onsdag 29. mai 2013

Dag 90 To i en

Den siste kimerismeprøven viser at jeg nå er blitt forvandlet til en Chimera. Den nye beinmargen har tatt helt over den gamle. Jeg er nå Anniken med en 100 % fremmed beinmarg i kroppen min. Dermed består jeg av to helt forskjellige sett med DNA. Jeg er meg, med mitt opprinnelige DNA, og så er jeg meg med donors beinmargs-DNA. Altså er jeg to forskjellige organismer i ett. Veldig rare greier.

Jeg skal prøve å forklare litt nærmere hva det faktisk innebærer å være to organismer i ett. Som dere kanskje vet nå, så produserer beinmargen tre grupper med celler:
1. Røde blodlegemer (blodet)
2. Hvite blodlegemer (immunforsvaret)
3. Blodplater (blodets koagulering, slik at vi ikke blør i hjel ved et lite skrubbsår).

Jeg har dermed donors blod, donors immunforsvar og donors blodplater i min kropp. Det gir noen merkelige utslag:

  • Donors immunforsvar kan utrydde kreftcellene mine for godt. Mens mitt gamle immunforsvar var blindt for kreften og lot den herje vilt, så ser det nye immunforsvaret mitt på kreften som en fiende og angriper den. Det nye immunforsvarets angrep på kreften kalles for graft-versus-lymphoma-effect. Denne effekten er i mitt tilfelle hele hensikten med transplantasjonen.
  • Det nye immunforsvaret mitt kan også angripe friske deler av kroppen min. Det er fordi det nye immunforsvaret ikke bare ser på kreften min som en fiende, men den ser på hele kroppen min som en fiende. Derfor må jeg gå på immundempende medisiner (Sandimmun), slik at jeg ikke blir angrepet. Dersom det nye immunforsvaret allikevel bestemmer seg for å angripe friske deler av meg, kalles dette for graft-versus-host-disease (GVHD). Det kan utvikle seg til å bli riktig stygt, men gir ofte en redusert risiko for tilbakefall. Så litt GVHD kan være greit, mens mye kan i verste fall bli livstruende.
  • Kroppen min kan finne på å avstøte den nye beinmargen. Det vil si at den ikke lar beinmargen få lov til å produsere røde og hvite blodceller og blodplater. Dersom dette skjer, er hele transplantasjonen bortkastet. Jeg har hatt normal produksjon av blodplater hele tiden etter at jeg fikk den nye beinmargen, men har slitt litt med de røde og hvite blodlegemene, og da spesielt de røde. Jeg har sluttet på en medisin som er kjent for å redusere beinmargsproduksjonen (Bactrim), så nå er de hvite nesten oppe på normalnivå. Men de røde sliter jeg fremdeles med, så jeg har konstant lav blodprosent. Mest sannsynlig skyldes det at jeg har skiftet blodtype, se neste punkt.
  • Mens jeg ble født med blodtype A+, så er donors blodtype 0+. Siden det nå er donors beinmarg som produserer mitt blod, har jeg skiftet blodtype. Jeg har altså plutselig fått blodtype 0+, og skal fortsette med det. Noen blodtyper går bedre overens med andre, og jeg har heldigvis hatt et "greit skifte". Noen blodtypeskifter er mer kompliserte. En kort forklaring på hvorfor det, kommer nå. På bildet under ser dere hva slags blodtyper som kan donere blod til hverandre. 
Bilde hentet fra Wikipedia

Dette er ABO-blodgruppesystemet. Som dere ser så kan blodtype A fint få en blodoverføring av type 0. Det er fordi blodtype A ikke har antistoffer mot blodtype 0. Blodtype 0, derimot, har antistoffer mot alle de andre blodtypene. Det betyr at dersom man er blodtype 0 og trenger en blodoverføring, så kan man kun motta blodtype 0. Skulle man mot formodning motta en annen blodtype, som man antistoffer mot, vil blodet begynne å klumpe seg (agglutinere) og det kan oppstå livstruende komplikasjoner. Så blodtype 0 kan ikke motta andre blodtyper, men de kan donere til alle blodtyper. Derfor kalles blodtype 0 (-) ofte for "kriseblod", og brukes ofte ved blodmangel under store ulykker o.l. Blodtype AB er rake motsetningen av blodtype 0. AB kan ikke donere til andre blodtyper, men de kan motta alle blodtyper. 

