lørdag 8. september 2012

Drama på (for) høyt nivå

Ok, nå er det "litt" mer drama i livet mitt enn jeg setter pris på. Her er en oppsummering av de siste par ukene:

Fredag 24. aug: Jeg hadde meldt meg på UGs Helsereise til Mallorca. Legen som skulle være med på turen ringte meg og spurte hvordan helsa mi var.
- Fin, svarte jeg.
- Ikke noe unormalt?
- Nei, eller jo, jeg er litt rar i halsen. Det er akkurat som om luftrøret er litt for tett, og så kommer det av og til ufrivillige hvinelyder når jeg ler eller puster tungt.
- Ok, ikke noe annet?
- Hmmm, jo når du spør så har jeg hatt litt nattesvette i det siste.
- Ok, dette må du få sjekket med legen din på Radiumhospitalet før du reiser.
- Virkelig?
- Virkelig.

Mandag 27. aug: Jeg drar til legen min på Radium. Han tar blodprøver og et røntgenbilde for å sjekke om det er noe galt i lungene mine. Han skal ringe neste dag og gi svar på prøvene.

Tirsdag 28. aug: Legen ringer og sier han vil ta en CT av meg på fredag. Jeg blir litt bekymret, men håper at det bare er for å avkrefte at noe er galt. Senere på kvelden starter endelig Sjukt sprek opp. Dagen går i ett, og oppstarten blir en suksess.

Torsdag 30. aug: Jeg pakker til helsereisen, drar på trening med Sjukt sprek og forbereder meg på CT dagen etter.

Fredag 31. aug: CT'en blir tatt. Bare en time senere sitter jeg på legens kontor for å høre resultatet. Det er ikke bra. Bildene viser flere hovne lymfeknuter på nøyaktig samme sted jeg hadde tilbakefall sist. Jeg skjønner tegninga, og knekker sammen. Legen går igjennom det eventuelle behandlingsforløpet med meg, i tilfelle det er et nytt tilbakefall det er snakk om. Det blir i så fall ny stamcelletransplantasjon - med fremmed donor denne gangen. Skrekk og gru. Jeg ringer Erlend, han kommer og tar meg med hjem. Vi fortviler i flere timer, til vi sovner av utmattelse begge to. Så står vi opp, lager pizza og ser på Norge Rundt.

Lørdag 1. sept: Jeg dropper Mallorcaturen. Vi står tidlig opp og reiser hjem til sørlandet, til familien min. Vi vet hvor fort det går når kreftspiralen først begynner å spinne, og jeg ønsker å være sammen med familien min før det hele settes i gang.

Søndag 2. sept: Ta-taaaa - vi bestemmer oss for å gifte oss, NÅ! Vi hadde egentlig satt dato 29.06.13, men plutselig har vi ikke så god tid på oss allikevel. Vi bestemmer oss dermed for å bare hoppe i det, og fremskynder bryllupet til 15.09.12. Gleden er stor, og kreften langt borte.

Mandag 3. sept: Vi planlegger nesten et helt bryllup på en dag. Vi lager invitasjoner, sender ut invitasjoner, kjøper brudekjole, bestiller blomster og brudebukett, sender ringene til gravering, sender av gårde ekteskapspapirene, fikser toastmastere, fikser forlover til Erlend, bestiller lokaler og kirke. Så ringer Radiumhospitalet og sier de vil ha meg inn til biopsi dagen etter. Kl 22 reiser vi fra Holum, og kl 03 ankommer vi Oslo.

Tirsdag 4. sept: Jeg tar biopsi av beinmargen og av lymfeknutene i brysthulen. For å komme til de aktuelle områdene i brysthulen, må de stikke en gigantisk nål gjennom venstre lunge. Det er ubehagelig, men går ganske ok. Når jeg kommer hjem har jeg en del smerter, men tenker det sikkert er vanlig etter å ha perforert lungen.

Onsdag 5. sept: De siste dagene har vært ekstremt hektiske, og dette er en etterlengtet hviledag. Formen er dårlig, men jeg skylder på all aktiviteten de siste dagene (jeg har jo tross alt fatigue). Når jeg går til hjørnet av bygningen der vi bor for å kjøpe sushi, blir jeg litt overrasket over hvor tungpustet de få skrittene gjør meg, men tenker ikke noe særlig mer over det.

Torsdag 6. sept: Jeg tar en PET-scan for å få oversikt om jeg har spredning av det som herjer i brysthulen til andre steder i kroppen. På vei hjem ringer Radiumhospitalet meg og ber meg om å komme tilbake. Det viser seg at PET-bildene tilfeldigvis har avslørt av den venstre lungen min er kollapset etter biopsien på tirsdag. Det er derfor jeg har vært så tungpustet og hatt mye smerter. Jeg blir innlagt på stedet, og får lagt inn en dren i venstre lunge som skal hjelpe den å komme på plass igjen.

Fredag 7. sept: Jeg ligger lenket fast til drenet og sykesengen og venter på at lungen skal bli bra igjen. Legene har forespeilet meg at jeg kan bli utskrevet på søndag, dersom alt går etter planen.

Lørdag. 8 sept: Ingenting går etter planen. Et røntgenbilde viser at lungen bare har kollapset mer, og lite tyder på at jeg kommer ut herfra med det første. Det passer VELDIG DÅRLIG i og meg at jeg skal gifte meg om en uke. Jeg kjenner kroppen min så godt nå at jeg vet at jeg blir svakere og svakere for hver dag jeg ligger her. Og er det en ting jeg ønsker meg til bryllupet så er det energi til å nyte det. Så dette lungedritet kunne nesten ikke vært dårligere timet! Nå har de skrudd opp futten på drenet, slik at lungen forhåpentligvis skal bedre seg til å morgen. Det vil i så fall røntgenbildet i morgen tidlig vise. Uansett kommer jeg ikke ut herfra før tidligst mandag. Er det muuuuulig!!!!!

