fredag 3. mai 2013

Dag 64 Hvem er du?

Nå er det ikke bare helg, det er også ferie for min del. Jeg skal besøke familien helt til neste søndag. Det vil si at jeg (forhåpentligvis) ikke skal nærme meg et sykehus på hele 9 dager! Det skal bli så hinsides deilig. Og litt skummelt. For som legen min sa: "Dersom du tør å være borte så lenge uten blodprøver, må du gjerne dra for min del". Eeeeh, ok. Heldigvis har blodprøvene ligget stabilt de tre siste ukene, så vi forventer ikke at det skal skje voldsomme endringer i løpet av den neste uka. Men man vet jo aldri, så jeg får kjenne litt på kroppen og følge med.

Men før jeg ønsker dere god helg, vil jeg gjerne si dere noe. Det er at jeg setter så innmari stor pris på dere lesere! Jeg føler jeg glemmer å si det ofte nok, men dere er jo grunnen til at jeg i det hele tatt skriver denne bloggen. Jeg skriver for at de som gjennomgår noe lignende som meg kanskje kan føle seg litt mindre alene, jeg skriver for at de som ikke aner hvordan det er å ha kreft kan få et innblikk i hvordan det kan være, jeg skriver for å oppdatere venner og familie om helsetilstanden min, og jeg skriver for å sette dagsaktuelle tema på plakaten. Og så, gjennom mitt forhold med Erlend, skriver jeg for pårørende og andre som har en fot innenfor kreftverden. Jeg skriver for mange grunner, men grunnen til at jeg gjør det offentlig er altså dere. Men hvem er dere egentlig? Noen av dere begynner jeg å bli litt kjent med gjennom kommentarfeltet, men veldig mange følger denne bloggen uten å legge igjen spor.

Jeg oppfordrer dere dermed til å legge igjen en kommentar, eller sende meg en mail, og fortelle litt om dere selv. Om dere vil være anonyme eller ikke spiller ingen rolle for meg, men jeg er veldig interessert i å vite ting som kjønn, alder og hvorfor akkurat du leser bloggen. Er du selv syk, eller pårørende, eller kanskje ingen av delene?

Uansett om du har lagt igjen en kommentar tidligere eller ikke, så gjør det gjerne nå. Håper kommentarfeltet er fullt neste gang jeg kommer inn her:)

God helg!

56 kommentarer:

Mette aukland sa...

Jeg tror nesten alle kjenner noen som har eller har hatt kreft, så d er et tema som gjeller oss alle. Din historie engasjerer meg fordi du er på min alder og d like godt kunne vært meg. Så jeg følger bloggen din fordi d er så interessant å lese om hvordan du takler sykdommen og hverdagen, og ditt syn på livet. Men mest av alt fordi jeg så inderlig håper at du blir helt frisk! Gleder meg å lese at prøvene dine ser så bra ut :)

Anonym sa...

Jeg var pårørende. Jeg har mista mange til kreften i årenes løp. Nå er jeg "fri", men jeg kommer meg aldri ut av kreftverden. Du skriver så bra. Jeg skulle ønske jeg hadde dit mot da det sto på som verst. Jente 26.

Ingunn Sandtveit sa...

Anniken! Jeg har adri lagt igjen kommentar her før, men leser hvert eneste innlegg på denne fabelaktige bloggen din fordi du virkelig minner meg på hverdagslykken, hvor heldige vi er og hvor viktig det er å ikke ta ting for gitt! og fordi jeg heier på dere to turtelduer av hele mitt hjerte :) nyt helgen på sørlandet. og si for all del fra hvis dere skulle trenge noen til å passe tore hund i oslo en gang!!! stor klem, ingunn

Lilleperle sa...

Jeg følger bloggen din for å følge med på hvordan det går med deg. Jeg fikk sansen for deg første gangen vi møttes, og heier på deg fra sidelinjen. Jeg har selv vært syk, og har derfor møtt deg i UG-sammenhenger.

SURRESILJE sa...

Jeg fant deg via db/vg for noen måneder siden, og har fulgt deg etter det. Du er en av få blogger jeg leser hvert eneste innlegg av, og jeg leser for å få mer innsikt. Takk for at du deler, så vi andre kan forstå! Jeg heier på deg!

