søndag 16. juni 2013

Den kjipeste delen med å være "ferdig"

Jeg er en gammel ringrev i Kreftverden. Tre runder med kreft på drøye tre år kvalifiserer til det. Det er ikke et tittel jeg har strebet etter, men jeg har nå fått den, så da kan jeg prøve å bruke erfaringen bak den til noe fornuftig. Erfaringen gjør meg fullt klar over at når jeg er ferdig med en kreftbehandling, så skjer dette:
  1. Jeg jubler over å være kreftfri
  2. Jeg ser lyst på livet 
  3. Jeg slapper mer av, og kan endelig gå ut av kampmodus
  4. Når kampmodus forsvinner, skifter fokus fra overlevelse til bearbeidelse
  5. Livet blir ikke lengre så lyst
Nå har tiden for bearbeidelse og ettertanke etter siste kreftbehandling kommet.

Ok, under denne fempunkts-lista begynte jeg nettopp å skrive det mest deprimerende innlegget jeg noen gang har skrevet. Det måtte jeg bare slette, for en slik grinesuppe kan jeg bare ikke servere dere. Hvorfor ikke? Bør jeg ikke vise frem hele menyen når jeg først byr på meg selv? Svaret på det er: Nei, ikke nå, for jeg blir rett og slett nedtrykt av å skrive ordene. Og akkurat nå har jeg det medium (det betyr "ikke så alt for bra, men det går"), og lavere enn det vil jeg ikke gå i dag. 

Så, enkelt fortalt: Kropp og sinn tvinger meg for øyeblikket til å få ut alle følelser som de siste månedene har måttet gjemme seg i underbevisstheten, fordi jeg har vært opptatt med å kjempe for livet mitt. Det, kombinert med en infeksjon som gjør meg mer eller mindre søvnløs og mulig begynnende GVHD i huden, gir en bedrøvelig cocktaileffekt. Det har med andre ord vært en hard uke. Faktisk den verste siden transplantasjonen.

Erlend er for øyeblikket på hyttetur i Sverige. Jeg hadde i forkant av turen gruet meg så hinsides til å måtte være alene hjemme med elendigheten min i flere døgn. Så, rett før Erlend dro, ringte mamma helt tilfeldig. Jeg sa ikke direkte hvor miserabel jeg følte meg, men hun forstod det bare med mamma-sansen sin. Dermed dro hun rett til Oslo for å sitte helgebarnevakt for sin snart 27 år gamle datter. Jeg kom meg dermed igjennom helgen uten stor dramatikk. Takk, mamma!

Søvnproblemet er et stort problem, og det forsterker de vanskelige følelsene jeg må igjennom for å kunne si meg ferdig med forrige kreftrunde. Jeg vil kunne sove normalt igjen når infeksjonen forsvinner, men immunforsvaret mitt ser foreløpig ut til å ignorere den totalt. Jeg tar kraftige medisiner for å bistå immunforsvaret i (det manglende) arbeidet, men heller ikke de ser ut til å hjelpe. Tidligere i uka måtte jeg dermed krype til korset og be om innsovningstabletter. Jeg er egentlig livredd slike tabletter, og føler omtrent jeg gjør noe kriminelt hver gang jeg tar dem, men frykten for å bli avhengig må vike for det akutte søvnbehovet mitt. Nå har jeg endelig hatt et par netter med flere timers sammenhengende søvn, og føler meg dermed litt bedre. 

Jeg vet dette kun er en fase. Selv om den til tider kjennes nesten uutholdelig, det er jo ikke lite som skal bearbeides, så er det bare for en periode. Det vet ringreven i meg. Og det må jeg holde fast ved når det kjennes som mørkest. I bunn og grunn er jo dette en helt normal reaksjon på noe voldsomt jeg har gjennomgått. Jeg må "bare" bearbeide det og komme meg videre.

Er det noen andre som har opplevd at man får en liten "down"-periode etter endt behandling?

16 kommentarer:

Anonym sa...

Kjære Anniken!

