onsdag 6. juni 2012

10 turtips for slitne kropper

Erlend og jeg har et turprosjekt gående, hvor vi drar på tur hver uke. I forrige innlegg kunne dere lese om hvordan det ble til, og viktigheten av å velge å oppleve fine ting. Kanskje ikke akkurat turgåing passer for deg, men jeg tror uansett det er viktig å holde på med noe som gir glede og oppturer. Hva med å male, skrive eller danse? Poenget er uansett å ikke vente til du er i bedre form eller til du bare blir ferdig med det og det før du begynner. Livet lar ikke vente på seg, så mitt tips er bare å sette i gang - jo før jo heller. Så får man begynne i det små og utvide når formen og omstendighetene tillater det.

Nå har turprosjektet vart i 20 uker, og jeg har etter hvert lært meg noen tips og triks for hvordan man kan få en fin tur selv om kroppen er ordentlig sliten. Jeg ønsker å dele disse tipsene og forhåpentligvis inspirere andre med begrensninger i livet til å starte i dag med hva enn dere måtte ønske. Er viljen på plass, er det utrolig hva man kan få til.

10 turtips for slitne kropper:


1. Begynn i det små. Det finnes mange unnskyldninger for å ikke dra på tur. Kanskje har du vondt i hodet, kanskje føler du merkelige puter under beina som er ubehagelige å gå på (nerveskader) eller kanskje har du problemer med magen. Da tenker jeg at en tur er akkurat hva du mener en tur er. Kanskje kan en stund ute på verandaen med solfaktor og iste være en liten utflukt? Eller kanskje godt lesestoff på en benk i parken kan være en fin tur? Du må ikke gå langt inn i skogen og tenne opp bål før du kan si at du har vært på tur. Det viktigste er at du opplever noe fint du føler du mestrer.

 2. Planlegg alt dagen i forveien. Hvis tøyet ligger linet opp, termosen og sitteunderlaget er funnet fram og matpakka ligger klar i kjøleskapet, har man plutselig dobbelt så mye energi å bruke på tur. Planlegg og pakk alt du trenger dagen i forveien, så trenger du ikke å bruke noen krefter på selve turdagen på å lete etter ting du trenger.

3. Hvil rett før du drar. Ikke bruk den siste halvtimen før du går ut på å rydde kjøkkenet eller støvsuge gulvet. Bruk den siste halvtimen på å hvile. Jeg merker iallefall stor forskjell på energien min under turen, avhengig av om jeg har stresset eller slappet av de siste minuttene før jeg går ut døra.

4. Ta med nok mat og drikke. Dette er viktig! For lite mat og drikke kan føre til full stopp og total krise på turen. Ha alltid med energirike matvarer som nøtter, banan, sjokolade og ei skikkelig nistepakke. Å gå på tur med en sliten kropp uten nok matenergi er å drive rovdrift på kroppen, og ikke bra i det hele tatt. Det samme gjelder væske. Drikk og spis selv om du ikke er tørst/sulten. Jeg lover kroppen din blir fornøyd og klarer å yte mer.

5. Ta med nok tøy. Det er veldig energikrevende å fryse, så ta med deg nok tøy. Er du usikker på om det blir regn eller sol, kler du deg for det ene og tar med skift til det andre.

6. Ta en lang pause. Underveis i turen anbefaler jeg sterkt å ta en ordentlig pause. Ta med deg et langt liggeunderlag, så kan du legge deg langstrak og hvile ordentlig. Kle på deg før du begynner å fryse, og spis og drikk godt. Ikke gå videre før du kjenner du er klar for det.

7. Ta i mot hjelp og bruk hjelpemidler. Hvis turkameraten din tilbyr seg å bære sekken din, dropp høflighetsfraser som "neida, dette går så fint" hvis beina dine egentlig når som helst kan svikte under deg. Vær heller ikke redd for å ta i bruk hjelpemidler. Da jeg var på mitt dårligste kjørte Erlend meg rundt i rullestol. Jeg kunne gå selv, men ikke mer enn noen få meter. Da rullestolen kom inn i bildet ble mobiliteten min/vår dramatisk utvidet, og vi kunne plutselig dra flere kilometer på tur.

8. Velg dine turkamerater med omhu. Med noen mennesker kan man være helt seg selv, med andre føler man seg kanskje nødt til å prate hele tiden, eller underholde på andre måter. Det er ekstremt energikrevende å snakke med folk uten pause, så hvis ikke man kan være stille sammen uten at det blir pinlig - dropp å gå på tur med dem. Det er tungt nok å gå, om man ikke skal bruke hjernekapasitet samtidig. Kanskje er det best for deg å gå alene? Meld isåfall fra om hvor du går og ta med mobiltelefon, i fall du skulle bli så sliten underveis at du får problemer med å komme deg hjem på egenhånd.

9. Dokumenter turen. Nå som livet mitt er satt på vent, får jeg noen ganger følelsen av at årene bare forsvinner uten at jeg får med meg hva jeg bruker tiden min på. Hvor blir livet mitt egentlig av nå som jeg hverken studerer eller jobber? Den cellegiftpregede hukommelsen min bidrar ikke akkurat med oppklaring. Etter Erlend og jeg begynte å blogge om turene våre, har vi fått en mulighet til å gå tilbake og se på alt vi har gjort. Jeg kan se at til tross for at jeg ikke har noe fast å gå til hver dag, har jeg gjort litt av hvert allikevel. Vi har opplevd flotte dager ute både i natur og by, og bildene tar oss rett tilbake til den unike stemninga fra hver tur. Nå trenger man jo ikke å blogge for å dokumentere det man driver med, men man kan for eksempel ta bilder eller skrive noen linjer om det i en dagbok.

