tirsdag 12. februar 2013

Dagens godsak #12: Sakte, men stødig

I dag dro jeg på en ny skitur. Det var en del tyngre enn sist. Kroppen var preget av at det ennå ikke har gått en uke siden kur. Jeg tok det dermed med ro. Armer og bein beveget seg sakte i diagonalt mønster. Pusten jobbet allikevel tungt. Forbi meg suste den ene Birken-fanatikeren etter den andre. "Gutta, vi tar oppsummering av tidene i krysset her borte!", brølte den ene alfahannen over hodet på meg. Jeg fikk lyst til å rope "Ålrait!", men tok meg i det. Istedet fortsatte jeg i mitt eget tempo, sakte, men stødig.

Med ett gikk det opp for meg at jeg ikke var alene. Det hadde stadig kommet lyder av fraspark opp bak meg, svusj svusj, før de alle suste forbi, og forsvant med kondomdraktene i det fjerne. Men nå hadde lydene bak i sporet vært der en god stund. De var litt mindre skarpe og agressive enn vanlig - litt mer som de lydene jeg selv produserte. Jeg snudde meg. Et gammelt, vennlig ansikt med ca tusen rynker smilte til meg. Jeg smilte tilbake, før jeg gikk videre. Den eldre dama mente visst jeg holdt et utmerket marsjtempo, for hun fortsatte å holde ryggen min. Vi gikk i stillhet. På veien tok vi igjen et par med små barn. Ellers sperret vi sporet for alle som ville fort frem. Det føltes godt å ha en partner in crime.

Da vi var ute av marka, snudde jeg meg igjen. "Takk for turen", sa jeg. "Selv takk!", svarte hun. Så gikk vi hver til vårt - sakte, men stødig.

10 kommentarer:

Anonym sa...

Det var en veldig flott liten historie som jeg ble varm om hjertet av å lese. Jeg har ikke lest bloggen din så lenge, men er virkelig imponert over din formidlingsevne. Du skriver om det som er viktig, og setter ord på mange grunnleggende tanker. Tusen takk for at du deler med oss.

Marit

Anniken sa...

Så hyggelig at du liker både historien og bloggen:) Det blir jeg varm om hjertet av å lese

Anonym sa...

Vakkert!

Anonym sa...

Denne bloggen blir en bok Anniken! Du skriver fantastisk.
Klem UG-KRISTIN <3

Anniken sa...

Hei Kristin. Så hyggelig at til og med en lærer godkjenner skrivinga mi;)

Anniken sa...

:)

Jorun sa...

Det er mange av oss som synes skrivingen din er kjempefin. Jeg leser den som en bok. Noen dager leser jeg ikke, jeg sparer det liksom opp slik at jeg har noen flere innlegg og så setter jeg meg ned og nyter det hele. Takk skal du ha.

Anniken sa...

Så utrolig hyggelig å høre. Sitter bare her og smiler jeg:)

Anonym sa...

Du evner å se store ting i de små, Anniken. Jeg beundrer ditt pågangsmot, din livsanskuelse og din formidlingsevne. Leser bloggen din hver dag :-) Den er til stor inspirasjon. Koser meg når jeg leser alt det fine du opplever og føler med deg når dagene ikke er fullt så lyse. Du skal gjennom noen tøffe tak nå, vit at vi er mange som har lært deg å kjenne gjennom bloggen og som følger deg i tankene. Takk for at du deler :-) Hilsen Ano

Anniken sa...

Tusen takk for mange fine ord, Ano:)

Legg inn en kommentar