Anonym sa...

Hej Anniken, jag har berättat lite om mig innan här på din blogg, jag började läsa din blogg när min dotter 2011 fick diagnosen Hodgkins nodulär skleros 2A. Din blogg är så bra skriven och med humor och glädje. Jag uppskattar den mycket!

Hälsningar Louise, Helsingborg.

Beate sa...

Hei på deg! Jeg er 37 år, jordmor, og mistet mammaen min i kreft for noen år siden. Jeg husker ikke akkurat hvordan jeg fant veien til akkurat deg, men når jeg først "fant" deg har jeg blitt! Du skriver så levende, så dønn ærlig, og med en liten snert av humor som jeg digger :)
Jeg heier på deg og på Erlend!

Klem fra Beate

Anonym sa...

Hei! Husker ikke helt hvordan jeg fant bloggen din, men leser om kreft av og til. Har ikke hatt kreft, men mange i nær famile samt venner har/har hatt kreft. Noen klarte seg ikke, men mange er blitt friske igjen. Min kjære mamma døde av brystkreft 66 år gammel etter å ha vært syk i 8 år. Min bror ble frisk av blodkreft han fikk 38 år gammel, det er nå 10 år siden. Han har et fint liv, heldigvis:) Midt opp i dette- det er jo snakk om mange år - har flere andre nære familiemedlemmer hatt kreft. Jeg vil egentlig ikke lese så mye om kreft, men leve mitt liv i "fred". Likevel gjør det godt å lese om kreft noen ganger, tenker mye på min mamma, da. Det er selvsagt trist med kreftsykdom, men jeg har mange gode minner om min mamma. Husker et par uker før hun døde; da kunne hun ikke snakke mer. Jeg tenkte jaja, vi har heldigvis snakket om alt, og det var en god følelse. GOdt å slippe å angre å noe. Og så var det din blogg, da:den er UTROLIG velskrevet, du kan helt sikkert livnære deg av å skrive. Jeg er norsklærer, så litt peiling, har jeg:) Jeg føler jeg får innblikk i viktige sider av livet ved å lese din blogg, jeg blir rett og slett et klokere menneske. Ønsker deg lykke til videre i livet, og jeg kommer iallfall til å kjøpe din/e bok/bøker om den/de kommer en gang. Altså: tusen takk for godt og viktig OG velskrevet lesning og lykke til med livet ditt. Verden trenger deg:)

Anonym sa...

Kvinne, 30 år. Kjenner ingen som har hatt kreft eller er under kreftbehandling. Fant bloggen din tilfeldig når jeg rekonvaliserte meg selv etter en operasjon. Og ble grepet. Brukte flere dager på å lese bloggen fra første innlegg, og gråt og jublet med hver en opptur og nedtur. Jeg følger nå neglebitende med og krysser fingrene for at du slår den forbante kreften en gang for alle, fordi du er så utrolig fin både inni og utenpå!

Anonym sa...

Hei Anniken.
Jeg har fulgt din blogg helt siden din mamma fortalte at du skrev blogg.Som din gamle dagmamma og venn av familien er det flott å følge deg på bloggen. Jeg ber om at du skal bli frisk,og jeg tror det har skjedd mange undere underveis.Vi står sammen med dere i kampen mot kreften.

Anne Karin

Anonym sa...

Jeg er 33 år. 3 barnsmor og har ikke erfaring med kreft i egen familie. Men kjenner en redsel..Husker ikke helt hvordan jeg kom over bloggen din...men i hvert fall satte den spor og jeg sjekker oppdateringer jevnlig. Jeg synes du er fantastisk positiv og du minner meg om at man skal glede seg over hverdagen og se det positive. Lykke til videre! <3

Ellisif sa...

Jeg kjenner Erlend fra studietida i Alta, og tror jeg kom inn her via en link han posta på facebook. Eller muligens før det, via via via... :) Har tenkt så mange ganger at jeg skal kommentere, men har aldri kommet så langt. Jeg har derimot, sendt mange mange tanker til deg og Erlend. Selv mista jeg farfaren min i kreft høsten 2007, og jeg husker at jeg som barn syntes det var fryktelig merkelig at bestemor bare hadde én pupp... Jeg heier på dere!

Klem fra Ellisif i York.

Malin sa...

