søndag 20. januar 2013

Oppsummering om døden

Etter møtet om døden i regi av Kreftforeningen på tirsdag har jeg funnet ut at døden er overraskende spennende. Jeg gikk hjem derfra med ny verdifull input, og den ønsker jeg å dele med dere lesere.

Da vi kom til Litteraturhuset fikk vi nesten sjokk: Utenfor stod det pakket med mennesker, så tett at det var omtrent umulig å komme seg inn i bygningen. Vi tenkte at det sikkert var flere arrangementer som ble holdt samtidig, og at alle disse menneskene helst sikkert skulle delta på noe annet. Men neida, over 1000 mennesker hadde dukket opp for å høre om døden. Møtesalen var alt for liten for så mange folk, så de måtte åpne flere mindre saler og streame møtet til disse rommene på storskjerm. Vi satt i en av de mindre salene, og det funket fint det. Da møtet startet, åpnet komiker Else Kåss Furuseth med å si at "Folk er gærne etter døden!". Det voldsomme oppmøtet vitnet helt klart om det.

Møteleder var journalist Nina Stensrud Martin. Flere flotte mennesker var invitert til å reflektere rundt temaet: Per Fugelli (professor i sosialmedisin, uhelbredelig kreftsyk og forfatter av "Døden, skal vi danse?"), Else Kåss Furuseth (skuespiller og komiker, har opplevd at både moren og broren hennes tok selvmord), Wazim Zahid (lege og styremedlem i Minotenk, spesielt kjent gjennom sosiale medier), Henning Herrestad (filosof og kordinator i Fransiskushjelpens sorgtjeneste), Maria Øyasæter (utdanner seg til psykolog, har opplevd at moren hennes døde av kreft) og Anne Lise Ryel (generalsekretær i Kreftforeningen). Med andre ord var det mange spennende mennesker å høre på. Jeg kommer til å gjengi de synspunktene jeg opplevde som mest interessante. De er basert på mine og Kreftforeningens live-tweets fra møtet. Utsagnene nederfor er dermed ikke nødvendigvis ordrette, men reflekterer allikevel poengene i det som ble sagt. Alt jeg skal gjengi nå er enkeltutsagn, og er bare unntaksvis direkte svar på hverandres utsagn (du kan altså ikke lese det som står under som en helhetlig samtale).


OM DØDEN: 

- Vi må dø for at nytt liv skal komme. Kall det for en økologisk solidaritetshandling om du vil. (Per Fugelli)

- Over 44 000 mennesker dør i Norge hvert år. Over 11 000 av disse dør av kreft. (Anne Lise Ryel)

- Døden er medisinens nederlag. (Per Fugelli)

- Vi opplever våre liv som noe ukrenkelig. Vi opplever døden som et avvik. (Per Fugelli)

- Døden kan ha lyspunkter:
  1. Døden kan gi livet potens. Kanskje lever man mer når man er døende?
  2. Døden kan sette ting i perspektiv.
  3. Døden kan gjøre oss snillere.
  4. Døden kan gi hvile.
  5. For noen kan døden være en forfremmelse til høyere makter.
I det hele tatt finnes det mange måter å gjøre døden til diamanter på. Utfordringen blir å smugle disse ut av krematoriet. (Per Fugelli)


OM SORG:

- Selv om det tilsynelatende er store forskjeller på den dramatiske døden (drap, ulykker og lignende) og den stille døden (ofte sykdom), så føles det ikke ikke alltid slik for de pårørende. Det kan være like vanskelig å takle en sorg man har ventet på, som en som kom brått på. (Maria Øyasæter)

- Pårørende må ikke bli sykeliggjort fordi de sørger. Man bør kunne få sykemelding i en sørgesituasjon uten diagnose. (Henning Herrestad)

- Vanlig stilt diagnose ved sorg er "psykisk ubalanse". Dette er feil fordi det er helt normalt å bli satt ut av spill for en periode når man sørger. Man kan si det slik at det er da man er i balanse. (Wazim Zahid)

- Det er forskjell på å snakke om døden og dyrke sorg. (En i publikum)

- Som 10-12-åring skjønner man alt det de voksne sier, men man har ikke fått skammen enda, så man tør spørre om alt. (Else Kåss Furuseth)

- Jeg innså at det holdt å sørge over min døde mor. Jeg trengte ikke å sørge over min fars døde kone i tillegg. (Maria Øyasæter)

- Jeg fant ut at jeg ikke ble ferdig med å sørge, så jeg kunne like gjerne begynne å leve igjen. (Maria Øyasæter)


OM LIVETS SISTE FASE:

- Vi bør la døden komme når tiden for den er inne.Vi bør slippe å kjempe helt til det siste, og heller bare være. (Anne Lise Ryel)

- Leger velger ofte bort sykehusbehandling når de er døende. De kjenner sykehusenes begrensninger og velger å dø i fred. (Wazim Zahid)

