tirsdag 19. mars 2013

Dag 19 Menneskelig "Chimera"



Skapningen på bildet over er "Chimera". I følge gresk mytologi er han ganske sint, han spyr ild og er en generelt lite hyggelig type. Jeg, derimot, anser meg selv som ei ganske trivelig jente. Jeg spytter i hvert fall ikke ild. Til tross for dette har jeg ganske mye til felles med Chimera. Som dere ser består han av flere levende organsimer. Han er både løve, geit og slange. Jeg er Anniken med en donors beinmarg. Jeg er faktisk to forskjellige levende organismer i ett. Rart. Men også fint. For det betyr at jeg kan leve videre. Forhåpentligvis.

Jeg har tidligere nevnt at jeg har mange utfordringer foran meg før jeg kan puste ut og si at "wow, det gikk virkelig bra". Her er de viktigste:

  • Akutt GVHD: Kan oppstå når som helst i løpet av de tre første månedene etter transplantasjonen. Rammer gjerne huden, tarmsystemet eller leveren.
  • Kronisk GVHD: Kan oppstå etter de tre første månedene. Rammer gjerne slimhinnene, leveren, lungene, huden eller hårsekkene (man kan miste håret på nytt). Ved rask behandling kan tilstanden være reversibel, selv om den kalles "kronisk GVHD".
  • Avstøting: Kroppen min kan nekte den nye beinmargen å slippe til. Da vil hele transplantasjonen ha vært til ingen nytte.
  • Virus og infeksjoner: Siden jeg går på immunnedsettende medisiner er jeg veldig utsatt for alle slags infeksjoner. I og med at donoren min har et virus som kalles "CMV", og jeg ikke har det, er det spesielt viktig å følge med på at dette viruset ikke blusser opp og kommer ut av kontroll.
  • Hodgkins: Den nye beinmargen har som hovedoppgave å bli kvitt den ekstremt iherdige stalkeren min, Mr. Hodgkins, en gang for alle. Om den klarer det vil vi få et hint om på tremåneders-kontrollen.
Alle disse "utfordringene" har en potensielt dødelig utgang. Så selv om det for øyeblikket går veldig fint, tar jeg det på ingen måte for gitt at det skal fortsette slik straka vegen fremover. Vi må nok regne med en bump eller to på veien, men jeg frykter ikke at det skal gå så gæli at jeg stryker med av den grunn. Jeg er jo ung og sprek, og vet jeg tåler en støyt. Det eneste jeg virkelig frykter er at den nye beinmargen ikke tar knekken på kreften. Men som en fantastisk sykepleier sa til meg: "Selv om kreften din har vist seg å være veldig motstandsdyktig, så har den bare vist seg motstandsdyktig mot cellegift. Dette er en helt annen behandling, og kan ikke sammenlignes med det du har vært igjennom tidligere". Det er et veldig godt poeng. Nå er det jo den nye beinmargen, og ikke cellegift, som skal ta knekken på skiten. Jeg velger dermed å fokusere på målet der fremme: Å bli kreftfri igjen. Tre stykker i Norge med min diagnose har blitt det før meg. Jeg skal bli nummer fire!

I neste uke får jeg et pekepinn på om én av utfordringene kan overvinnes. På onsdag skal det tas en spesiell blodprøve som viser hvor langt jeg har kommet på vei mot full kimerisme (ordet stammer fra "Chimera"). Full kimerisme er når den nye beinmargen har tatt helt over den gamle. Det bør oppnås i løpet av tre måneder. Prøven i nesten uke bør vise et forhold på minimum 50/50. Da vil jeg være på rett vei mot å bli en (hyggelig) menneskelig versjon av Chimera.


PS Fant denne artikkelen om allogen stamcelletransplantasjon med redusert forbehandling. Den er litt gammel, men veldig interessant. Legger den ut til spesielt interesserte.

2 kommentarer:

Teamobb sa...

What a creative way to image yourself and it makes much sense. So much happening for you over the next few months and you have such a great atttitude. I look forward to celebrating life with you!! Hugs from Kate

Anniken sa...

Ja, det er mye å "glede" seg til;) Mest sannsynlig kommer det til å gå veldig fint. Ser virkelig frem til vi begge er kommet oss på beina, og kan treffes igjen!

Legg inn en kommentar