Jeg er ei jente på 22 år. Tror jeg fant bloggen din via en annen blogg, men husker ikke hvilken. Leser bloggen fordi du skriver åpent og ærlig om et vanskelig tema, det virker som du har veldig bra selvinnsikt og også en god porsjon humor. Jeg lærer masse av å lese bloggen din. Jeg har selv en sykdom som ikke synes utenpå, det kan ikke sammenlignes med kreft på noen måte, men jeg kjenner meg igjen i mange av dine refleksjoner ang. det å være ung og syk...

Anonym sa...

Jeg er Nannah.53 årig hobbyskribent, uføretrygdet, glad i folk og dyr. Liker blogger som beriker meg. Det gjør din:) Takk for at du orker å dele. Selv blogger jeg mat og egenproduserte dikt/bilder og litt annet smått. Her finner du min ene blogg

:http://nannah.blogg.no/

Klem fra Nannah

Anonym sa...

Hej Anniken
Så godt at læse de mange kommentarer. Du rører mange mennesker - mig og min familie inklusiv. Du ved hvem vi er og at vi hepper på dig!
Knus til dig og Erlend.
Maria

Anonym sa...

Hei Anniken
Jeg er Tove, 46 år og 3 barnsmor og har fulgt bloggen din siden i fjor høst tror jeg. Etter en VG blogg anbefaling. Du skriver så utrolig bra, og jeg følger med på alle oppdateringer du legger ut. Har ingen i nær familie med kreft, men kjenner jo flere som er rammet av kreft. Liker å reflektere over hverdagslykke :-) og over hvor viktig det er å være tilstede i "dagen" i dag, ikke vente til i morgen !! Du er en stor inspirasjon for meg med hvordan du takler livet ditt etter alt hva du har opplevd. Håper du blir frisk, og ønsker deg og familen alt godt.

Klem Tove

Anonym sa...

Hei.
Jeg lekte meg deg i barnehagen og gikk i klasse med deg på barneskolen. Tror våre mødre gikk sammen på barselkurs..? Begge hadde vi hest på ungdomsskolen, og begge fikk skilte foreldre i tiden på videregående.. Men så har kontrasten mellom livene våre blitt stor. For hver gang du har fått kreft, har jeg gått gravid. Men selv om kontrasten er så stor, handler livet om å ta vare på de gylne øyeblikk og våre nærmeste. Nå er jeg snart ferdig utdannet sykepleier og bloggen din er lærerik å lese både med tanke på profesjonen min og som privatperson. Du deler så mange flotte tanker som jeg tar med meg videre.
Hilsen Birte

Anonym sa...

Hei Anniken jeg er en snart 60 år gammel dame som mistet min kjære mann gjennom 42 år han døde 1 mars på rikshospitalet avd for blodsydommer,fant bloggen din og følger med så godt jeg kan,ønsker deg og Erlend masse lykke til og håper att DU kommer deg gjennom denne forferdelige tiden med ønsker om noen flotte fridager

Anonym sa...

Vi har jo møttes en del ganger, fordi jeg er stebroren til Cathrine og Magnus, men jeg har også bekjente som enten har hatt, eller har kreft. Synes det er utrolig tøft at du startet denne bloggen, og at du forteller oss om alt fra sykehusbesøk til hunden dere har fått dere :) Spennende og lærerikt!
Forøvrig synes jeg det er ekstra stas når noen andre jeg kjenner starter blogg, nettopp fordi jeg har fulgt med på din så lenge og vet hvor mye man lærer av andres erfaringer. Har en i klassen som har anoreksi, og deler sine erfaringer på bloggen "useyourpast" (noe sånt, husker ikke helt i farten), men igjen, får innblikk i en verden jeg omtrent ikke viste fantes!
Nok babling, tusen takk for din visdom Anniken!
Stå på :)

-Magnus-

Anonym sa...