Ja, dette kjenner jeg meg veldig igjen i. Man skal være - og er - glad for at saker og ting går i riktig retning, man senker guarden litt for første gang på lenge, og vips så er dukker det opp mange mer eller mindre undertrykte tanker, følelser og kroppslige reaksjoner som man må kjenne på. Og man må kjenne på de, ta de på alvor, men likevel prøve å ikke la de helt ta overhånd. Sovepillene skal du ikke bekymre deg for. Det er veldig viktig å få sove godt, det trenger du, og sakte men sikkert kommer søvnen tilbake av seg selv. Og det blir bedre, jeg lover. Jeg tror faktisk at det ikke bare blir bedre, men bra! Du er tøff, fin og reflektert - jeg ønsker deg alt vel. Klem fra Kari

Anonym sa...

Kære Anniken
Jeg kan ikke sige jeg har oplevet noget nær det du har/er igennem, men jeg tror det er helt normalt at man først 'rigtigt' reagerer når noget er overstået.
Det er hårdt, men du har i bunden et sundt sind, så du kommer også igennem dette.
Knud Maria

Erle-Andrea sa...

Kjære Anniken!

Jeg kjenner meg så igjen! Jeg husker at jeg faktisk ved flere anledninger savnet sykehuset, og det å være under aktiv behandling og kampmodus som du kaller det. Det å være hjemme, og ferdigbehandlet for selve kreften var noe helt annet, og noe man ikke er forberedt på. Så følelsene dine er helt normale! Noe jeg syns var vanskelig å takle var når folk spurte om jeg var nå var ferdigbehandlet, og jeg ikke helt visste hva jeg skulle svare. For man er jo ferdig behandlet for selve kreften, men man er jo absolutt ikke ferdig med alle etterbehandlingen og bivirkninger/senskader...

Jeg heier på deg Anniken! :-) Stå på!

LoveAndLight sa...

Hei vennen min. Vondt å lese at du har det kjipt. Men ja du har rett det er bare en mulighet til å se den blå himmelen og det er å gå gjennom stormen. Heldigvis har du en super mor og mann som er der :) Angående sovemidler så vet jeg av erfaring at det finnes noen som er uten trekant på. Vallergan tror jeg de heter og de er egentlig allergi medisiner, men har søvneffekt som bivikning. Jeg er lik som deg og har stor respekt for røde trekanter (skal nå sies at det skal jo litt til å bli avhengig). Så allergi medisinen fungerte bra for meg i min søvnløse periode.

Uansett jeg tenker masse på deg og håper det blir bedre raskt!

Klem

Anonym sa...

Hei ! Som god venninne til din tante Astrid har jeg fått muligheten til å følge bloggen din hele veien. Du er utrolig flink til å formidle tanker og følelser, og jeg vil stå bedre rustet til å møte utfordringer med kreft hvis det skulle bli et tema etter å ha fulgt alt du har vært gjennom.

Jeg har (heldigvis) aldri hatt søvnproblem, men ved flyreise over tidssoner har jeg hatt litt problem med jetlag. Jeg ble tipset om Melatonin - et enzym som forteller hjernen at det er tid for søvn. Snakket med en provisor i Montreal, Canada om Melatonin (liker egentlig ikke slike medikamenter), og han sa at det ikke var noe betenkelig å benytte i korte perioder. Jeg kjenner ikke til forskjell på innsovningstabletter og Melatonin, men jeg har i hvert fall hatt utrolig glede av Melatonin på turer hvor jeg har skullet være opplagt til kurs og møter. Ta gjerne kontakt hvis du ønsker å prøve. Masse lykke til videre fra Inger-Britt

Anne sa...

Hei!

Først gratulerer med vel overstått behandling! Og en tøff en!

Ja, det er kjent det du skriver, jeg opplevde det slik at det var da kampen begynte - å vende tilbake til normalen, en normalen som ikke fantes lenger.

Søvnproblemer har vært et stort problem og fordi det er kronisk bruker jeg melatonin, jeg opplever at jeg får en mye bedre søvn og ingen bivirkninger. Jeg har brukt de i mange år, men jeg opplvere langvarig søvnproblemer som et større problem. Bedre søvn - mer overskudd og får en lettere hverdag.

