onsdag 13. mars 2013

Dag 14 Kjerringa med staven

Ok, dette blir et noe spesielt innlegg, men jeg skriver det for å vise dere én av veldig mange merkelige, på grensen til absurde ting, man må forholde seg til etter en allogen stamcelletransplantasjon.

I går var jeg på poliklinikken for å ta blodprøver. Under sykepleiersamtalen spurte sykepleieren meg om jeg hadde fått stavene mine enda. Lettere forvirret tenkte jeg først på gåstavene mine, men de hadde jeg tatt med hjem fra sykehuset for flere dager siden, så jeg forstod ikke hva hun hadde med de å gjøre. Jeg koblet overhodet ikke hva hun mente, og svarte bare: "Eeeeh...nei?" Da reiste hun seg opp, forlot rommet og kom tilbake med denne:

Vesken med det rare i

Den ser søt og fin ut den, men innholdet var nokså overraskende: Den inneholdt intet mindre enn fem "vaginalstaver", som det så pent kalles, i varierende størrelser. Det viser seg nemlig at en mulig bivirkning for kvinner etter en allogen stamcelletransplantasjon er at underlivet gror igjen. JA, du leste riktig! Er det ikke vilt? Hva man må forholde seg til! Celleforandringer og GVHD kan føre til sammenvoksninger på steder det av flere praktiske årsaker kan være kjekt å ha tilgang til. Jeg ble dermed rådet til å forebygge dette ved daglig bruk av stavene. Kan ikke si at den slitne kroppen min gyver løs på oppgaven med iver, men dersom det er det som skal til for å bevare en normal kvinnelig anatomi, bør jeg vel gjøre som de anbefaler. Erlend har informert om at han også står (knis) til disposisjon.


16 kommentarer:

Anonym sa...

Du verden, så mye rart du må forholde deg til!!
Det fikk meg til å tenke på min søster som måtte ta cellegift for en del år tilbake. I starten av kuren hovnet hun så fryktelig opp "down there", at hun så ut som en kar! Hun ble naturligvis redd, for ingen hadde informert henne om denne bivirkningen. Men legene kunne fortelle at dette slett ikke var uvanlig...
Heldigvis gikk hevelsene tilbake av seg selv etter kort tid.

Ønsker deg lykke til med stavene - og fortsatt GOD bedring!!

Heiaklem fra Anne Kristine

Anonym sa...

Hei på deg :-)
Jeg følger nøye med på bloggen din, det skal du vite. Vet ikke om jeg skulle le eller gråte når jeg leste dette innlegget, men siden du tar med et knis, så knis, knis tilbake.
Stå på, dette klarer du :-)
God klem fra Cocoa

Teamobb sa...

Oh you gotta love cancer! So many fun surprises along the way. :) I am so happy to hear you are doing so well and it most definitely appears better then the last time. Now it is time to be patient, recover and eat yummy food!! I hope to see you soon as I recover too. We are tough girls and the cancer is gone...it has to be. For both of us. A new chapter is starting...I can feel it. OBB xx

Monica sa...

Husker godt jeg fikk med en sånn veske fra Radiumhospitalet for noen år siden, etter siste strålebehandling. Det ble mye informasjon på en gang den dagen, og hjernen koblet litt ut. På Helseekspressen på vei hjem koblet den inn igjen, så jeg åpnet vesken for å se hva som egentlig var oppi der. Da jeg dro opp den største av dem, og myste litt undersøkende på den, (okey, så var ikke hjernen helt koblet på enda), så kunne jeg føle blikket fra den eldre mannen tvers over midtgangen. Jeg ble så perpleks at jeg prøvde å stappe alt fort tilbake i sekken, og selvfølgelig datt alt utover gulvet i bussens midtgang.

Da er det ikke så lett å beholde verdigheten, altså....

Men, ettersom tida gikk boblet det i hele meg, og da jeg endelig kom meg av bussen hjemme i Tønsberg så landet jeg på en benk. Og der ble jeg sittende og le så tårene trillet. Helt for meg selv. Det hadde vært en lang dag :)

Anonym sa...

Himmel og hav! Dette var virkelig helt absurd! "Og så forresten, lissom..." Det er jammen mye du må forholde deg til! For all del. Når dette er en mulig case, er det absolutt betryggende å vite at det finnes råd!!! Jeg håper virkelig at dette kun gir mye latter for fremtiden og ikke "takk og lov for at jeg fikk de stavene" :)

Til Monica: Jeg ler med deg! Så vilt, så komisk og så pinlig!

Heia deg, Anniken! Håper for alt i verden at du slipper GVHD og alle utfordringene som det kan bringe med seg...

Jeg er ekstremt ydmyk for alt du har vært gjennom, Anniken, og uendelig takknemlig for at det så langt har gått så bra med deg! Stolt over å være venninnen din!!

Klem fra Silje

Anniken sa...

Det er tydelig at kreft fører med seg mange merkelige bivirkninger. Godt ting normaliserte seg etter hvert;)

Anniken sa...

Ja, noen ganger når ting blir for crazy, er det best å bare le;)

Anniken sa...

Jeg håper og tror det samme, Kate. Heia oss!

Anniken sa...

Hahahaha, for en fantastisk historie. Nesten så det triller en tåre av latter her også!

Anniken sa...

Takk for fine ord, Silje:) Tror nok stavene kan trigge latteren i lang tid fremover.

Anonym sa...

Ha ha....bra du har Erlend i bakhånd og som kan brukes til det meste !
(og kanskje blir det en skitur på deg/dere i påsken også.)
mvh
onkel Hj.

Anniken sa...

Ja, håper poliklinikken kan gi meg fri et par dager slik at vi kommer oss en liten tur på fjellet. Hadde vært innmari kos!

Hilde sa...

Hei Anniken!
Må bare si at jeg storkoser meg med de gode nyhetene du serverer på bloggen om dagen! Jeg følger spent med og tenker masse på deg.

Måtte trekke litt på smilebåndet av den der "kjerringa med staven"-humoren. Jeg kjenner godt igjen den vesken der. Fikk også en sånn en siste dagen på Radium. Jeg ble heldigvis advart om innholdet på forhånd, så overraskelsen var ikke så stor som den kunne ha vært.. :) Ja det er mye vi skal igjennom gitt :) men dette klarer du! med litt galgenhumor går alt så mye bedre. Det hjalp ihvertfall meg og Christian.

Håper du og Erlend får en fin og avslappende påske. Det har dere fortjent!

Klem fra Hilde :)

Anniken sa...

Man kommer alltid langt med galgenhumor;) Håper du har det fint, Hilde. Si i fra når du er i Oslo igjen.

Riktig god påske til dere også.

Mette sa...

Haha.. gud, det her var litt morsomt i alt alvoret.. Og ja antar at Erlend stiller villig opp som hjelper med dette problemet ;) Kos dere :D

Anniken sa...

Hehe, takk;)

Legg inn en kommentar