Hei! Jeg er jente, 30 år, og startet å følge bloggen din rett før den siste beinmargstransplantasjonen din, altså ikke så lenge siden (husker ikke hvordan jeg snublet innom den). Jeg har alltid vært "fascinert" (har ikke noe bedre ord) av forholdet sykdom/lykke. Man kunne lett trodd at jo friskere, rikere og mer vellykket livet er, jo gladere er man. Men slik er det jo slett ikke. Jeg har ganske nylig fått en liten gutt, og merker at selv om han er frisk og kjempefin så "lager" jeg meg problemer og bekymringer, og er slett ikke istand til å bare nyte tilværelsen. Og så leste jeg bloggen din om hvordan du klarer å finne mening og glede i det som må ha vært (og er?) en voldsomt stressende og usikker tilværelse. Jeg blir inspirert og får satt egne problemer i perspektiv.

Jeg krysser fingrene for at du holder deg frisk fremover! Utrolig fint at du deler tankene dine med oss lesere.

Anonym sa...

Hei, jeg er en jente på 23 år. Ferdig utdannet sykepleier til sommeren. Jeg kom tilfeldigvis over bloggen din i høst og har vært fast leser siden. Syntes bloggen din er veldig lærerik da du i tillegg til dine personlige opplevelser også gir oss en innsikt i det faglige og medisinske. Stå på videre!

Anonym sa...

Hei :) Jeg fant bloggen din da jeg søkte info om lymfekreft. Grunnen til at jeg søkte etter dette er at jeg er vernepleier og har ansvar for en utviklingshemmet person som ble diagnostisert med lymfom i år. Nå har vedkommende ikke samme type som deg, men det visste vi ikke på det tidspunktet da jeg fant bloggen din. Uansett så ble jeg grepet av historien din og fortsatte å lese selv om deres sykdomsbilder er forskjellige. Noen fellestrekk er det jo, jeg har fulgt til DNR for undersøkelser og stråleterapi utallige ganger. Og jeg har instruert kollegaer i smertelindring, kostråd i forbindelse med "stråletarm", osv osv. Min bruker har en type som ikke kan kureres, så flere runder på DNR kommer vi nok ikke utenom. Jeg er så glad for at du har greid den allogene stamcelletransplantasjonen såpass bra, og håper at du blir sterkere og friskere for hver dag som går. Jeg ønsker deg og din kjære en deilig vår og sommer sammen med deres firbeinte, nyyydelige venn. Stor klem <3

Anonym sa...

Jeg heier på deg! Kom over bloggen din, husker ikke hvor, og har siden lest den!! Stå på!!

Anonym sa...

Hei. Jeg er ei 36 år gammel jente. Leser fordi jeg er tidligere kollega av din mamma, har en pappa som har et lignende sykdoms- og behandlingsforløp med non-hodgkins og fordi du er fantastisk god til å skrive! Stå på videre i kampen!

Anonym sa...

Sender bare en ny Kristinklæm, jeg. Som et fotavtrykk fra meg og Line, som har hatt bruk for DEG og bloggen din i tider det har blåst storm fra flere kanter. Nå håper vi på sval bris i framtida! <3

Rita sa...

Jeg kjenner Erlend fra studietida i Trondheim, og kom inn på bloggen da han linka til den på fb. Dere begge skriver godt, og bloggen din er både interessant og veldig gripende. Den vekker følelser hos den som leser!

Jeg heier veldig på dere :) Lykke til på veien videre ut av sykdommen!

Monica sa...

Hei:-) Jeg er Monica, 42 år, to barnsmamma. Kom tilfeldig over bloggen din via en annen blogg, men husker ikke hvem sin. Har fulgt deg siden seint i høst, leser hvert innlegg. Jeg er bare så imponert over pågangsmot og vilje i en fortvilende situasjon som du ikke rår over. Det finnes ikke ord. All ære til deg og dine. Jeg har noen nære som har kreft, men pr i dag lever greit med sykdommen. Stå på videre :-)

Anonym sa...

Heia Anniken!
Jeg er en 34 år gammel sykepleier fra Hammerfest.
Jeg mistet min mamma for snart et år siden. Hun hadde også lymfekreft. Da hun skulle ha såkalt "høydose", googlet jeg det, og havnet her. Det var i oktober 2011. Har fulgt bloggen din siden da. Du skriver kjempegodt, har spennende og lærerike temaer, og sist men ikke minst minner du meg på å være takknemmelig for min frisk, ukomplisere hverdag!

Ønsker deg en fin ferie, det fortjener du!
Heier på deg og Erlend!