10. Si nei hvis du har en dårlig dag. Kjenner du at du er helt utkjørt før turen begynner, kan det være lurt å utsette den. Man skal ikke gå på tur for enhver pris. Jeg har iløpet av disse 20 ukene faktisk ikke angret på en eneste utflukt. Ofte går det bedre enn man tror, bare man kommer seg forbi dørstokken. Lytt uansett til kroppen din. Sier den nei, må du også si nei.


Har dere tips jeg ikke har tenkt på? Legg gjerne igjen en kommentar slik at flere kan få nytte av dem.

Forhåpentligvis kan disse tipsene oversettes til andre områder av interesse. Uansett hva du måtte ha å slite med handler ikke livet om å holde ut stormene - det handler om å lære seg å danse i regnet!

God tur videre i livet!

8 kommentarer:

Anonym sa...

Det er kanskje ikke et turtips, men jeg liker gode gamle "det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær".
Selv om det regner ute kan det være veldig fint å gå på tur; enten for å hoppe i vannpytter med støvlene på, eller å bli våt, for så å komme inn og kunne kose seg på sofaen under pleddet.

Anniken sa...

Jeg er så enig med deg! Å gå tur i ruskevær kan være fantastisk, og så er det som du sier så herlig når man kommer hjem og tuller seg inn i pleddet med noe varmt i koppen for å få varmen igjen.

Men de beste ruskeværsturene syns jeg er hvis man samtidig føler seg som et ruskevær innvendig. De turene er uten tvil de beste, for da har humøret garantert steget når turen er over:)

Anonym sa...

Hei!
Jeg blir helt stum, du skriver som du har vært på denne jord i 100 år og ikke kun 1/4 av tiden. Go on girl!
Alle gode ønsker fra spesialsykepleier.

Anonym sa...

Hei Anniken!
Jeg har fulgt alle gode råd i hele vinter og vår og ble sprekere og sprekere helt til nå. Jeg skal til ultralyd av skjoldbruskkjertelen og røntgen av luftrøret. Kanskje jeg 'bare' har for høy stoffskifte og trenger en pille om dagen? Orker ikke å tenke negativt nå, det gjør meg enda mer stressa.
Ønsker deg en god helg, den siste på Catosenteret :-)
Klem fra Cocoa

Anniken sa...

Hei, håper de snart finner ut av hvorfor du ikke er helt i slaget, og at det kan fikses ved enkle midler. Holder med deg i at det ikke hjelper på noen ting å tenke negativt. Keep up the good spirit, så satser vi på at du snart er i farta igjen:) Lykke til!

Anniken sa...

Jeg har fått noen livserfaringer som har gitt meg innsikt jeg aldri ville ha vært foruten. Vi har snakket om det her på rehab at det er så dumt man ofte ikke får øynene opp for å leve livet før man står i fare for å miste det. Og da kan det av og til være for sent...

God helg:)

Anonym sa...

Nå er jeg stum av beundring og undring. Mener du virkelig at du aldri ville vært de livserfaringene foruten, ja da er du et overmenneske. Jeg har mistet starten på tannlegeutdannelsen min, foreløpig, samboeren min orket ikke lenger å være pleier, vennene er mer eller mindre opptatt med sitt og økonomien er skrall - det kunne vært annerledes. Det nye livet er ikke normalt, det tar tid og krefter å begynne på nytt for noen av oss.
Jeg unner deg alt godt og ønsker jeg var som deg.
Hilsen fra henne som kunne vært 'foruten'.

Anniken sa...

Hei

Ville jeg ha vært de livserfaringene foruten? Isolert sett: Ja selvfølgelig, jeg unner ingen å gå igjennom det jeg har vært igjennom. Men i ettertid har jeg opplevd at nettopp de erfaringene har endret meg som menneske, og jeg liker denne versjonen av meg selv bedre enn den jeg var før sykdommen. Jeg liker ikke for eksempel at jeg har fatigue, men jeg liker at jeg er blitt tryggere på meg selv og står stødigere på mine egne ben. Jeg føler at siden jeg har klart å komme meg igjennom to runder med kreft og en stamcelletransplantasjon, kan jeg klare (nesten) alt.

Du skriver du har mistet mye på grunn av behandlinga. Det er trist å høre. Det er tøft å få kreft som ung. Andre utdanner seg, skaffer seg jobb, stifter familie, kjøper boliger osv, mens vi ofte befinner oss på stedet hvil. Jeg ser også at mitt liv er veldig annerledes enn livene til andre rundt meg på min alder. Etter en del filosofering forstod jeg plutselig en dag at livet ikke er noe som begynner når studier, jobb, venner og økonomi er på plass igjen. Livet er nå - enten jeg vil eller ikke. Dermed begynte jeg å forsøke å gjøre det beste ut av livet slik det er nå - selv om det er langt fra optimalt. Først da fant jeg ut at livet ikke var så verst allikevel.

Håper livet ditt også snart snur til det bedre. Kanskje kan det skje raskere enn forventet? Ønsker deg alt godt og masse lykke til videre:)

Legg inn en kommentar