tirsdag 2. oktober 2012

Første behandling innabords

Da er første runde immunterapi unnagjort! Hadde det vært tradisjonell cellegift som skulle inn i årene mine, ville dette ha vært en særdeles traumatisk dag. Men den halvtimen det tok å motta stoffet følte jeg meg hovedsaklig optimistisk. Dette føles som en ordentlig medisin, og ikke som noe som ødelegger meg (slik vanlig cellegift dessverre gjør). Dermed ser jeg på denne dagen som en god dag, hvor første skritt mot en kreftfri tilværelse er tatt. Formen har begynt å skrante merkbart i det siste, så det er egentlig bare godt å være i gang. Jeg har fått en plagsom hoste (Erlend kaller den for "svulsthosten", siden det er en svulst som presser på lunger og luftrør som gjør at jeg hoster), jeg våkner badet i svette hver natt, og så klør jeg over alt på huden. Dette er klassiske tegn på lymfekreft, og jeg kjenner igjen alle symptomene i fra før. Nå vil jeg ha dem bort, og satser på at den nye medisinen fikser det kjapt.

Da jeg kom hjem fra sykehuset tok jeg meg en god blund. Nå har jeg nettopp våknet, og er fremdeles litt i ørska, men tror jeg har det bra. Det eneste jeg merker er at munnen har fått en merkelig smak, og jeg føler meg litt slapp. Men jeg har jo, på toppen av alt, hatt en ganske heftig omgang helvetesild de siste dagene, så det kan like gjerne bare være den som gjør at jeg ikke føler meg helt i toppform. Jeg har iallefall ingen kvalme, noe vanlig cellegift nesten alltid fører til, og godt er det.

Flere har bedt om statusrapport fra spillkvelden på lørdag, og her kommer den: Første spillrunde gikk ikke så bra. Den gikk vel egentlig helt elendig (jeg er rosa spillebrikke).




Andre spillrunde, med nytt spill, gikk betraktelig bedre; Erlend og jeg vant! De andre mente, av ukjent grunn, at den første spillrunden var "hovedspillrunden". Til det har jeg bare en ting å si: Den som ler sist, ler best.


Andre spillrunde (fremdeles rosa)

10 kommentarer:

Anonym sa...

sender deg masse lykke til Anniken, denne gangen slår du kreften ned i støvlene og langt langt vekk fra kroppen din!

Heidi F

Anonym sa...

Dette skal gå bra! Og for et utrolig pågangsmot!!!!! Beundrer deg og deg OG ektemannen!

Dere får varsle når du har overskudd til alias, så kjører vi i gang med en runde :)

Stor klem til dere begge! Klem Kristin

Anonym sa...

Hei du tapre Anniken. Ett skritt om gangen er nok lurt. Dette unnte jeg deg ikke, men likevel: så godt du har Erlend, og så godt du har en god psyke (slik framstår du i alle fall, selv om jeg vet det kan røyne på)Som jeg har sagt tidligere - jeg har trua på at detta skal gå bra. godt at du får medisiner som ikke har gitt deg bivrkninger, klem og masse gode tanker, ønsker og håp fra meg, marit s

Anonym sa...

Hei fru Anniken ;)
Håper du har hatt en bra uke etter første behandling og at du er mer enn opptatt med å være frue om dagen, da er det ikke mye tid til å blogge, he he.
God helg og klem fra Cocoa

Anonym sa...

<3 - og stor Kristinklæm.

Anniken sa...

Tusen takk, Heidi:) Satser på at det skal gå denne gangen, ja.

Anniken sa...

Nå skal jeg straks til sørlandet, men når jeg kommer tilbake er jeg klar:)

Anniken sa...

Hei Marit, og takk for fin kommentar. Føler meg enormt heldig som slipper å gå igjennom dette alene:) Erlend er god.

Anniken sa...

Jeg er opptatt av å være frue, ja, hihi. Er så stas! Håper du også har hatt en fin helg:)

Anniken sa...

:) og god klem tilbake

Legg inn en kommentar