tirsdag 5. februar 2013

Snart transplantasjon

I går fikk jeg transplantasjonsdatoen: Det blir 28. februar, med innleggelse for høydose 21. februar. Det er bare drøye to uker til! Jeg ble både lettet og lei meg da jeg fikk beskjeden. Det er bra vi rekker å transplantere mens immunterapien ennå virker, men samtidig er det ganske sørgelig å måtte ødelegge kroppen min så voldsomt enda en gang. Men, det er prisen jeg må betale for å ha en sjanse til å bli frisk, og den prisen er jeg villig til å ta. Forhåpentligvis vil det vise seg å være verdt det.

Så hva er det egentlig jeg skal igjennom? Når man skal stamcelletransplanteres får man en dødelig dose med cellegift i forkant. En slik høydose dreper beinmargen, og man kan ikke leve uten beinmarg. Det er nemlig den som produserer hvite og røde blodceller, og blodplater. De hvite blodcellene er en viktig del av immunforsvaret vårt, de røde transporterer oksygen rundt i blodet, og blodplatene står for koaguleringen av blodet, slik at vi ikke blør ihjel dersom vi får et lite skrubbsår. Vi kan selvsagt ikke leve uten disse cellene. Heldigvis har noen glupinger funnet ut at man kan gi mennesker en dødelig dose cellegift, slik at beinmargen dør, og så bare putte inn en ny beinmarg i kroppen etterpå. På den måten overlever som regel pasienten, til tross for den høye dosen med cellegift. Dette skal jeg igjennom i slutten av måneden - for andre gang. Forskjellen fra forrige transplantasjon er at i stedet for å putte min egen beinmarg tilbake i kroppen etter høydosen, får jeg beinmargen til en fremmed person. Den nye beinmargen vil forhåpentligvis se på kreften som en fiende og utrydde den. Min egen beinmarg er blitt lurt av kreften, så det immunforsvaret jeg har nå lar bare kreften styre på som den vil. Det er en dårlig deal, så vi får håpe at den nye beinmargen tar på seg jobben som politi, og rydder opp i kroppen min.

Ved forrige transplantasjon fikk jeg altså en slik "dødsdose" med cellegift. Det slipper jeg denne gangen. Nå skal jeg få en dose som "bare" slår beinmargen min i svime, men ikke destruerer den helt. Dette er ennå ganske eksperimentelt og nytt i Norge, men en slik "minitransplantasjon" har vist gode resultater i utlandet. Konseptet er det samme som ved en "full" transplantasjon: Mens min egen beinmarg og immunforsvar er nede for telling, blir donorbeinmargen infusert inn i blodet mitt. Donorbeinmargen vil ta over den gamle beinmargen, og begynner å herje i kroppen min. Det er både bra og dårlig. Bra, fordi den forhåpentligvis angriper kreften og utrydder den; dårlig, fordi den også kan angripe friske deler av meg (som hud, slimhinner, tarmsystemet, nyrer, hjerte, lunger osv). I tillegg kan kroppen min finne ut at den ikke liker å ha blitt invadert av en fremmed beinmarg, og dermed forsøke å avstøte den. Denne "kranglingen" mellom kroppen min og den nye beinmargen kalles for "graft versus host disease" (GVHD). Det er en lite hyggelig tilstand som de aller fleste beinmargtranplanterte opplever i større eller mindre grad.

Jeg tror ikke jeg skal gå veldig i detalj på hvor ille GVHD faktisk kan bli, for det er ganske skremmende lesning. Det finnes som sagt grader av tilstanden, og kanskje vil jeg være heldig og ikke bli så hardt angrepet. Kort fortalt så kan jeg komme meg igjennom dette uten nevneverdige problemer, eller jeg kan dø av det, eller jeg kan havne et eller annet sted på skalaen mellom at det går helt fint og at jeg dør. Mest sannsynlig kommer det til å gå greit nok. De som ønsker det kan lese mer om GVHD på Oncolex sine nettsider. Det er ganske tørt skrevet med flust av helsefaglige språkuttrykk, men det er i alle fall kvalitetssikret informasjon. Det er derimot IKKE det jeg skriver her. Det jeg skriver her er slik jeg har oppfattet det hele, og det kan jeg ikke garantere at er medisinsk korrekt.

Kort oppsummert vil selve høydosen og sykehusoppholdet bli litt enklere denne gangen, siden jeg får en litt mindre dose cellegift enn sist, men bivirkningene i etterkant av transplantasjonen kan bli betydelig verre på grunn av GVHD. Så får vi bare håpe at det hele går så bra som mulig.

11 kommentarer:

Malin sa...

Heier på deg, Anniken! Masse lykke til i tiden framover!
Ganske fascinerende hva legevitenskapen har klart å finne fram til, da. Krysser fingrene for best mulig resultater for deg. Stå på! :)

Anniken sa...

Takk for det, Malin. Ja, er helt ufattelig hva som faktisk går an innen legevitenskapen for tida. Jeg blir stadig forundret.

Stine sa...

Du er så sterk, jeg blir bare mer og mer imponert..

Anonym sa...

Hei

Selv om jeg ikke skriv stort her inne, har jeg deg i tankene daglig. Er stadig inne og se hva dere to går igjennom og den videre behandling. Nå ønsker jeg bare at dere skal kose dere og "lade" opp til den tøffe behandlingen og at dette skal bli den siste. Frisk må du bli etter alt som du nå har gjennomgått. Ønser deg all lykke til med behandlingen.

Tenker på deg (dere)

Anniken sa...

Tro meg, det går opp og ned med både stå-på-vilje og motivasjon. Uheldigvis har jeg ingen angreknapp, så jeg blir tvunget til å stå i den situasjonen jeg befinner meg i. Jeg føler meg ikke spesielt sterk, jeg føler bare at jeg gjør det jeg må for å komme meg igjennom dette. Men takk allikevel:)

Anniken sa...

Ja, vi prøver så godt vi kan og nyte den siste tiden før jeg legges inn. Vi får satse på at transplantasjonen gjør susen og at jeg snart kan bli kreftfri. Takk for at du følger bloggen:)

Anonym sa...

Hei Anikken!
Gratulerer med dato! Dette kommer til å gå fint! Det er ikke alle som får GVHD, selv ikke med fremmed donor. Cellene er tross alt spesielt utvalgt for deg. Du er ung og får sannsynligvis mindre plager enn hvis du var gammel og/eller svak. Det viktige er jo at du nå får ryddet unna kreften for godt og kan konsentrere deg om andre ting HELE TIDA!
Marte:)

Anniken sa...

Hei Marte:) Nei, kan hende jeg ikke får så mye GVHD. Men legene sier at de ønsker jeg skal ha litt, for det er ofte et tegn på at ikke bare kroppen er under angrep av den nye beinmargen, men også at kreften er det. Jeg har dermed lagt inn en bestilling på GVHD av grad 1 eller 2 (og ikke 3 eller 4 som krever heftig behandling). Så får vi se om den bestillinga går igjennom;)

Anonym sa...

Ja det var lurt. Bror har nok hatt grad 4 han, selv med meg som cellegiver, men det går også bra. Grad 1 eller 2 blir bra.:D

anne-helene sa...

MASSE MASSE lykke til <3

Anniken sa...

TAKK!

Legg inn en kommentar