torsdag 10. mai 2012

Kreft meg her og kreft meg der

Ok, jeg har vært veldig i tvil om jeg skal skrive dette innlegget, for jeg vil ikke at folk skal bli unødig bekymret, men nå gjør jeg det for å vise hva slags berg- og dalbane man befinner seg i når man er blitt plassert i kreftkarusellen. I går skrev jeg om hvor fint livet endelig er - i dag er det ikke like fint. Jeg var hos fastlegen for å sjekke en pupp som er litt merkelig for tiden, med det resultat at han ikke bare bekrefta den merkelige puppen - han fant også en forstørret lymfeknute! Så sa han: "Jeg sender deg til brystdiagnostisk senter for å finne ut hva dette er for noe". Så jeg skal altså sjekke om jeg har brystkreft. Brystkreft ja! Her rekker jeg så vidt å komme over en diagnose før det dukker opp en ny å forholde seg til. Men det jeg var mest opptatt av etter undersøkelsen var ordene "forstørret lymfeknute". For med to runder lymfekreft bak meg ringer alle varsellamper når disse ordene dukker opp. Altså har jeg for øyeblikket symptomer på to forskjellige typer kreft. Jeg syns det er litt vel mye å bekymre seg over, så jeg ringte legen min på Radium. Han sa han skulle sette opp alle mulige tester på en og samme dag, slik at de kan undersøke problemet grundig både i bryst- og lymfekreftperspektiv. Og det skal skje snart. Så jeg er i gode hender, og føler meg trygg på det. Og jeg føler meg medium trygg på at det egentlig ikke er noe galt, men bare en betennelse eller et eller annet som driver og skaper seg og lager kaos. Men man vet jo aldri! Og jeg er bare så lei av kreft! Gi meg en pause liksom. La meg få leve litt. Jeg har bare lyst til å dra dyna over hodet og gjemme meg vekk fra det hele. Jeg vil drømme meg avgårde til gårsdagen da livet smilte til meg, og ikke møte dagen i dag som gjør alt den kan for å gruse det smilet. Dagen i dag er en brutal påminnelse om at uansett hva utfallet av de kommende testene blir, så har jeg mange bekymringsfulle dager foran meg. For hver gang kroppen min gjør et sprell i framtiden, må det tolkes i verste mening - på grunn av min krefthistorie. I teorien kan jeg aldri puste ut. Jeg har forhøyet risiko for alt mulig av sykdommer fremover på grunn av kreftbehandlinga. Hjertetrøbbel, lungeproblemer, ny kreft - you name it, og jeg har sikkert høy risiko for å få det. Baaaah. Jeg spyr av kreft og alt det følger med seg.

Men livet går videre - som det alltid gjør. I dag skal Erlend og jeg gå tur rundt Sognsvann sammen med andre fra Ungdomsgruppa i Kreftforeninga. Det tror jeg blir fint, for de vet akkurat hvordan det er å måtte forholde seg til alvorlig sykdom i tide og utide. Det er en trøst å vite at vi ikke er alene.

11 kommentarer:

Stine sa...

I mangel på noe annet å si.. Kreft er harry. Ha dæ vekk. Krysser fingre og tær (knær er litt vanskelig med bekkenløsning) for at det bare er en usaklig kul uten noe uhumskheter i.

Anne sa...

Kjære Annikken

Det var veldig leit å høre!
Jeg har fulgt bloggen din lenge, men husker ikke om jeg har kommentert før. Huff, har du ikke vært gjennom nok nå? Du har hatt en umenneskelig lang sykdomsforeløp, men for en fantastisk jente du er!Du har framstått som en sterk og klok jente, så tapper og flink, men jeg vet det koster! Skjønner fortvilelsen din, og håper inderlig det "bare " er en betennelse! Jeg fikk diagnosen HK selv 9 år gammel så kjenner meg godt igjen i det du skriver...og er forsatt kreftfri over 30 år etter kreftbehandlingen....Senskadene er en annen sak :-) Men har et godt liv tross alt. Ønsker deg all hell nå Annikken....Du er i de beste hender på Radiumen. Styrke og gode tanker sendes din vei!

Anonym sa...

Kjære Anniken.
Ber for deg,om at dette må være falsk alarm.
Hilsen Anne Karin

Ann Kristin sa...

Sjokkerende og skremmende news og veldig urettferdig. Masse lykke til!

Anonym sa...

Skitt au. Hvorfor....nei her skal vi ikke ta noe på forskudd. Håååper det ikke er kreft, men har forståelse for din/deres uro. PRØV og ikke fokuser på "kansje", men kos dere og lev/nyt hver dag dere kan. Dere har sammen fått erfare hva livert består i, av gode og onde sider. Du har vist en enorm styrke og jeg vil bare ønske DEG/dere alt godt.

Lykke, lykke til med dagene og årene som kommer.

Nina sa...

Skal krysse fingre og tær og alt annet som kan krysses for at dette bare er en helt ufarlig bagatell :)

Ha en fin helg, håper du klarer å nyte den!

Anonym sa...

Er så glad for alle som ber for Anniken!
Hilsen mammaen hennes

Anonym sa...

Nu må det stoppe! Jeg ville bare lige herind og skrive god rehabiliteringsophold og så er der dette indlæg. Jeg skælder ud på kræften!
Maria

Anniken sa...

Takk for kommentarer alle sammen:) Satser stort på at det bare er falsk alarm.

Anonym sa...

Håper virkelig at det bare er falsk alarm! Ber masse for deg og satser på at dette går bra!! :)

Kathrine

Anonym sa...

Ikke mer kreft nå, kjære kroppen til Anniken! :(
Vet ikke om jeg har noe fornuftig å si til deg... Det er så sinnsykt vanskelig å forstå det, om celledelinga har gått bananas nok en gang. Jeg ønsker deg tusenvis av lyse, gode dager, Anniken. Jeg har ikke mer å si. Sender deg nok en varm Kristin-klæm - med inderlige ønsker om at puppekulen er falsk alarm.

Legg inn en kommentar