søndag 21. oktober 2012

Oppdatering og gjesteblogging

Dette blir ikke et langt innlegg for nå er jeg sliten - godsliten altså. Erlend og jeg har nemlig hatt besøk av lillebror (5 år) i helga. Han fløy alene fra Kristiansand til Oslo for å være hos oss et par dager. En liten tøffing med andre ord. Det har vært en innholdsrik helg: legofestival, tantebesøk, reptilparken, baking og sikkert 50 omganger med uno er noe av det som har stått på plakaten. Nå er jeg som sagt litt peist, men samtidig ordentlig glad for at vi fikk til denne helga her. Jeg husker da jeg fløy alene til kusina mi i Oslo for første gang. Jeg var også fem år, og det var så stort! Håper vi har klart å gi lillebror et minne for livet.


Lego så langt øyet kunne se på legofestival på Teknisk Museum


Jeg har akkurat vært en uke på Sørlandet. Det var kjekt å henge med familien og sørlandsvennene mine igjen. Jeg har vært i overraskende god form, og gjort mye trivelig. Blant annet kjørte jeg bil. Jeg har nesten ikke kjørt i det hele tatt de siste årene for jeg har vært så sliten og ufokusert at jeg ikke har ansett det som forsvarlig. Men på Sørlandet var formen såpass god at jeg fraktet meg selv både hit og dit, og ble skikkelig barnslig stolt av det (type "Se, mamma, jeg kjører bil!").

På fredag tok jeg toget tilbake til Oslo (jeg har fått seks ukers flykarantene pga den kollapsa lungen, så kunne ikke fly sammen med lillebror). Samme dag publiserte Kreftforeningens blogg et gjesteinnlegg jeg har skrevet for dem. Det handler om hvordan man som kreftsyk må erklære kamp mot sin egen kropp. Folk sier man må kjempe, men hvordan gjør man egentlig det i praksis? Les innlegget her.



Med iPad som underholdning og grove vafler som vægamat, var det veldig ålrait å ta toget. 

Fikk iPad i morgengave av Erlend. Den er gravert "Slit den med helsa. Hilsen mannen din".
Knis.


Ok, det ble visst litt lengde på dette innlegget allikevel. Til sist vil jeg understreke at jeg har hatt det helt fantastisk den siste uka. Den har gitt meg påfyll, selv om den har vært ganske hektisk. Noen ganger er det helt ufattelig å tenke på at jeg for øyeblikket er under kreftbehandling. Så heldig jeg er som får oppleve så mange fine ting i en så vanskelig tid! Og takk for all støtte og oppmuntring jeg får fra dere. Jeg setter ubeskrivelig stor pris på det!



4 kommentarer:

Anonym sa...

Så godt å høre fra deg igjen og at du tross alt har det bra og har fått ladet batteriene :)
Jeg har en halvbror på 6 år, han er så skjønn. Han begynte på skolen i august og kan både lese og skrive, det lærte han faktisk allerede i fjor. Nå synes han at han ikke behøver å lære mer og vil begynne å jobbe, he he. Flinke brøde vi har :)
Klem fra Cocoa

Anniken sa...

Hurra for herlige lillebrødre:)

Anniken sa...

Småbrødre heter det vel

Anonym sa...

Det heter jo lillebror, men det blir litt rart å si småbror, he he. Forresten ser jeg at jeg skrev 'brøde' - det er iallfall ikke riktig :(

Legg inn en kommentar