Varm hilsen fra Marianne

Anonym sa...

hei! jente på 30 år her. kom over bloggen din når jeg lette etter bloggere med fatigue i fjor en gang (var mye veldig sliten selv en periode uten at noen skjønte hvorfor), og jeg har fulgt deg siden. er innom nesten daglig for å se etter innlegg :) som mange andre her er inne minner du meg på hverdagslykken og du får meg til å tenke over hvor heldig jeg er som har det så bra. i tillegg har jeg alltid hatt en interesse for helse og sykdom - og følgelig lærer jeg også mye av blogge din. du skriver veldig bra, og jeg håper virkelig at du nå kan bli frisk en gang for alle! jeg kan dessverre ikke være blodgiver selv, men har etter inspirasjon fra innleggene dine forsøkt å verve og spre budskapet om både blodgiver og benmargsgiver. stå på videre - og takk for at du deler!

Anonym sa...

Anne Kristine her! Har lagt igjen noen kommentarer tidligere.
Jeg er 53 år, gift med en mann som har 2 døtre på 23 og 28 år. De var 4 og 9 år da jeg ble kjent med dem. Koselig med 'bonusbarn' når tiden viste at jeg ikke kunne få egne.
Kom over bloggen din via en annen jeg følger og har blitt en trofast følger. Både du og Erlend skriver SÅ bra!! Som jeg har kommentert tidligere, har jeg ikke nubbesjans til å fatte hva dere går igjennom, men føler at jeg får en mye større forståelse ved å lese det dere skriver.
Min søster døde i leukemi bare 50 år gammel, og min andre søster har en alvorlig autoimmun sykdom. Hennes sønn og min nevø som jeg har fulgt tett fra han ble født, har vært syk siden han var 10mndr. Fikk ny nyre da han var 9 år og må nå ha enda en ny. Går til dialyse 3 ganger i uka, unge gutten. Jeg har blitt testet som donor, men dessverre gikk det ikke vår vei.
Det å være frisk tar jeg overhodet ikke som en selvfølge!
Tusen takk for at dere deler med oss lesere! Det gir oss en større mulighet til å ANE hva dette dreier seg om...
Håper dere begge har hatt en flott helg med familien og at alt går riktig vei fremover!
Beste hilsener til dere alle 3 :)

Anonym sa...

Hei, Heidi her.Leser bloggen din for bedre å forstå og kunne hjelpe en god venn som akkurat har fått kreftdiagnosen.Du skriver fantastisk bra!

Anonym sa...

Jente på 30 år, psykiatrisk sykepleier. Kom nettopp over bloggen din via en nettartikkel. Er pårørende til en med leukemi. Heier på deg, og alle andre som kjemper mot kreften! Du er tøff, ønsker deg alt godt.

Anonym sa...

Hei :) Har fulgt bloggen din ett års tid, siden jeg selv fikk diagnosen Non-Hodgkin Lymfom. Er 29 år og kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Håper så inderlig at det fortsetter å gå bra/bedre med deg fremover :)!

Anonym sa...

Eg les fleire blogger i "personlige historier" kreftforeningen. Begynte for fleire år sidan og er veldig imponert over korleis mange takler ein alvorleg sjukdom, med livsglede og styrke,og gir inspirasjon til meg med å leva liver her og no.Du er blant dei. Har hatt kreft sjølv for fleire år sidan,føflekkkreft, som heldigvis ikkje hadde spreidd seg.Alle gode ynskjer for eit godt liv vidare! Du virkar som ei fantastisk ressurssterk flott dame.

Anonym sa...

Hei:) Jeg er ei jente på 23 år som er sykepleier og som selv arbeider daglig med unge mennesker med kreft. Jeg synes det er veldig interessant og lærerikt å lese dine tanker rundt dette. Som ei ung jente selv er det ikke alltid lett å vite hvordan en skal forholde seg til andre på sin egen alder som har en alvorlig sykdom. Hadde vært veldig fint om du kunne skrevet ett eget innlegg rundt dette hvordan du liker å bli møtt!:) Du virker som ei utrolig sterk jente som er til inspirasjon for andre! Masse lykke til!

Jensemannen sa...

Jeg er en ung gutt på 27 år som plutselig så kjentfolk på Dagbla' :))

Anonym sa...

Hei! Leste historien din i Dagbladet! Håper og tror at det går rette veien for deg og at DU overfaller og banker kreften denne gangen :-) All mulig lykke til :-)

Kikki sa...

Hei! Jeg er ei jente på 31 år, gift, to barn på 3 og 4 år. Svigermor og svigerinne har hatt brystkreft. Heldigvis har det gått veldig bra med de tross alt, og de er friskmeldt i dag. Jeg husker ikke hvordan jeg kom over bloggen din, men jeg tror det var via en felles venn på Facebook som la ut link hit. Jeg leser bloggen din fordi jeg syns du (dere begge forsåvidt) skriver godt, ærlig og rett fram forståelig for oss som er pårørende i tunge tider, om det er sykdom eller andre ting også. Takk for at dere deler! Dere kjemper ikke kampen alene, vi er MANGE som heier sammen med dere!

Anonym sa...

Hei, leste akkurat saken i Dagbladet. Jeg må bare si: stå på, kjemp alt du kan!

Anonym sa...

Hei. Jeg følger din og to-tre andre blogger for å prøve å forstå hvordan det er å leve med en så alvorlig sykdom. Min mann overlevde såvidt en aggressiv non-Hodgkin lymfom for et par år siden, min far døde ung av prostatkreft, en venninne har fått brystkreft. Ingen av disse er særlig meddelsomme om "hvordan de har det".
Som Ståle Sigersvold skriver i sin bok "TIL LILLIAN" : " Lenge følte jeg at vi gikk den lange og vanskelige stien sammen. Først senere forsto jeg at vi likevel gikk på hver våre stier. Det vi hadde sammen, var også det som skilte. Jeg kunne gå ved siden av deg, men vi gikk aldri på samme stien. "
Jeg ønsker deg alt godt!

Anonym sa...

Hei :-)

Jeg kom ganske tilfeldig over bloggen din, men den har ligget en stund som stjerne merket under favoritter:) jeg er en jente på 21 år som har hatt en del kreft i familien, heldigvis har det gått bra til nå, etter mye kjemping og rett og slett litt flaks:) Jeg leser bloggen din fordi den er inspirerende til å smile hver dag, ser mange andre har også skrevet det at vi får sette våre problemer i perspektiv ( vi som er friske) å se hvor godt vi egentlig har det, at vi må begynne å sette mer pris på de små ting i hverdagen:)
Netopp, meldte jeg meg inn som blodgiver, har tenkt på det en stund, men det er mye pga deg og denne bloggen at jeg tok det siste steget:) Jeg håper virkelig du blir frisk! stå på! Jeg gleder meg til følge deg videre, mot friskere dager :)Vi er mange som bryr oss!! <3

Anonym sa...

Heisann
Jeg er en dame på 42 år. Jeg har en datter på 14 år som er friskmeldt fra Hodgkins Lymfom. Jeg fant bloggen din når jeg søkte på nettet etter stamcelle reinfusjon. Min datter ble syk sommeren hun fylte 13 år. Verden falt i grus, men vi fikk beskjed om at dette var en type kreft som det var lett å behandle. Så vi satte i gang med friskt mot. 6 runder med diverse cellegift og stråling i etterkant. Under strålingen merket hun en lymfe på halsen som vokste... Hun var ikke blitt frisk. Så var det ny runde med kraftigere cellegift. Som en av sykepleierne sa det "nå skyter vi ikke med pistol lenger, nå skyter vi med kanoner".
Og det var i denne runden jeg søkte på nettet. Følte vi fikk for lite informasjon om stamcelle reinfusjonen, og jeg lette overalt etter info.
Da jeg fant bloggen din ble jeg så glad! Endelig førstehånds informasjon om hva som skulle foregå. Du hadde gjennomgått akkurat det samme, og du var så positiv :-)
Bloggen din har hjulpet meg utrolig mye!
Datteren min skriver også blogg om sykdommen. Nå oppdaterer hun kun etter kontroller hver tredje måned. Men den inneholder masse info om sykdommen fra en tenårings synspunkt. www.kampenmotkreft.blogg.no
Neste uke skal hun til Haukeland på 1-års kontroll. Jeg gruer meg allerede, men det skal gå bra!

Masse lykke til videre Anniken
Hilsen mammaen til Maria

Berit sa...

