fredag 28. september 2012

Tredje behandlingsrunde

Nå har jeg fått litt mer info om hva som skjer fremover. I denne posten velger jeg å konsentrere meg om de første rundene med cellegift jeg snart skal igjennom.

Legen min og jeg har tidligere snakket om et nytt legemiddel som har vist gode resultater for Hodgkins lymfom. Jeg har også nevnt denne medisinen i et tidligere innlegg. Legemiddelet det er snakk om heter Brentuximab Vedotin (eller sgn-35). Det er, slik jeg har forstått det, fremdeles utprøvende behandling i Norge, men har vist veldig gode resultater rundt omkring i verden. Altså er ikke Brentuximab en del av standard behandling for Hodgkins lymfom i Norge enda (dessuten er den så dyr at det er uvisst om den kommer til å bli det i det hele tatt). Heldigvis har jeg en av landets ledende lymfomeksperter som min lege, og han har søkt om jeg kan få denne medisinen i de innledende rundene før stamcelletransplantasjonen, og søknaden er blitt innvilget! Jippi! Tror jeg dermed blir nummer fem i Norge med Hodgkins lymfom som får denne behandlinga. Det er ikke tradisjonell cellegift, men immunterapi, nærmere bestemt et antistoff med ett komponent av cellegift. Behandlingen skal styrke immunforsvarets evne til å gjenkjenne og angripe kreftceller, samtidig som det vil svekke kreftcellenes evne til å forsvare seg. Dersom dere vil vite mer om medisinen og om hvordan den virker, kan dere se filmen under.




Det at jeg får dette nye legemiddelet vil mest sannsynlig ha enormt mye å si for livskvaliteten min før stamcelletransplantasjonen. Før forrige transplantasjon fikk jeg en cellegiftblanding som kalles IGEV. Hver tredje uke fikk jeg den intravenøst gjennom fire døgn. Hver runde med cellegift innebar fire-fem dager på sykehus, og hver runde slo meg ordentlig ut. Det tok som regel et par uker fra første infusjonsdag før jeg kom meg på beina igjen. Så hadde jeg ca en uke hvor jeg kunne gjøre rolige, hyggelige ting før det var på'n igjen med ny runde cellegift. Det var et nokså hardt kjør. Jeg har forventet noe lignende for behandlingen jeg snart skal igjennom. Overraskelsen var dermed stor da jeg snakket med legen i går, og han sa at jeg kunne møte opp til infusjonstimen (som forresten er på tirsdag), få stoffet infusert i blodet i løpet av 30 minutter og så dra hjem igjen. Jeg spurte om jeg skulle komme tilbake dagen etterpå for mer behandling, men, nei, det var ikke nødvendig. Jeg trengte ikke å komme tilbake igjen før om tre uker. Jeg skal altså møte opp på Radium og få behandling i 30 minutter hver tredje uke! Det er nesten helt ufattelig. Jeg er så intenst glad for at jeg slipper å legges inn, være koblet til cellegiftstativ døgnet rundt, spise skrekkelig sykehusmat og høre på personen i nabosenga snorke seg gjennom nettene hver gang jeg skal få behandling. I stedet kan jeg bare ta en svipptur innom Radium med jevne (treukers) mellomrom og ellers være hjemme med Erlend og kose meg! Weeeee!

Når det gjelder bivirkninger så er det for det meste litt slapphet, feber og nummenhet i armer/bein som er rapportert. De regner ikke med jeg vil bli noe særlig kvalm, og håret kommer jeg også til å beholde (frem til høydosen før stamcelletransplantasjonen - da vil det uansett falle av). For meg er dette helt utrolig. Jeg krysser fingrene for at bivirkningene mine vil bli så moderate som forespeilet, slik at jeg/vi kan ha et ålrait liv i noen måneder til.

I første omgang skal jeg få to behandlinger med Brentuximab. Så skal vi ta en CT eller PET for å se om svulstene har krympet. Dersom de har det får jeg noen runder til med stoffet, samtidig som vi begynner å planlegge stamcelletransplantasjon. Dersom kreften ikke har respondert på behandlinga, må vi over på mer tradisjonell cellegift for å se om det kan hjelpe. Målet er uansett å få krympet svulstene nok til at vi kan gjennomføre en stamcelletransplantasjon med fremmed donor. Det er viktig at svulstene er krympet mest mulig på forhånd, da høydosebehandling med påfølgende stamcelletransplantasjon kun er kapabel til å utrydde eventuelle rester av kreften. En stamcelletransplantasjon med fremmed donor er mitt siste håp for å bli kurert, så selv om jeg grøsser ved tanken, håper jeg inderlig den lar seg gjennomføre.

