeg i slutten av november ble utskrevet fra sykehuset, var jeg fremdeles så dårlig at jeg bare såvidt klarte å komme meg opp trappene til leiligheten vår. Veien tilbake til god fysisk form virket uendelig.

I midten av januar følte jeg meg såpass god at jeg ville forsøke å dra på trening igjen. Jeg dukket opp på Ullevål, tynn, bleik og skral, og sa at nå var jeg klar. Med en liten bekymret rynke i panna lot prosjektlederen meg ta noen minutter på en spinningsykkel. Derfra har formen bare gått oppover, og i går testet jeg fysikken min på nytt. Jeg hadde veldig lave forventninger, men gjorde det kjempebra! Kondisjonen og balansen var cirka lik som ved forrige testing, mens styrke i armer og bein og spenst/hurtighet var til og med bedre enn første gangen jeg testet meg (da jeg bare hadde fått en dose cellegift). Jeg ble så overrasket og glad! Nå er jeg enda mer motivert til å få kroppen min i ordentlig form igjen.

Så den fysiske formen er altså relativt god om dagen. Det kan jeg uten tvil takke treninga for. Jeg trener som sagt to ganger i uka på Ullevål og i tillegg to ganger i uka hos fysioterapeut. Og de dagene jeg ikke trener, går jeg tur. Så jeg beveger meg vel egentlig maksimalt i forhold til hva kroppen klarer. Og det er en hårfin balanse der! Jeg har så lang erfaring med fatigue nå, at jeg kjenner grensene mine for hva jeg tåler og ikke. Jeg kan dermed si til fysioterapeuten at "nå må vi gi oss for i dag", hvis hun holder på for lenge. Og jeg kan stå over øvelser på treninga på Ullevål som jeg vet blir for tøffe for meg. Jeg har laget meg en regel som går ut på at jeg ikke skal være redusert dagen etter på grunn av treninga (annet enn å være stiv og støl). Dermed trener jeg som regel med lav intensitet, men det blir tydeligvis resultater av det også.

Jeg vet mange er redde for å trene både under og etter cellegift, men jeg anbefaler det på det varmeste til dere alle. Det har så utrolig mange fordeler! Kreftforeningen har skrevet en god artikkel om kreft og fysisk aktivitet som dere kan lese her. Selv har jeg mange treningstips å dele med dere, men det kommer i et annet innlegg. En ting må jeg påpeke allerede nå: Forhør deg alltid med legen din før du begynner å trene under cellegift!

Jeg tror at vi snart har treningsgrupper for hver av de vanligste kreftdiagnosene. Jeg vet at det finnes for de med bryst-, prostata- eller testikkelkreft, og jeg tror det bare er begynnelsen. Så får vi bare håpe at den som venter på noe godt, ikke venter forgjeves.

Var det noen av dere som trente under behandling? Hvordan da isåfall?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar