fredag 23. november 2012

Thanksgiving

I går var det Thanksgiving. Selv om jeg vanligvis ikke er en ihuga fan av amerikanske tradisjoner, tenkte jeg at Thanksgiving ville passe godt inn i år. Ja, det er kjipt å ha kreft for tredje gang, men jeg har også mye å være takknemlig for. Dermed kunne det være fint å sette av litt tid til å fokusere på det. Jeg spurte venninnegjengen og Erlend om de ble med. Det ble de lett!

På lørdag kom ideen. På søndag brukte jeg dagen til å tråle nettet for all american thanksgiving recipies på marthastewart.com (skal det være, så skal det være). Mandag brukte Erlend og jeg noen timer på å handle inn all maten. Det tok litt tid for det var ikke så enkelt å oppdrive for eksempel ferske tranebær, gresskar og maismel (sistnevnte er ikke det samme som maizena).Tirsdag forberedte vi det vi rakk, og på onsdag kokkelerte og feiret vi alle sammen - en dag på forskudd. 

Menyen var totalt crazy og over the top, og bestod av:
  • Velkomstdrink: Mulled white wine sangria
  • Hovedrett: Turkey, stuffing, gravy, cranberry sauce, cornbread, green cabbage and red apple slaw, sweet potato and sage butter casserole og en waldorfsalat (som Erlend gjerne ville ha med, selv om den ikke er typisk amerikansk).
  • Dessert: Pumkin swirl brownies with vanilla ice
Alt i alt lagde vi 10 forskjellige retter, hvor hver rett var et helt prosjekt i seg selv. Bare velkomstdrinken hadde 13 forskjellige ingredienser. Heldigvis kom Erlend og venninnene mine rett fra jobb for å hjelpe til. Jeg hadde kokkelert hele dagen mens de var på arbeid, så da de dukket opp lente jeg meg litt tilbake og lot de overta. Jeg er med tiden blitt flinkere til å innse egne begrensninger, og til å ta i mot hjelp. Godt er det, for da kunne jeg nyte kvelden i stedet for å slite meg ut.


En av fire gode hjelpere på kjøkkenet


Erlend hilste gjestene velkommen med denne 


Pause i matlaginga med varm og god drikke


Etter mer enn fire timers iherdig innsats på kjøkkenet var stemninga like forventningsfull som før julemiddagen. Her er nesten alle rettene kommet på bordet.


Sjekk Erlend er gira

Hver eneste rett ble en suksess, og kalkunen ble slett ikke tørr. Aldri i mitt liv har jeg vært med på et lignende matlagingsprosjekt. Puh! Det var litt av en jobb, men når det ble så bra var det verdt det. Midt oppi stuffingen og søtpotetmosen husket vi hva Thanksgiving egentlig handler om: å reflektere over alt det gode man har og er takknemlig for. Vi tok en runde hvor vi alle sa noen ord. Jeg vil gjerne dele en del av de tingene jeg er takknemlig for med dere lesere. 

Jeg er takknemlig for:
  • at jeg har verdens herligste mann og gode venner
  • at jeg har en familie jeg er glad i
  • at jeg har matlyst
  • at jeg kan fortsette med immunterapien
  • at jeg er i relativt god form selv om jeg egentlig er alvorlig syk
  • at jeg blir behandlet på Radiumhospitalet av de beste ekspertene på min sykdom
  • at jeg klarer å nyte livet akkurat nå
  • at jeg tilfeldigvis er så heldig å bo i Norge, med alt det medfølger av goder og velferd
  • at jeg kan feire jul hjemme i stedet for på sykehuset
  • at det har skjedd noe bra som kan gjøre min og Erlends hverdag enda bedre (mer om det kommer i et senere innlegg)
For en herlig kveld! Uheldigvis ble dagen derpå mindre trivelig. Jeg hadde nok strukket meg litt for langt med henhold til energinivået mitt. I tillegg er ikke magen min vant med enorme mengder tung og feit mat, så torsdagen tilbringte jeg sammenkrølla på sofaen mens magen hylte av misnøye. Heldigvis hadde jeg omtrent ikke rørt alkoholen. Legene sier jeg kan ta et glass vin dersom jeg ønsker det, men kroppen min har ikke lyst på. Like greit. Selv om kvelden kostet litt i etterkant, hadde jeg lett gjort alt om igjen. Noen ganger gir det en ekstra boost å tøye grensene, og årets thanksgiving-feiring gav meg nettopp det.

9 kommentarer:

Tonje @ The Pink Phone sa...

Oj, wow for et prosjekt! Og ikke minst oj så koselig :) (sånn sett bort i fra dagen derpå)

Anniken sa...

Ja, det var litt av et prosjekt, og det var skikkelig koselig:)

anne-helene sa...

oi oi dette hørtes kjekt, men litt slitsomt ut... jeg er kjempe imponert! det er jo koselig å samles gode venner når man skal tenke på det man er takknemlig for.
jeg har også blitt flinkere de siste årene til å være takknemlig.
jeg er takknemlig for:
- at jeg får være med sauene
- at jeg har verdens beste familie og heiagjeng
-jeg er i live, tross at jeg har prøvd å avslutte livet flere ganger
- jeg har mange som er glad i meg
- jeg er glad i mange
- ting har gått seg til de siste årene

<3

Anniken sa...

Her var det litt av hvert å være takknemlig for:) Så godt å høre du har en god heiagjeng, og så godt å høre at ting har gått seg til.

LoveAndLight sa...

Dette så virkelig ut som en koselig kveld da :D liker spesielt bildet hvor Erlend ønsker velkommen med en ribba naken kalkun...koooos :P men the outcome ser jo fantastisk ut da..NAM...flott ide :D xx

Anniken sa...

De fikk seg en støkk da Erlend hoppa ut av kjøkkenet med det beistet av en kalkun, haha. Huff.

Stine Brattland sa...

For ei dame du er! Respekt, respekt og atter respekt.

Anniken sa...

Må understreke at jeg på ingen måte gjennomførte dette alene. Hadde masse god hjelp:)

Stine sa...

jo, men læll (som vi si i trøndelag) Så mange andre ville aldri greid å finne tinbg å være takknemlige for. Du greier det midt oppi 3. kreftrunde og du. Det er ufattelig motiverende for meg!

Legg inn en kommentar