lørdag 13. april 2013

Dag 44 Ny beinmarg - nytt liv

Ok, nå føler jeg seriøst at jeg blir passet på av høyere makter eller noe, for jeg fortsetter å surfe igjennom denne transplantasjonsprossessen på en forunderlig smooth måte, bare hør her: I går fikk jeg svar på kimerismeprøven jeg tok for en drøy uke siden. Den avslørte forholdet mellom ny og gammel beinmarg i kroppen min. Jeg tok prøven ca en måned etter transplantasjonen, og det var i utgangspunktet ønskelig at forholdet mellom de to skulle være rundt 50/50. Det endelige målet er at den nye beinmargen skal ta helt over, men som regel skjer ikke det før rundt tremånederskontrollen. Kimerismeprøven viste at min kropp allerede inneholder 91 % ny beinmarg! 91 %! Jeg ble ordentlig overrasket da legen fortalte det. Hvordan kan det ha skjedd så raskt? Hvorfor går hele denne prosessen så bemerkelsesverdig greit? Hvor lenge kan det egentlig vare? Legen har advart meg flere ganger om at "du kommer til nok til å få litt juling etter hvert", og kanskje får jeg det, kanskje ikke, men du verden så deilig det er å kjenne at ting går i riktig retning akkurat nå.

Livet ser for øyeblikket lyst ut. Dersom jeg ikke hadde fått en ny beinmarg, ville omstendighetene vært betraktelig dystrere. I stedet for å bevege meg mot en kreftfri fremtid, ville jeg vært under livsforlengende behandling. Jeg ville vært døende. Men fordi en eller annen person der ute valgte å gi litt av seg selv og tiden sin, har jeg nå mulighet til å overleve. Det vil jeg alltid være ham/henne evig takknemlig for. Jeg kjenner hver dag på hvor mye en slik uselvisk handling betyr for det enkeltindividet som får livet i gave. Og tro meg - det betyr alt! Derfor er jeg en stor forkjemper for at flere skal verve seg som beinmargsdonorer. Etter jeg skrev innlegget "Gi beinmarg", har jeg blitt kontaktet av en person som valgte å melde seg som donor. Og gjett hva: Denne personen har allerede blitt valgt ut til å donere beinmarg! Det er helt utrolig, for selv om man registrerer seg som beinmargsdonor opplever man sjelden at man får mulighet til å faktisk donere. Grunnen til det er fordi pasient og donors vevstype må matche hverandre før en transplantasjon kan finne sted. Siden det finnes mange millioner forskjellige vevstyper, kan det ofte være vanskelig å finne en god nok match. Derfor er det viktig at så mange friske folk som mulig melder seg inn i beinmargsgiverregisteret, slik at flere alvorlig syke kan få ny beinmarg og et nytt liv.

Etter bare noen ganske få måneder i beinmargsgiverregisteret har altså denne personen fått sjansen til å redde en annen persons liv. Er det ikke fantastisk? Jeg blir så glad og rørt over å høre dette; først og fremst på vegne av den personen som nå får mulighet til å overleve, men også litt fordi vervekampanjen her på bloggen faktisk gir resultater. I tillegg til denne fantastiske nyheten har jeg også, gjennom en venn, fått en hilsen fra Blodbanken i Mandal. Hilsenen sa at blodbanken har fått veldig mange nye blodgivere som refererer til bloggen min. Det er en deilig bekreftelse på at alt maset mitt ikke er forgjeves. Så tusen hjertelig takk til alle dere som har tatt oppfordringene og meldt dere som blodgivere og/eller registrert dere som beinmargsdonorer og/eller delt informasjon om beinmargsdonasjon videre. Sammen gjør vi faktisk en forskjell!

Vervekampanjen er ikke over. Den fortsetter blant annet i magasinet "Bedre Helse", hvor Erlend og jeg er med i en reportasje med fokus på beinmargstransplantasjon- og donasjon. Magasinet er i salg fra og med mandag 15. april.



18 kommentarer:

Anonym sa...

Hurra! Så fantastisk å høre at beinmargen gjør en så god jobb. Kanskje alle gode ting er tre og du kan bli kvitt kreften en gang for alle nå:)

Anniken sa...

Jeg håper så inderlig du har rett!

Anonym sa...

Så utrolig bra! Jeg følger bloggen din, men har ikke lagt inn så mange kommentarer.
Jeg heier på deg, og har en veldig god magefølelse på at det blir bedre for deg nå.
Stor god bedringsklem.
Hilsen fra en pårørende.

Anonym sa...

Dette er jo fantastisk!!! DU utgjør en forskjell, og gjennom dine erfaringer, og at du deler disse med andre, vil flere kunne utgjøre en forskjell. Dette kommer til å gå bra!

Anonym sa...

Hurra for kimerisme :) Krydser fingre for at det gode forløb bare fortsætter! Knus fra Maria

Anniken sa...

Så hyggelig å høre fra deg:) Jeg liker magefølelsen din, og håper den viser seg å stemme.

Anniken sa...

Det får vi håpe på:)

Anniken sa...

Sammen kan vi få til mye:)

Anonym sa...

Så flott at det går så bra med deg!!!
Og jeg kan skrive under på at det skal MYE til for å være en match. Meldte meg som blodgiver og beinmargsdonor allerede på 90-tallet, da søsteren min ble alvorlig nyresyk, men har ennå ikke blitt forespurt om å være donor. Men jeg er i rullene og klar for å hjelpe om det skulle bli en match med noen som trenger meg.
Takk for ditt engasjement og for at du deler dine erfaringer!
Hilsen Anne Kristine

Inger sa...

Hurra for deg! Håper den nye beinmargen fortsetter å kicke assen til kreften, nå fortjener du å bli helt frisk! :)

Anniken sa...

Takk for DITT engasjement! Ikke verst å ha vært registrert i beinmargsgiverregisteret siden 90-tallet. Selv om mange aldri opplever å få muligheten til å donere, så kan det allikevel plutselig bli din tur:)

Anniken sa...

Ja, nå hadde det vært godt å bare bli ferdig med hele kreftshiten;)

LoveAndLight sa...

Hurraaaa...skikkelig glad-innlegg dette her! Jippiii! Jeg er så uendelig glad for de gode resultatene. Ingen tvil om at det er meningen at du skal være her med oss alle :D

Anonym sa...

Går det fortsatt bra med sjarmisen deres, Tore?
Hilsen Anne Kristine

Anniken sa...

Dere blir ikke kvitt meg så lett;)

Anniken sa...

Ja, det går veldig fint. Den første uka var ganske spennende for både han og oss, da vi måtte bli kjent med hverandre og han måtte bli trygg på de nye omgivelsene sine. Men nå er vi mye mer lugne alle sammen, så nå har vi kommet inn i en god tralt. Han ligger her ved siden av meg og snorker akkurat nå, hehe.

Anette Walvick sa...

Dette er jo bare helt fantastisk Anniken, dette går veien!! Du er så sterk!

Anniken sa...

Vi får krysse fingrene:)

Legg inn en kommentar