Det finnes flere prosessfaser i kreftverden...Men tro meg, du får det mer på avstand etterhvert!

Hilsen Anne

Anniken sa...

Hei Kari. Helt enig i at man må ta undertrykte følelser på alvor. Det er bare så kjipt mens det står på! Men det går seg til etter hvert:)

Anniken sa...

Ja, det er rart hvordan ting bare velter fram når man endelig senker skuldrene. Og med søvnproblemer eskalerer det bare. Men, det går over, og jeg kommer meg igjennom. Takk for hilsen, Maria:)

Anniken sa...

Det er SÅ mye man skal bale med i etterkant av en kreftbehandling, og spesielt den behandlinga vi har vært igjennom. Jeg føler meg på ingen måte helt ferdig med behandling, og tror ikke jeg kommer til å føle det så lenge jeg går på så sterke medisiner, og befinner meg i risiko for all slags lumske bivirkninger (i tillegg til de jeg allerede har). Nei, livet etterpå er ikke bare straka vegen oppover. Men jeg har trua på at man alt går seg til til slutt:)

Anniken sa...

Takk for gode ord og godt tips om allergimedisin. Jeg sover litt bedre denne uka, men dersom problemene eskalerer igjen skal jeg ta det opp med legen. Håper vi sees snart:)

Anniken sa...

Hei Inger-Britt. Tusen takk for tips! Det skal jeg ta opp med legen dersom søvnproblemene eskalerer igjen.

Anniken sa...

Ja, litt avhengig av hva slags behandling man har hatt, så vil jeg dra det så langt som å si at kun halve jobben er gjort etter endt kreftbehandling. Det er en laaang vei tilbake til "normalen", som du også påpeker at ikke lengre eksisterer. Men, jeg vet at det går seg mer og mer til med tiden. Heldigvis.

Takk for tips om melatonin, og lykke til videre:)

Anonym sa...

Hei! Jeg tenker som så at nå er det unntakstilstand en periode ( igjen). Det er viktig å få sove, ellers blir du utslitt av alle tankene om den normalen som det ble sagt her ikke finnes lenger.
Jeg kjenner meg så godt igjen! Etter endt behandling gikk jeg rett i kjelleren! Helt uforståelig for folk rundt meg- som sa: NÅ er du vel glad for å være ferdig?!
Og så var jeg ikke det!
Jeg var redd og ensom- det var jeg.
Og søvnløs.
Så jeg bruker en halv innsovingstablett hver eneste natt. Uten dårlig samvittighet, faktisk. Jeg har brukt dette i fire år. Bare en halv.
Jeg må sove!!
Så hver natt, pusser jeg tenner og tar en halv tablett.
Og får sove, og har overskudd i hverdagen.

Anonym sa...

Jeg har stadig 'down perioder' mellom hver kontroll, men nå sover jeg iallfall sammenhengende noen timer hver natt. Bruker Vallergan 10 mg - 1 time før sengetid. Det er et C-preparat, som egentlig er mot allergi. Jeg er livredd for å bli avhengig av B-preparater (sovetabl/beroligende). Ha de så bra du kan, nå går det en vei - og det er OPPOVER :-) Min kjære tar ferie fra helga og vi drar på hytta til et vennepar, der behøver jeg ikke 'forestille meg' :-)
Cocoa ønsker god sommer <3

Anniken sa...

Det er så godt å høre at andre tenker og føler det samme som meg. Det er så lett å få dårlig samvittighet fordi man "bør" tenke/gjøre/føle sånn eller sånn, og da er det godt å høre at jeg ikke er den eneste i verden som tenker/gjør/føler det på denne måten. Så takk for at du skrev til meg:)

Anniken sa...

Ja, jeg er også livredd for å bli avhengig. Har tatt tre innsovningstabletter i løpet av den siste uka, og selv om jeg vet at jeg kan ta flere, så tør jeg ikke. Men det har kommet seg litt nå, da. Sover stadig litt bedre hver natt, så det går veien.

Ha en herlig hyttetur! Er viktig med venner man bare kan være seg selv med.

Legg inn en kommentar