onsdag 13. februar 2013

Dagens godsak #13: Ho viste ein pupp

I dag har jeg operert inn et sentralt venekateter (SVK), type Hickman. I det kan de blant annet gi blodoverføring, intravenøs næring, ny beinmarg, medisiner, osv. Altså har jeg på ny en hvit plastikkslange stikkende ut av brystet. Hot! (Or not) Dette føles som den offisielle starten på et gigantisk tilbakeskritt, til en tilstand jeg trodde jeg var ferdig med for lengst. Snart går håret, så kommer cellegiften (ja, jeg kommer til å ta håret før cellegiften), og så forsvinner formen. Bah! Det har med andre ord vært en småkjip dag.

Det var dermed ekstra koselig å komme hjem til en pakke i posten. Ei venninne hadde sendt meg en bok av Sigmund Falch. Den består av gamle fotografier som Sigmund har satt tekst til. Det høres kanskje litt døllt ut, men han Sigmund er en artig kar. Jeg endte dermed med å bruke ettermiddagen på å humre høylytt i sofakroken. Hvem kan vel sutre over et SVK når Paul nekter å vise fram hesten sin? (Les boka, så skjønner du greia)

Og dessuten: Jeg har et schtøgt SVK stikkende ut av kroppen, men jeg har også en vidunderlig SVK ved min side - nemlig den snille, vennlige kjempen Erlend. Heldigvis kommer de to SVK'ene godt overens.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Ja, i første omgang er nok dette starten på et gigantisk tilbakeskritt, men dette gigantiske tilbakeskrittet er igjen mest sannsynlig starten på et gigantisk fremskritt. Håper behandlingen fremover blir så skånsom som mulig for deg. Jeg heier på deg og sender styrkende tanker, både til deg og Erlend :-) Hilsen Ano

Anniken sa...

Det er som du sier, at dette også er starten på et fremskritt. Får håpe det leder til veien til friskmelding!

Legg inn en kommentar