Et annet viktig blodgruppesystem er Rhesus-systemet. Det bygger på forekomst eller fravær av Rh-faktoren (Rh+ eller Rh-). Det er viktig at det ikke gis blod med Rh+ til en som er Rh-, for da kan det igjen oppstå en alvorlig transfusjonsreaksjon.

Nå har jeg forklart litt om blodoverføring innenfor de ulike blodgruppesystemene. De samme prinsippene gjelder egentlig også ved beinmargsdonasjon. Jeg har skiftet blodgruppe fra A+ til 0+. Altså har jeg i begge blodtypesystemene få eller ingen antistoffer mot den nye blodtyper min, og overgangen skal dermed i teorien gå ganske fint. For noen er det mer komplisert. Det kan være dersom man for eksempel fra skifter blodtype fra 0+ til AB-. 0+ er proppet med antistoffer mot AB-, så denne overgangen kan føre til lav blodprosent i flere år etter beinmargstransplantasjonen. I verste fall så avstøter kroppen den nye beinmargen på grunn av den alvorlige forskjellen mellom blodtypene. I mitt enklere tilfelle bør det snart gå seg til, så jeg venter bare på å få tilbake fargen i kinnene. Les mer om skifte av blodtype etter allogene stamcelletransplantasjoner her.
  • I og med at det er donors beinmarg som produserer blodet mitt, så inneholder blodet mitt donors DNA. Det betyr i teorien at jeg kan gjøre noe kriminelt, legge igjen et blodspor på åstedet og i etterkant si: "Det va ikkje mæ! Det va han donor", og så komme unna med det. Men det er bare cellene som kommer fra den nye beinmargen (røde og hvite blodlegemer og blodplasma) som har donors DNA. Resten av meg består av mitt eget DNA. Dersom jeg noen gang opererer inn igjen den nedfryste eggstokken min og får et barn sammen med Erlend, så vil barnet vårt kun bestå av vårt DNA, og ikke donors. Det er fordi at jeg ble født med det egget som befruktes, og det at blant annet blodet mitt nå består av donors DNA, har ingen innvirkning på DNAet til det egget. Så vi slipper måtte å forklare det fremtidige barnet vårt at det har tre biologiske foreldre.
Var dette forståelig? Det er så innmari kompliserte greier dette her, at jeg ikke fatter det helt selv en gang. Men det er nå dette legene har fortalt meg, så da får vi stole på at det stemmer. Det er en del helsepersonell som leser denne bloggen, og jeg setter pris på om dere sier i fra dersom jeg har misforstått noe.

16 kommentarer:

Hannelujah sa...

Kjempeinteressant! Det er ganske fantastisk hva moderne medisin kan gjøre. I tillegg skriver du veldig godt og forklarer på en lettforståelig måte for oss ikke-medisinere. Når du er ferdig med dette bør du anses som sertifisert innen fagfeltet ;-)

Anniken sa...

Ja, det er utrolig spennende hva moderne medisin kan få til. Jeg lar meg definitivt facinere.

Lærke sa...

Jeg synes du er virkelig god til at forklare Anniken, og du har virkelig bidraget til min viden. Min kærestes far er, as we speak, indlagt for en transplantation af sin egen knoglemarv, som et led i behandlingen af leukæmi og det har været godt at vide noget om hvad det egentlig går ud på.

Anonym sa...

Henger meg på: du skriver ufattelig lettfattelig og bra! Er så bra for oss som følger deg å forstå mer av hva dette handler om! Helt vilt hvordan kroppen din herjes med! Det er bare å krysse fingrene for at den positive utviklingen fortsetter! klem Silje

Anonym sa...

Veldig interessant og lettfattelig - takk for info!
Fantastisk hva vitenskapen har funnet ut av kroppens mysterier. Og de finner stadig nye ting. Derfor er det utrolig viktig at vi støtter dem!!
Heia deg - og heia kreftforskningen!!
Hilsen Anne Kristine

Anonym sa...

Hærreminjuldag, at det går an! Hurra for legevitenskapen og det fantastiske helsevesenet!

Anniken sa...

Oi, er han det! Da ønsker jeg dere lykke til med behandlingen. Stå på!

Anniken sa...

Ikke verst at dere klarer å henge med på alt som skjer med kroppen. Klarer det nesten ikke selv en gang;) Ja, kroppen får kjørt seg. Skal inn for en ny dose blod i morgen, så da stiger energinivået litt igjen. Skal bli godt:)

Anniken sa...