Akkurat nå føler jeg meg ved relativt godt mot. Dette skal gå. Nå skal jeg bli frisk! Det finnes ingen andre alternativer akkurat nå. Vet jeg kommer til å streve mer med motivasjonen etter hvert som kroppen slites ut, men siden jeg får den nye medisinen satser jeg på minimalt med bivirkninger og godt mot i lang tid fremover.

God helg alle sammen! Det blir en rolig helg for vår del; vi skal på spillkveld i morgen med noen venner. Vi skulle egentlig ha dratt på overnattingstur i marka med alt det flotte turutstyret vi fikk til bryllupet vårt, men så har jeg fått helvetesild (på toppen av alt), så turen er utsatt inntil videre. Istedet blir det god mat, gode venner og knallhard konkurranse på spillkveld i morgen. Jeg fikk en sms i går som sa: "Husk godt humør selv om du antagelig må dra derifra som taper". Hah, liksom. Tenk så flaut det kommer til å bli for dem, oppegående mennesker, å tape mot ei som er skral og dødssjuk. Skrekkelig pinlig.


12 kommentarer:

LoveAndLight sa...

Saa bra aa hoere om den nye medisinen. Kjempe gode nyheter oppi alt dette kjipe. Blir spennende aa hoere hvordan det gaar. Og ikke minst at du slipper aa vaere lenket fast til det kjipe stativet i dagesvis :)

Hah syns og det er festlig at vennene dine tror de kan slaa deg i spill...En Golf..hah dette ligger jo i genene vaare...I mean bare se paa mormor og scrabble ;)

Ha en herlig helg. Love you

xx

Margrethe sa...

Jeg gleder meg til å spille i morgen, men jeg tror du må justere forventningene dine så du ikke blir for skuffet når jeg vinner!

Rask behandling med få bivirkninger høres jo veldig bra ut. Jeg krysser fingrene for at den fungerer som tenkt!

Anniken sa...

Ja, farmor er jo tidenes racer i Scrabble!

Er utrolig bra jeg får den nye medisinen, håper bare kreften responderer på den.

God helg til deg også og lykke til med innleveringa:)

Anniken sa...

Tiden vil vise, Margrethe, tiden vil vise...;)

Anonym sa...

Heia anniken. Du er nok wen gluping og en tøffing
Klem marit

Anniken sa...

Hehe, takk for fine ord, men begge deler varierer nok med dagsformen;)

Anonym sa...

Først må jeg bare si gratulerer med bryllupet! Så bra at dere fikk gjennomført det, selv om oppladningen ikke var så bra.. Hørte at dagen var veldig vellyket :)

Så utrolig urettferdig at du må gjennom alt sammen igjen.. Men supert at du får den nye medisinen! :) Tenker masse på dere! Hilsen Kathrine

Anniken sa...

Tusen takk, Kathrine. Bryllupet var fantastisk:) Kjedelig å måtte i gang med cellegiftkjøret igjen, men takk og lov for den nye medisinen, ja. Nå får vi bare håpe den virker:) Håper det står bra til med dere.

Anonym sa...

Jeg unner deg den nye behandlingen av hele mitt hjerte, det skal du vite. Har hørt om den og blitt fortalt om den av helsepersonell, men dessverre trakk jeg ikke vinnerloddet. Håpet er at jeg fremdeles kan reddes, jeg har iallfall VILJEN i behold.
Klem Lene

Anniken sa...

Så utrolig opprørende å høre! Vi vet jo ikke om noen av oss responderer på den nye medisinen, men begge to burde uansett ha fått muligheten til å prøve den! Grrr, blir så sint over at verden er så urettferdig. MEN, nå vet ikke jeg hva slags situasjon du er i, men dersom den ligner på min så sa legen min at det finnes andre cellegifter som kan gis som forkur før allogen transplantasjon. Håper inderlig de finner noe du responderer på. Fantastisk å høre du har viljen i behold! Er overbevist om at det er veldig viktig. Ønsker deg masse, masse lykke til fremover! Hadde vært veldig trivelig å høre fra deg igjen, enten nå eller ved en senere anledning:) Stor klem

Marte sa...

Dette liker jeg ikke! Har selv hodgkins lymfom med tilbakefall og driver med igev kur nå før stamcelle behandling. Har vært så godt å følge bloggen din å se at det går bra med deg så liker ikke i det hele tatt å lese dette, håper det går bra med deg og at det snart er nok:) lykke til

Anniken sa...

Ja, nå får det snart være nok! Vil gjerne fortelle deg at jeg kjenner noen som har hatt hodgkins og som har gjennomgått kun en stamcelletransplantasjon. Hun har vært kreftfri i 7 år nå. Så selv om jeg hadde uflaks er det fullt mulig å bli kvitt kreften etter ett tilbakefall. Heier på deg! Stå på videre. Stor klem

Legg inn en kommentar