torsdag 17. mai 2012

Ut på tur #18: Sognsvann

I dag er det 17. mai, hurra for det! Jeg feirer dagen på Catosenteret med NRKs 17. mai-sending. Dette er første året i mitt liv jeg ikke feirer utendørs, men det er helt ok. Jeg kunne ha blitt med Catosenterets minibuss til Son sentrum for å feire der, men det blir liksom ikke helt det samme på et fremmed sted med fremmede mennesker. Jeg har heller valgt en rolig formiddag før Erlend og mora hans kommer på besøk utpå ettermiddagen. Tenker vi tar en tur til Son da. Det blir hyggelig.

En annen ting jeg kan rope hurra for er at jeg endelig har kommet meg på beina igjen etter en helt forferdelig helg. Forrige onsdag startet jeg på hormonpiller og på torsdag tok jeg to vaksiner, og alle disse tre tingene på en gang tok helt knekken på kroppen min. Jeg har hatt feber, kroppsverk, svette og frostrier om hverandre, magetrøbbel, magevondt, kvalme, null matlyst og null energi. Det har med andre ord vært en hard helg. Jeg skrev så kjekt på lørdag at jeg følte meg bedre og trodde jeg skulle være i form på søndag, men den gang ei. Jeg har ikke følt meg bra igjen før i dag! Det var forsåvidt god timing, for da jeg i dag tidlig endelig våknet med matlyst igjen, hadde kjøkkenet laget ekstra god 17. mai-frokost. Jeg satt dermed lenge ved frokostbordet, koste meg med maten og spiste så mye jeg klarte. Etter et heller labert kaloriinntak den siste uka tenkte jeg kroppen min kunne trenge en liten boost nå når den endelig er i gang igjen.

Siden dårlig form ødela for turen Erlend og jeg hadde planlagt i helga, poster jeg et par bilder fra Verdens aktivitetsdag som var torsdag i forrige uke. Ungdomsgruppen i Kreftforeningen skulle markere dagen ved å gå rundt Sognsvann. Det var jeg som stod for invitasjonene, og jeg hadde optimistisk skrevet at turen ikke hadde værforbehold. Så da himmelen bestemte seg for å åpne alle sluser akkurat den ettermiddagen, var det bare å stille opp på Sognsvann og håpe noen andre også gjorde det. Det kom faktisk en håndfull.
 

Sprekt!


Klissvåt gjeng fornøyd med egen innsats.

Faktisk syns jeg at det å gå i regnet kan være helt herlig. Og så er det enda bedre når man kommer inn i varmen igjen etterpå. Erlend og jeg avsluttet turen med kakao i ullundertøy på sofaen. Skikkelig kos! Så vi fikk litt hygge sammen før jeg dro til Catosenteret. Vi hadde planlagt den fine helga som ikke ble noe av på grunn av formen min. Men sånn er livet - det går ikke alltid som man planlegger. Tips til alle som har gjennomgått harde kreftbehandlinger kan være å ikke introdusere kroppen for mange ukjente medikamenter på en gang, slik jeg gjorde. Det kan, som dere har lest, få skikkelig kjedelige følger.

Håper dere har en strålende 17. mai-feiring alle sammen. Gratulerer med dagen!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar