lørdag 2. mars 2013

Dag 2 Perm, kjære hjem

Anniken tar blodprøver hver dag, og idag viste de en økning i immunforsvaret (de nøytrofile granulocyttene er på 0,5). Det er litt underlig i og med at Annikens beinmarg skal være svimeslått, og den nye beinmargen fortsatt er for umoden til å gi utslag. Tiden vil vise hva det er som foregår i krigssonen. I verste fall så er det Annikens egen beinmarg som er våknet og som reagerer på den beinmargsstimulerende sprøyten hun setter hver dag. I beste fall er det den nye beinmargen som er ekstremt ivrig med å komme igang. Men det er for tidlig å si noe om. Istedet konsentrerer vi oss om dagens høydepunkt:

Idag fikk Anniken nemlig permisjon til å dra hjem noen timer. Det er ikke uvanlig at pasienter som gjennomgår en minitransplantasjon (det er de som får litt mindre cellegift i forkant) får komme hjem noen timer for å være i vante omgivelser. Det forutsetter naturligvis at blodprøvene og temperaturen er innenfor det akseptable. Som Anniken sier: "Man føler seg straks friskere bare av å komme ut av sykesenga." Jeg hentet Anniken i formiddag, og timene gikk så altfor fort frem til klokken ble nærmere fem, og hun måtte tilbake. Men vi fikk sett de norske jentene på tremila i ski-VM, vi stekte gode, sunne vafler, gikk en gåtur, og vi lagde en av Annikens favorittmiddager. Det betyr mye å komme seg hjem. Det gir påfyll både mentalt og fysisk. Og ikke minst i magen i form av den maten man har lyst på, og ikke den som blir servert.

Anniken insisterte på å steke vaflene, og da var det uråd å snakke henne fra det. Så jeg var simpelthen nødt til å lene meg tilbake og nyte oppvartningen. :)
-Erlend

8 kommentarer:

Teamobb sa...

So pleased that it all seems to be going well for you guys so far. Anniken- you are a real trooper. Now it is time for the new cells to take over and annihilate any of those pesky cancer peeps. Thinking lots of you and super impressed with your energy levels. Hugs from your fellow cancer soldier, kate xx

gamle ugle sa...

Leste litt her på bloggen, og så på bilder som vekker minner. Jeg har vært i de samme korridorene som pårørende ja, under stamcelletransplantasjon av samboer (vi var ikke så unge som dere). Kjenner igjen mye av det du / dere skriver om her.
Ønsker for dere begge at dette skal gå godt -

LoveAndLight sa...

Nam nam de så gode ut :) er det kreft-kurs vaflene? Må lage de selv snart altså! Det er så sant at det er godt å være hjemme i gode og trygge omgivelser :) håper du får kommet deg lengre hjem neste gang :) klem til begge fra oss på Ullern :)

Anonym sa...

Gikk det greit med samboeren din?

gamle ugle sa...

Ja, det gikk bra, men det var tøffe tak. Er utrolig takknemlig for fantastiske leger og annet helsepersonell, som sto sammen med oss gjennom krise etter krise.
Varme ønsker til dere begge to -

Lillian i Valdres sa...

Tenker på deg, Anniken! Du er en ordentlig tøffing! Med hilsen fra Lillian

Stein-Magne Aksnes sa...

Hei dere to! Sender noen varme hilsninger fra selveste Xzibit for å hylle Annikken og Hightower for å hylle Erlend! <3

Masse varme tanker og en porsjon styrke fra Stein-Magne!

Anonym sa...

Heisann:)

Ytterkant av familien følger med deg:)Både mor og far og bror min spør hele tiden om deg. Leser dine blogger og facebook. Ser deg til og med på TV.

Jeg syns alltid du var en sprudlenes gladjente og sterk jente som jeg likte å være med og såg opp til.Du var fantastisk morro og kjekk å være sammen med og tiden bare fløy avgårde. Var kjempe kjekt når du tok intiativet og kom ned til Golf på hytta våres.
Ser at du ikke har forandret deg. Du er like blid og kjempe sterk:) Denne kampen klarer du med glans.

Styrkede tanker sendes din vei.
Hilsen Vibeke Golf

Legg inn en kommentar