Hei. Jeg er er jente på 45år og har to barn.Jeg har selv erfart kreft i nær familie, som pårørende. Jeg har lest bloggen din en stund og imponeres stadig over ståpåviljen og evnen dere har til å glede dere over livet. Til å nyte øyeblikkene. Heier på dere! :)

janne sa...

Jeg er 30 år, og fant bloggen din gjennom P3dokumentar, og har i grunnen hengt med siden det. Brukte to dager på å lese meg gjennom hele bloggen, og nå er jeg innom daglig og heier på deg, selv om jeg ikke er så flink til å legge igjen kommentar ;)
På grunn av deg har jeg meldt meg som benmargsdonor, fordi du rett og slett åpnet øynene mine for at det ikke krevde stort av meg. Jeg trodde det var masse styr med margsprøver og hele pakken dersom jeg registrerte meg, men det var det jo ikke ;)
Takk for at du skriver! Lykke til videre begge to :)

Toril H. Runderheim sa...

Hei, Anniken!


Har fulgt deg og følger deg spent frå sidelinja. Kryssar fingrane for deg!


Klem frå Toril (Olavskulen)

Anonym sa...

Hoi! kom over artikkelen om deg på Sol.no. jeg er en 23 år gammel jente som opplevde at faren min fikk kreft i fjor. det var en tung tid, spesielt siden jeg ikke bodde hjemme på den tiden, og følte meg ganske hjelpesløs og som en dårlig datter som ikke kunne være der for familien.
Jeg håper virkelig du får beseiret kreften snart, for det virker som du har så utrolig mye fint å leve for! I tunge stunder som disse er det viktig å spise sunt, kose seg, smile og le masse (endorfiner er en fin medisin) :-) Å ha lest historien din hjalp å sette ting i perspektiv. Vær sterk, jeg heier masse på deg! en stor, stoor klem fra meg :-) Lykke til!

Anonym sa...

Hei. Jeg er Annette, 31 år og har fulgt bloggen din i 2,5 år. Da fikk jeg samme diagnose som deg og var veldig søken på noen som kunne fortelle om livet med hodgkins. På den tiden gikk det veldig bra med deg og du ga meg mye hjelp gjennom vanskelige tider.
Jeg har fulgt deg på opp og nedturer etter jeg selv ble friskmeldt og du har gitt meg mange gode oppturer og noen vonde nedturer. Dessverre hører det med i en krefthverdag, men jeg heier og heier på at du nå har knekt'n for godt:) Du er et utrolig menneske, det og holde på humor, de gode tankene og de små tingene i livet er en fantastisk egenskap oppi det vanskelige du gjennomgår. Tusen takk for at du deler dine erfaringer og tusen takk for at du motiverte meg gjennom en tid jeg syntes var(og delvis er..) vanskelig.
Annette:)

Anonym sa...

Hei Anniken,
Jeg startet med å følge bloggen din da din mor fortale at du var blitt syk og skrev blogg. Jeg begynte å lese for å være oppdatert på situasjonen din før jeg skulle møte henne.
Etter hvert har lesningen blitt så mye mer enn det. Etter å ha levd en stund har jeg møtt kreften gjennom familie, venner og kollegaer. Din blogg har ført til at jeg har fått dypere innsikt i hvilke tanker og utfordringer som møter en kreftpasient. Forhåpentligvis kan jeg etter å ha lest bloggen din møte andre som er påvirket direkte eller indirekte av kreft med en større forståelse for hva de gjennomgår.
Bloggen din var direkte årsak til at jeg meldte meg som blodgiver i den første ververunden din.

Jeg har både ledd og grått mens jeg har lest bloggen så du berører mange strenger hos oss lesere.

Dere er stadig i tankene mine og jeg fryder meg over at det så langt endelig ser positivt ut.

Berit i Krs.

Gabba1208 sa...

Æ vil bærre sei at æ tænke på dæ og håpe at detta skal gå bra. Hilsen Gabrielle (fra alta og HiF)

Anonym sa...