Forskning er viktig. Det redder jo livene våre:)Mitt tips er å støtte kreftforeningen, for da støtter man også forskningen.

Anniken sa...

Henger meg på: Hurra!

Anonym sa...

Utrolig hva som kan gjøres med oss når vi trenger det. Du har nå nesten blitt den kvinnelige utgaven av dr Jekyll and mr Hyde, uten noen sammenligning forøvrig, he he. Ha en kos helg med gutta, du er vel bloddopa og i farta i dag ;-)
Hilsen Cocoa og ektemaken

Anniken sa...

Jeg er bloddopa (deeeilig!) og på vei ut døra as we speak. Riktig god helg til dere også:)

Anonym sa...

Hej Anniken! Jag är själv stamcellstransplanterad sedan snart 2 år sedan, jag är född AB- men min donator var A+. Men det har gått bra ändå, det är inte bland det viktigaste som ska överensstämma vid en transplantation vad jag har förstått.
Jag har också plockat ut en äggstock men enligt läkarna opererar de aldrig tillbaka in den på oss som fd blodcancersjuka, detta då det kan finnas cancerceller i vävnaden. Jag kan inte föreställa mig att rutinerna är annorlunda i Norge då vad jag hört är detta internationellt vedertaget. I dagsläget kan vi alltså inte använda den möjligheten. Men de håller på att utveckla en metod när man kan odla fram ägg utanför kroppen direkt ur vävnaden istället, vilket ju passar oss mycket bättre. :)
Lycka till med det fortsatta tillfrisknandet! /Minna

Anniken sa...

Hei Minna. Så hyggelig å høre fra andre som også er transplantert, og så godt å høre at skiftet mellom de to blodtypene gikk bra for deg. Jeg er klar over at samme blodtype som donor eller ei ikke er det viktigste ved en benmargstransplantasjon, jeg bare tok det opp som en mulig grunn til den lave blodprosenten min.

Du skriver at de ikke setter tilbake nedfryst eggstokkvev hos folk med blodkreft. Selv om lymfekreft ofte går under samme kategori som blodkreft, så tror jeg kanskje at skillet mellom de to er mer tydelig når det kommer til nedfryst eggstokkvev. Jeg vet ingenting om hvordan prosedyrene er med de blodkreftrammede, men jeg vet at det har blitt satt inn nedfryst eggstokkvev hos folk som har hatt lymfekreft her i Norge. Og det siste gynekologen på Riksen sa til meg før jeg gikk inn i den allogene stamcelletransplantasjonen, var: "Kom tilbake når du vil operere inn eggstokken din". Så inntrykket mitt er at dette gjøres i Norge, men jeg har ikke tatt tak i det og sjekket det ordentlig opp.

Uansett veldig spennende å høre om den nye metoden du forteller om. Takk for at du deler.

Lykke til videre og alt godt til deg også:)

Anonym sa...

Hej igen! Det låter konstigt eftersom att studier på möss visat att man kan återinsjukna i blodsjukdomen pga att vävnaden innehållit cancerceller. Jag fick först höra precis som du av kirurg och läkare att jag skulle komma tillbaka när jag ville ha den insatt igen. Men när jag talade med de läkare och forskare som är huvudansvariga för detta så förklarade dem att man aldrig sätter tillbaka vävnaden på personer som haft blodcancer då våra cancerceller vandrar runt i hela kroppen. Vid tex hjärntumör eller skelettcancer är det en helt annan sak. Dock verkar de vara nära ett genombrott i den nya forskningen vilket gör att vi som är unga kommer kunna bli hjälpta innan vi är för gamla för att bli föräldrar! :) jag har förresten haft non-hodgkins lymfom. Men som sagt, vi kommer iaf att kunna få barn, vilket ju är huvudsaken! /Minna

Anniken sa...

Jeg vet at det her i Norge for øyeblikket forskes på om nedfryst eggstokkvev kan inneholde kreftceller, for jeg (eller rettere sagt eggstokkken min) er med på det forskningsprosjektet. Men jeg har ikke fått høre noen resultater ennå. Så merkelig at de setter inn eggstokkvev hos lymfompasienter før prosjektet er ferdig... og så rart at praksisen varierer mellom de nordiske landene. Hmm. Det høres utrolig spennende ut med den alternative metoden du forteller om. Har du en link til mer informasjon?

Legg inn en kommentar