Så ja, dette er vel stort sett det som har skjedd de siste par ukene. Det er etter mine preferanser i overkant mye action. Nå får vi bare krysse fingrene for at lungen fikser seg, slik at jeg kan komme meg ut herfra og få giftet meg!

PS Jeg får mest sannsynlig svar på biopsiene på tirsdag. Da får vi forhåpentligvis vite om jeg har fått et tilbakefall eller ikke.

22 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Anniken.

Jeg hørte at det ikke gikk så bra, og at dere frykter et nytt tilbakefall.. Ble skikkelig lei meg når jeg hørte det! Nå vet ikke jeg om du er kristen, men jeg ville bare si at jeg ber masse for deg/dere og satser på at det ikke er noe! Håper også at dere får et supert bryllup og mange, mange flotte år sammen! Det fortjener dere!

Hilsen Kathrine (din tremenning)

Astrid sa...

Hei! Jeg ble så utrolig trist da jeg leste ordet tilbakefall. Har lest bloggen din lenge (jeg er selv 25 år med kreft og fant deg tilfeldigvis da jeg trålet nettet for blogger skrevet av unge kreftsyke og har fulgt deg siden) og synes det var så fint da du skrev at du endelig følte du hadde et liv igjen. Jeg håper virkelig at dette ikke er et tilbakefall, men bare en falsk alarm. Håper du får verdens fineste bryllup med mannen din! Masse lykke til med alt.
Hilsen Astrid

Anniken sa...

Hei Kathrine, så hyggelig å høre fra deg. Vi får håpe det ikke er et tilbakefall det er snakk om. Jeg har fremdeles barnetroa med meg, så jeg setter pris på at du ber for oss:) Håper alt står bra til med dere. Hils så mye.

Anniken sa...

Tusen takk for fin kommentar, Astrid. Så hyggelig å høre at du følger bloggen min. Vi krysser fingrene for falsk alarm, ja. Lykke til videre til deg også:)

Siri sa...

Kjære Anniken,

Først og fremst: Gratulerer med det forstående bryllupet :-) Jeg håper jeg har sagt til deg tidligere at jeg er stum av beundring for din stå-på-vilje og evne til å formulere disse umulige tankene. Måtte det denne gangen bare være falsk alarm og at du får en helt kreftfri, vakker og nydelig bryllupsdag. Mira sender et lykkelig bjeff inkl mye logring og jeg krysser det jeg har for at dette er en falsk alarm.

Stor klem, Siri

Anniken sa...

Takk for fine ord, Siri:) Vi får bare håpe alt ordner seg til slutt. God klem til både deg og Mira.

Anonym sa...

Hei, kjære Anniken,
Og jeg som trodde du satt under en palme på Mallorca og hadde det fantastisk, så feil kan man ta.
Dette kommer til å gå bra, du skal IKKE på'n igjen. Du skal stå ved Erlends side på lørdag å rope et høyt JA og så er du FRUE ;-)
Gode klemmer fra Cocoa

Kristine sa...

Nei, nei og nei. Du skal ikke få tilbakefall. Tenker på deg.

Klem fra Kristine.

Anonym sa...

Sender en stor stor klem og satser på at dette er en falsk alarm og bare en "dårlig spøk".
Krysser alt som er og håper på godt nytt på tirsdag.
Og for en dag det skal bli når dere blir mann og kone på lørdag:-) Gratulerer!
Og ja, jeg ber også en bønn for deg!

Nina sa...

Gratulerer så mye med det forestående bryllupet! Måtte det bli en fantastisk dag for dere begge :)

Anette Haugland sa...

<3 Vi gleder oss til bryllup <3 (resten overså jeg :/)

Anonym sa...

Dette SKAL gå bra! Du er en av de tøffeste jeg kjenner! Begge to forresten. Kos dere masse på bryllupet! Digger dere! Stor klem fra "ringbæreren" K ;)

Anonym sa...

Hei :)
Nå fikk jeg først et lite sjokk, men tenker at dere nå er mer enn opptatt med det forestående bryllupet og ergo ikke har tid til å blogge. Det er koselig å være gift, det vet jeg godt, som har vært gift siden juli :) Måtte hell og lykke følge dere <3
Klem fra Lene

Anniken sa...

Tenk, jeg er snart frue. Så fint, hihi;) Er du det forresten?

Anniken sa...

Nei, vi får krysse fingrene.

Anniken sa...

Takk for det:)

Anniken sa...

Tusen takk:)

Anniken sa...

Vi gleder oss også, og ikke minst til å treffe dere igjen:)

Anniken sa...

Vi skal kose oss, ja - sammen med deg! Gleder meg sånn:)

Anniken sa...

Takk for det. Vi er i full bryllupsplanlegging, ja. Så hyggelig å høre at du liker å være gift. Tror jeg at jeg også kommer til å gjøre:)

Anonym sa...

JA!!! Vi giftet oss i mai i år, på dagen 2 år etter vårt første møte. Det er kult når noen sier 'mannen din' i stedet for 'forloveden/kjæresten din', så barnslig er jeg, he he
HURRA for oss fire <3
Bryllupsklem fra Cocoa og ektemannen til dere to <3

Anonym sa...

Vi har faktisk 4 måneders bryllupsdag i dag. Glemte å skrive om det 'søteste', min ektemann kaller meg fremdeles BRUDEN :))))
Cocoa

Legg inn en kommentar