- Flere bør få mulighet til å dø hjemme. (Per Fugelli)

- Helsepersonell med palliativ (lindrende) spesialisering er ikke utbredt i Norge. (Henning Herrestad)

- Det kan være en belastning for pasienten å bære pårørendes frykt for døden. Kanskje vil ikke pasienten sendes til Kina for alternativ behandling. Kanskje vil pasienten heller dø. (Maria Øyasæter)

- Det er viktig å ikke ha noe uoppgjort, slik at når døden kommer så forstyrres den ikke av andre ting. (Wazim Zahid)

- Trikset for å ha det minst mulig fælt som døende er å finne noe som gir mening. (Per Fugelli)

- Døden portretteres ofte så dramatisk at vi har begynt å frykte det som skal skje i det vi dør. Som oftest dør man uten dramatikk. (Wazim Zahid)


Det var en ting som gikk igjen hele kvelden, og det var oppfordringen om å snakke om døden. Hvis ikke kan vi gjøre den mye større og skumlere enn den trenger å være. 

For mer om dette spennende temaet kan dere sjekke ut denne nettsiden hvor Kreftforeningen har lagt ut oppsummering og videoklipp fra møtet. Etter møtet dro flere i panelet til NRK og Aktuelt for å snakke om døden der. 

Jeg avslutter med et sitat fra Else Kåss Furuseth: "Jeg vil ikke gå hjem herfra nå og skrive testamente. Jeg vil heller gå ut og finne meg en mann!". Grip dagen, folkens!

8 kommentarer:

Malin sa...

Mange fornuftige tanker om døden her ja.
Jeg synes bøkene "Sammen til verdens ende" og "Etter verdens ende" forteller veldig godt om mennesker som har stått midt oppi døden - men kommet seg videre på en fin måte, uten å glemme dem de var glad i. I sistnevnte stod det også mye om hvordan barn forholder seg til døden. Kan anbefale dem om du ikke allerede har lest :)

Anniken sa...

Hei Malin, og takk for anbefalinger. Jeg har hørt om bøkene, men vet faktisk ikke om jeg orker å lese dem akkurat nå. De handler om det unge paret hvor hun dør av kreft, ikke sant? Jeg tror jeg må vente til jeg er kreftfri igjen. Da kan jeg veldig gjerne tenke meg å lese dem.

Malin sa...

....og igjen skjønner jeg ikke hvorfor kommentarene mine blir posta så mange ganger. Du kan bare slette de hvis du vil!

Nei jeg skjønner godt om du ikke orker lese dem akkurat nå. Jeg synes de handler mer om å velge livet enn om dyrke døden og sykdommen. Men det er jo såklart sterke historier.

Malin sa...

Jeg tror det er bloglovin-appen på telefonen som har hengt seg opp, og at det er derfor det kommer så mange kommentarer. Er virkelig ikke meningen altså! Skal prøve å kun kommentere fra PCen fra nå av og se om det hjelper :) Du kan selvfølgelig slette alle de som har kommet flere ganger!!!

ELI sa...

Heisann!
Så godt og reflektert skrevet av en ung flott kvinne. Jeg ble selv diagnostisert med Non Hodgins lymfom i 1997. da var jeg alenemamma med tre små barn og måtte plutselig forholde meg til døden! det er sterkt! MEN jeg er en overlever og setter pris på hver dag. Jeg vet LITT, bare litt om hva du sliter med. Jeg har vært heldig og sluppet tilbakefall, du har vært litt mer uheldig. Det er tøffe behandlinger du gjennomgår, det er helt sikkert og JA til spa og kino og kafe og kos med din mann! dere ser så søte ut :-) Du har nok en enorm støtte i ham. Å være alvorlig syk er ensomt, uendelig ENSOMT! Jeg ønsker dere begge en ny vår og masse til lykke med alt du skal gjennom. Stor og varm klem

Anonym sa...

Til ELI: Hvilket stadium og grad hadde du og går du fremdeles til kontroll? Jeg fikk Non Hodgkins i 2007 med tilbakefall i 2008, men har siden vært kreftfri og REDD :( Tillater meg å legge inn dette spørsmålet på Annikens blogg, jeg finner ingen andre på nettet med Non H.
<3

Anniken sa...

No stress:)

Anniken sa...

Eli: Wow, alenemamma og kreft på en gang høres ut som en vel heftig kombinasjon. Godt at du er kreftfri igjen. Slik skal det fortsette å være! Jeg har veldig god støtte i mannen min, men som du sier så er det å være alvorlig syk ensomt. Ingen andre kan ta de fysiske og mentale kampene for en. Men, så klart, det hjelper jo godt med en heiagjeng:) Ønsker deg alt vel videre!

Anonym: Feel free:)

Legg inn en kommentar