Hei! Jeg begynte å lese bloggen din da Kreftforeningen profilerte Erlends blogginnlegg som pårørende på Facebook. Levde meg veldig inn i hvordan det er å være så lykkelig, også bli slått i bakken av alvorlig sykdom. Faren til kjæresten min døde av kreft da vi hadde vært sammen i et halvt år, og det er utfordrende (og godt) å forholde seg til stor sorg og stor kjærlighet samtidig. Man knytter sterke bånd. Du skriver så utrolig bra, med humor og livsvisdom (kan man si det? hehe), du må være et forbilde for andre som sliter med alvorlig sykdom. Jeg jobber selv i helsevesenet, og leser pasienters egne ytringer så ofte jeg kan. Jeg heier på deg med hele mitt hjerte:) Hilsen Yvonne

Anonym sa...

Titten tei, jeg ble blodgiver etter oppfordring fra deg Anniken, og jammen har jeg ikke gitt fra meg til beinmarg også. Leser bloggen ofte, og anbefaler den til "alle". Den er en tankevekker til både friske og syke.

Heier på dere.

Klem Tante Ida

Hanne Haugen sa...

Hei Anniken:)

Jeg startet å lese bloggen din i Januar 2012. Fant den i desperat søken etter informasjon og andre som var i min situasjon.

Lymfom i sentralnervesystemet, primært hjernen er min diagnose. Jeg er snart 33 år og har 2 barn.

Jeg blir inspirert av deg og historien din. Jeg heier også på deg av hele mitt hjerte som flere her skriver, og håper du får et langt lykkelig liv med din Erlend.

Klem Hanne

Anonym sa...

Hei Anniken!
Jeg har fulgt bloggen din fra du startet den, og må innom minst et par ganger i uka for å se om det har kommet noen oppdateringer. Jeg har ikke kreft selv, men begge foreldrene mine har hatt kreft i flere omganger, og har fortsatt, så jeg har levd med "spøkelset" i mange år, og vet litt om hvilke psykiske utfordringer det kan medføre. Bloggen din gir meg en helt annen innsikt i hvordan det faktisk er å leve med kreft, og hvor viktig det er å ta vare på de små øyeblikkene, - og hverandre. Du skriver utrolig bra, og er til stor inspirasjon! Du er ei skikkelig tøff jente, med positiv holdning/verdier, og jeg har virkelig tro på at dette skal gå den rette veien. Jeg har blitt inspirert til å ville bli blodgiver og beinmargsdonor, men har ikke kommet så langt ennå. Hilsen Eirin 38 år, 2-barnsmor og din mors kusine

Anne M. sa...

Jeg har lest en del i bloggen din, jeg er sykepleier, men også syk, om enn ikke av kreft. Synes det er spennende å lese om hvordan du møtes i helsevesenet, og ikke minst hvordan det er å leve med en så alvorlig sykdom. Tusen takk for at du deler, du gir ett unikt bilde på det å være pasient, noe jeg tror mange i helsevesenet har godt av å lære!

Anonym sa...

Jeg er en ung sosialarbeiderdame som selvfølgelig ønsker å redde alle jeg møter i mitt yrke. Jeg følger deg her fordi jeg synes du skriver så fint. Enkelt og greit.
Har hatt perioder med sykdom selv (ikke kreft) og i nær familie, og synes det er forfriskende å lese om hvordan noen takler alvorlig sykdom på måten du gjør. Det er så annerledes enn hva jeg er vant til.

Anonym sa...

Hei! Det er virkelig helt fantastisk å lese bloggen din. Og den minner meg på at vi må glede oss over det hverdagslige."Alle disse dagene som kom og gikk, ikke visste jeg at det var selve livet." Jeg heier på deg Anniken! :) I dag ringte jeg blodbanken og bestilte time til både meg og min samboer, og selvfølgelig vil vi også gi beinmarg dersom vi kan. Og jeg skal sørge for å lufte dette tilsynelatende "skumle" temaet både her og der så det blir flere å ta av i registeret.

Jeg er selv lege om et år og det er gull verdt å få innsyn i din verden.

Og til sist vil jeg bare si at da jeg så reklamen på tv som du er med i tenkte jeg, jøss.. den flotte jenta der, har hun kreft? Du ser smashing ut! Når jeg nå er i gang med skryteriene må jeg også si at innlegget hvor du skriver om rynkene og rumpa som disser er det beste jeg har lest. Det er så sant hvert ord. Jeg krysser fingrene for deg :)

Legg inn en kommentar