fredag 22. juni 2012

Ut på tur #23: Grünerløkka

Det har som tidligere nevnt vært veldig hektisk i det siste. Jeg har brukt så og si all energien min på prosjektet jeg snart skal fortelle dere om, og det har nok til tider blitt litt for mye. Når jeg stadig går over grensene i forhold til hva jeg klarer, kjenner jeg at jeg stadig klarer mindre og mindre. Til slutt greier ikke hjernen å fokusere på noe som helst, og kroppen nekter å gjøre fysiske utskeielser. Alt arbeidet i forrige uke gjorde at jeg måtte droppe viktige ting som trening og til og med ukas tur. Jeg hadde overhodet ikke overskudd til å gjøre noe annet enn å prøve å hente meg inn igjen mellom all ordningen, planleggingen og møtevirksomheten i prosjektet. Dessuten var Erlend nesten ikke hjemme hele uka, så det er ikke sikkert vi hadde fått til en tur uansett. Han er med i en gjeng som utvikler en app som skal kunne lette kreftrammedes hverdag. De var samlet hele helga for å jobbe med denne. Jeg skal skrive mer om den så snart den er realisert.

Forrige ukes tur ble dermed gjennomført på tirsdag i denne uka. Og den ble gjennomført alene. Noen ganger må man jukse litt. Jeg var kommet til et punkt hvor hele meg skrek etter en fridag, og da ble jeg pent nødt til å innvilge meg en. Før kunne jeg overkjøre kroppens signaler fullstendig, men den evnen er nesten forsvunnet nå. Når jeg tenker meg om er vel det egentlig like greit. 


Etter alt for mange dager med skyer og regn, hadde sola endelig tittet frem. Jeg måtte ut!



Jeg gikk ned til Grünerløkka, kjøpte meg et rundstykke på Godt Brød og satte meg på en benk i sola. Som dere ser var det litt tomt uten Erlend. Men det var uansett godt å komme seg ut og få koblet litt av fra prosjektet.


På veien hjem igjen unnet jeg meg noe ekstra. Før når jeg gjorde det, shoppet jeg alltid klær. Nå går jeg heller for supermat som gir masse næring til kroppen.


Denne dagen gjorde så godt! Etter mange dager med mye strev klarte jeg endelig å bryte den nedadgående spiralen hvor jeg tærte på kroppen min. Nå fikk jeg koblet av og gitt påfyll til energilagrene mine. Selv om mye av dette innlegget handler om at jeg er sliten, merker jeg at formen min har nådd et nytt nivå. Før jeg var på Catosenteret hadde jeg aldri klart å gå ut og sette meg på en benk for å koble av. Da hadde jeg bare blitt liggende på sofaen. Men nå fikk jeg altså en liten opptur av å suse litt rundt på Løkka. Det er så utrolig deilig når det går opp for en at man har kommet et skritt videre!

Nå er det litt over to uker til ny kontroll. Denne gangen er det med CT-bilder. Usj, så forferdelig det er. Jeg kan ikke fordra å måtte vente på svar på de bildene. Egentlig har jeg en del jeg burde ha gjort på prosjektet fremover, men det må bare vente. Erlend og jeg skal inn i vårt sedvanlige "leve livet før kontrollen"-modus. I dag reiser vi på ferie, og det blir skikkelig ferie – uten tanke på alt man skulle og burde ha gjort. Vi skal til ei øy ute i havgapet på Helgelandskysten. Det blir en rolig ferie med turer, kanskje litt øyhopping og masse fisking. Selv om jeg elsker prosjektet, og gjerne vil få det i gang så fort som mulig, er jeg nødt til å prioritere livet akkurat nå. Og akkurat nå kaller livet meg til ei uke med avslapping i spektakulære omgivelser. Å, så godt det skal bli!

God sommer, folkens.

4 kommentarer:

Anonym sa...

Lykke til på kontrollen

Jeanett sa...

God tur, kos dere masse!!

Anniken sa...

Takk for det:) Blir spennende.

Anniken sa...

Takk for det! Vi hadde tidenes tur. Innlegg kommer snart:)

Legg inn en kommentar