lørdag 12. mai 2012

Ut på tur #17: Klekken

Tar en kjapp oppdatering før forrige ukes tur: Takk for alle meldinger og støtte etter det siste innlegget. Torsdagen var kjip, men av erfaring vet jeg at jeg kommer rimelig kjapt over sånne sjokkmeldinger, så jeg hadde forventet å føle meg mye bedre på fredagen. Jeg var dermed nærmest litt overrasket da jeg følte meg enda verre da jeg våknet fredag morgen. Jeg var ikke like lei meg som dagen før, men utrolig tung i kroppen og i dårlig form. Jeg vet også av erfaring at kroppen min kan finne på å stoppe å fungere en stund hvis jeg har brukt for mye energi, eller har opplevd harde påkjenninger. Og siden det å få beskjed om at jeg skal utredes for to typer kreft på en og samme dag kan plasseres i kategorien "harde påkjenninger", tenkte jeg at jeg sikkert hadde fått en fysisk reaksjon på det. Medisin: hvile. Jeg avlyste dermed timen hos fysioterapeuten og installerte meg på sofaen. Men merkelig nok hjalp ikke det, for jeg følte meg bare verre og verre utover dagen. Jeg hadde nettopp startet på hormonpiller (pga minimalt østrogennivå i kroppen etter cellegiften) og tenkte at jeg kanskje reagerte på de. De hadde allerede gitt meg kvalme og magevondt i flere dager. Men nå var jeg ikke bare kvalm og hadde vondt i magen - jeg hadde vondt i hele kroppen! Og utover kvelden fikk jeg feber og frostrier i tillegg. Jeg kunne ikke fatte og begripe hva som skjedde med meg, men plutselig kom jeg på noe: Da jeg var hos legen tok jeg vaksine mot influensa (standard prosedyre etter stamcelletransplantasjon). Vaksinen kan gi influensasymptomer, så det var det som plaget meg. Jeg må si at jeg ble litt letta, for jeg følte ikke at beskjeden på torsdag hadde gått hardt inn på meg. Men det er skikkelig typisk at jeg reagerte på den sprøyta. Tør vedde på at jeg ikke hadde gjort det før stamcelletransplantasjonen. Kroppen min er blitt helt merkelig i etterkant av den. I dag er formen heldigvis bedre. Jeg ligger fremdeles på sofaen, men har ihvertfall ikke feber. Satser på å være i full vigør igjen i morgen.

Nå skal jeg ta dere med på forrige ukes tur som gikk til Klekken, rett ved Hønefoss. Anledningen var Lymfekreftforeningen landskonferanse. Jeg har vært medlem av Lymfekreftforeningen i et par år, men aldri vært med på noen arrangementer i deres regi, så vi var litt spente da vi kjørte av sted. Vi hadde på forhånd hørt at det var over 200 (!) påmeldte.


Vi bodde på Klækken Hotell


Fredagen raste vi igjennom et landsmøte før middag, og på lørdagen var det klart for medisinsk program. Overlege Alexander Fosså (en av initiativtakerne til Lymfekreftforeningen) hadde fått med seg lymfekrefteksperter fra Sverige og Danmark til å snakke om, kort fortalt, PET/CT-scanning, Hodgkins og nye lymfekreftmedisiner.



Fra venstre: Martin Hutchings, Rigshospitalet København; Alexander Fosså, Radiumhospitalet; Daniel Molin, Uppsala Universitetssykehus. Jeg havnet tilfeldigvis ved siden av Daniel Molin under middagen på fredagen. Jeg hadde ca 100 ting jeg lurte på angående Hodgkins, så jeg spurte i vei. Han virket heldigvis fornøyd med å kunne snakke om faget sitt, så jeg tror det var greit.



Nerd som jeg er noterte jeg ivrig under foredragene. Jeg savner å studere! Men det er dessverre ikke realistisk å begynne med det igjen på en god stund. Slidesene fra foredragsholderne finner dere her.



