torsdag 19. april 2012

Om kreft og latterkrampe


Å ha kreft er helt forferdelig. Faktisk er det så forferdelig at man noen ganger bare må le av det hele. Det gjorde/gjør iallefall Erlend og jeg...
  • ...når en av oss helt alvorlig drar en kreftspøk så svart og langt over kanten at personene som hører den ikke vet hvordan de skal reagere. Uttrykkene deres før vi bryter ut i latter, og det avsløres at vi bare tuller, er ubetalelig.
  • ...når vi som den selvfølgeliste ting i verden diskuterer ulekre bivirkninger, som utstrakte mage- og tarmproblemer, i detalj - og plutselig innser hva vi egentlig sier. Kvalifiserer definitivt til latterkrampe.
  • ...da jeg var svak og ikke orket noe særlig, og det eneste stedet vi gjorde noe sammen utenfor leiligheten var på Radiumhospitalet, og Erlend pleide å si "nå skal vi på date" i det vi parkerte foran den slitne bygningen. Og så vi dro opp i kantina i 9. etasje, satte oss ned ved et av de runde bordene, spiste varm mat eller salat, kikket på utsikten og snakket om alt eller ingenting. Så takket vi for en hyggelig date og fniste litt av den, før vi dro ned noen etasjer og inn i en eller annen guffen avdeling for å kjempe for livet.
  • ...da jeg var så klein at jeg ikke orket å gå på beina ut av leiligheten, og Erlend tok meg med ut i rullestolen og råkjørte så voldsomt med meg at jeg flere ganger holdt på å falle ut. Og jeg lo så jeg nesten ikke fikk puste og hylte "stopp" mens Erlend bare kjørte villere og villere, og jeg kjente hvor fantastisk det var å kunne grine av latter istedet for bare å grine. 
  • ...da jeg satt tynn, bleik og skalla på en krakk i dusjen med to rør (venekateteret) stikkende ut av brystet mitt og med hodet lent mot dusjveggen, fordi jeg ikke orket å holde det oppreist selv. Og Erlend dusjet og vasket meg med en klut, akkurat som både han og jeg tidligere har gjort med de gamle på diverse sykehjem, og han ut av ingenting plutselig utbrøt "Seeexy". Da måtte vi begge le for hele situasjonen var bare, bokstavelig talt, syk. Hvordan havnet vi her liksom?
  • ...når jeg får en hetetokt fordi all cellegiften har gjort at jeg har kommet i overgangsalderen (skikkelig kult i en alder av 25!), og Erlend slår til med teite ordspill som "Du er så hot!". Da må jeg både himle og øynene og le samtidig.
  • ...når Lalehs "Some die young" kommer på radioen, og Erlend ser at jeg blir bekymret for om sangen handler om meg, og dermed tar tak i meg og svinger meg rundt på stuegulvet med noen voldsomme bevegelser, mens vi begge gauler med på refrenget og til slutt ender med å krympe oss sammen i latterkrampe.




Det er disse gangene jeg virkelig kjenner at jeg fremdeles lever!


11 kommentarer:

Lillian B.R. sa...

Tommel opp! ;D

Anonym sa...

Jeg blir, som alltid, grepet av det du skriver. Måten du får frem det du vil si på er utrolig bra, du burde virkelig gi ut denne bloggen i bokform!! :)

Hilsen Kathrine, din tremenning ;)

Anonym sa...

Å.Dette liker jeg, du!!! Det er bare så herlig at man kan le i alt det tragiske! Det er så godt å le! Så livgivende! Kos deg og le mer! Det unner jeg dere begge:) Jeg ler også av det du skriver!:))))) Marit

Anniken sa...

:)

Anniken sa...

Hei Kathrine:) Tusen takk for veldig fine ord! Håper det står bra til med dere etter den tørnen dere har hatt. Hils så mye.

Anniken sa...

Ja, er det ikke befriende? Godt å høre jeg kan få flere til å dra på smilebåndene;)

Anonym sa...

Dere er som oss ;-) Her er det mye fleip på min bekostning, som om at jeg er HEIT og FEIT, det siste stemmer ikke, men...he he. Kontrollen forrige uke var bare et STORT smil fra onkologen og oss, alle prøver var fine, så nå blir det 6 måneder til neste kontroll.
Lykke til med kontroll i morgen, Anniken, det kommer til å bli bare smil og glede :-D
Klem fra Cocoa

Silje sa...

Humor er en fantastisk terapi! Da jeg var syk vil jeg si at humor ble ekstra viktig, men den endret nok ltt karakter. Noe var ikke fullt så morsomt lenger, mens andre ting var hysterisk! Selvironi var ekstra viktig for meg :)

Anniken sa...

Helt enig, selvironi er en gave i harde tider! Det gjelder også humor generelt. Det finnes ikke noe bedre enn å kjenne at man fremdeles kan le selv om livet er på sitt mørkeste.

Anniken sa...

Hehe, heit og feit høres bra ut;) Så fantastisk at kontrollen gikk fint. Gratulerer!

LoveAndLight sa...

For et fantastisk bra innlegg...jeg ser dere for meg haha...jeg både ler av humoren, gråter litt at det du har gått igjen om, men mest av alt priser universet og alt immellom at du, min kjære, kjære fantastiske kusine fortsatt er her!! Klem

Legg inn en kommentar