Her ser dere grunnen til at jeg kan glemme å studere med det første: Etter foredragene ble jeg liggende helt utslått i senga i flere timer. Når man har fatigue kan man bli helt ødelagt av å konsentrere seg over tid. Erlend dro til Hadeland glassverk og badet i hotellbassenget sammen med de andre mens jeg hvilte.



Da kvelden kom klarte jeg så vidt å stable meg på beina igjen til festmiddagen. Her er jeg sammen med Siri som skrev en blogg som inspirerte meg veldig da jeg var syk den første gangen.



Jeg kom meg gjennom forretten og hovedretten under festmiddagen, men så måtte jeg kaste inn håndkleet. Jeg hadde gledet meg til en fin kveld i lag med spennende mennesker og et storband på 22 mann som skulle spille til dans, men jeg ble tvunget til å trekke meg tilbake til hotellrommet allerede kl 21.30 fordi jeg var så sliten. Det er kjedelig når man ikke kan få med seg alt, men sånn er livet med fatigue.



Vi fikk med oss desserten til hotellrommet


Til tross for at jeg fremdeles har tydelig fatigue, satt jeg etter helgen igjen med inntrykk av at jeg er i relativt god form. Jeg traff mange mennesker som har vært igjennom stamcelletransplantasjoner, og de trodde nesten ikke på meg da jeg sa at jeg var ferdigbehandlet for drøye 4 måneder siden. De syns det var helt utrolig at jeg klarte å stille opp på en sånn helg så kort tid etterpå. Så det må jeg ta med meg videre og huske på når jeg føler framgangen går alt for sakte.

Søndagen skulle egentlig Yngvar Andersen fra Puls holde foredrag for oss, men han ble syk så han kunne ikke komme. Det var kjedelig, for jeg hadde gledet meg veldig til å høre på ham. Til tross for det var det en fin og lærerik helg. Det var spennende å få et innblikk i hva foreningen driver med og treffe nye folk. Vi hadde kanskje ønsket at det var litt flere unge der, men det var ingen krise. Vi hadde det fint uansett.

På mandag drar jeg på rehab til Catosenteret. Jeg skal være der i en måned. Jeg har ikke hatt tid til å tenke på det en gang, og føler dermed at det er helt fjernt. Men det er altså på mandag. Så neste gang dere hører fra meg, er jeg i Son.

God helg!

6 kommentarer:

Siri sa...

Se her ja! Kjekk norsk ungdom på et av bildene må jeg si :D

Veldig hyggelig å endelig treffe deg på Klækken, Anniken. Du så veldig fresh og sprek ut må jeg si, selv om det nok av og til også syntes litt på deg at du var litt sliten. Skulle bare mangle! Jeg er stum av beundring for at du i det hele tatt orket å være med. Jeg som har vært ferdigbehandlet i over 2 år, syntes det var tungt å følge med utover ettermiddag og kveld.

Hyggelig å treffe likesinnede, selv om jeg er enig med deg at det er synd at det er så få unge med. Når jeg er blant "ungdomsalibiet" til foreningen, sier det noe om gjennomsnittsalderen.

Lykke til på rehab! Og ikke minst på tilbakemelding på tester, prøver o.l. Jeg kjenner det på gikta at sånne skremmeskudd bare er sludder og pølsevev! :D

Stor klem fra Siri

Kristine sa...

Samboeren min underholdt på Klækken den kvelden tror jeg...forrige fredag :) Litt rart, har lest bloggen din lenge.

Klem

Anniken sa...

Ja skikkelig kjekk norsk ungdom:) Var veldig trivelig å endelig treffe deg også. Skulle gjerne hatt enda mer tid sammen, men det får bli neste gang:)

Satser på at testene går bra. Har til nå ikke latt meg skremme så veldig av skremmeskuddene, men vi får se etter hvert om det blir mer å bekymre seg for. Satser ikke på det.

Anniken sa...

Gjorde han? Var det han trubaduren som sang og spilte gitar? Han var jo kjempeflink:)

Kristine sa...

Ja det er han...nordlending med skjegg og hatt ;)

Anniken sa...

Kult! Verden er liten...

Legg inn en kommentar