onsdag 26. juni 2013

På oppadgående kurve

Endelig er jeg på oppadgående kurve igjen. Etter noen harde uker, både fysisk og psykisk, nærmer jeg meg en slags normaltilstand hvor jeg fungerer sånn noenlunde. Forkjølelsen er helt borte, infeksjonen som gjorde meg søvnløs er endelig over, og jeg føler meg ikke lengre så "down". Jeg går ukentlig til kontroll på poliklinikken, og i dag fikk jeg en nyhet jeg har ventet lenge på: Blodprosenten er på vei opp! Jeg hadde en anelse om at det kunne være tilfelle, i og med at jeg de siste dagene har klart å gå i trapper uten å være redd for å besvime. Det var ordentlig deilig å få oppturen bekreftet. Med andre ord begynner jeg å bli klar for sommer!

Det er sjelden jeg skriver negativt om det norske helsevesenet, men i dag gjør jeg et unntak. Jeg pleier å bite de negative sidene i meg, for stort sett er jeg meget fornøyd med systemet. Men i dag er jeg mer enn bare litt irritert, så her kommer et lite utbrudd:
Som nevnt i forrige avsnitt, må jeg ukentlig til kontroll på Riksen. Disse kontrollene er enkle, de består kun av blodprøver og en samtale, men viktige. Blodprøvene viser om jeg ligger på riktig medisinnivå, om jeg har gode eller dårlige blodverdier (blodprosent, immunforsvar, blodplater), om jeg har infeksjoner, sopp eller virus i kroppen og om leveren min har det greit - for å nevne noe. Dersom blodprøvene viser avvik, er det viktig at det tas tak i så raskt som mulig, slik at det ikke utvikler seg til å bli alvorlig. Erlend og jeg planlegger å dra bort et par uker i sommer. Vi har regnet med å måtte ta blodprøvene ved et annet sykehus mens vi er bortreist. Det er ikke snakk om å følge opp resultatene av disse blodprøvene - bare å ta dem og så rapportere til Riksen. I følge legen min på poliklinikken skulle ikke det være noe problem for noen involverte parter. I forrige uke ringte han det aktuelle sykehuset for å si i fra at jeg kom. Overraskelsen var dermed stor da de nektet å ta blodprøvene. Han fikk beskjed om å sende en skriftlig søknad, men at den mest sannsynlig vil bli avslått. En skriftlig søknad, liksom - vi trengte svar der og da, og ikke til jul. Enden på visa ble dermed at jeg må avbryte ferien, fly til Oslo, dra på kontroll på Riksen, og så fly tilbake til ferien. Altså koster den fraværende samarbeidsviljen ved det andre sykehuset meg masse tid, energi og penger. Det i seg selv er nå en ting. Men så får jeg vite på Riksen i dag at noen har tatt tak i saken min, og ringt det andre sykehuset på nytt. Og nå sier de at det å ta blodprøve hos dem er da det minste problemet. Jeg er hjertelig velkommen! Men nå er det for sent. Flybillettene er bestilt, og pengene tapt. Sånt tull og tøys irriterer vettet av meg. Jeg skal ikke tape tid, penger og energi på at det tilfeldigvis er en rigid og lite samarbeidsvillig person som tar telefonen når legen ringer og prøver å få til en ordning på tvers av sykehusene. Hadde sykehuset hatt en eller annen regel om at de overhodet ikke tar i mot ferierende pasienter i området, hadde det vært kjedelig, men greit nok. Men når det bare er en tverr person ved sykehuset som har laget seg denne regelen, da blir jeg provosert. Bah!

Så fra en helt dustete ting til en veldig kul ting: Jeg har fjernet Hickmann-kateteret mitt i dag. Det er så deilig å slippe å ha en lang slange stikkende ut fra brystkassa mi. Når de har fjernet de tidligere kateterene mine, så har de bare skjært dem løs. I dag ble jeg introdusert for en ny metode som heter "diatermi". Jeg forstod ikke fullt og helt hvordan det fungerte, men ved hjelp av høyfrekvent strøm brukte de en slags "penn" som både skjærte og sved fettet under huden, slik at det ikke blødde noe mens de løsnet kateteret. Dermed stod røyken og stanken av brent fett mens de holdt på. Utrolig fascinerende! Denne metoden har funnet veien inn på operasjonssalene, og er i følge kirurgen et stort fremskritt siden kniven.

Nå kan jeg bevege meg fritt, jeg kan dusje uten å måtte pakke inn kateteret i plast og jeg kan sove uten sports-BH (for å holde kateteret på plass). Og ikke minst: Erlend er i ekstase over at "puppene dine er kommet ut av måneder i fangenskap". Nå kan jeg til og med bade i sommer! Jeg satser på en dukkert eller to - minst.

PS I det siste har jeg fått mange venneforespørsler på facebook fra folk jeg ikke kjenner. Jeg legger som hovedregel ikke til mennesker jeg ikke vet hvem er, men dere er velkomne til å trykke "følg" på profilen min. Jeg publiserer nemlig en del kreftrelaterte innlegg offentlig, og dersom dere følger profilen min vil disse dukke opp i nyhetsfeeden deres.

8 kommentarer:

Anonym sa...

Idiotisk at sykehusene ikke kan samarbeide bedre! Også for en blodprøve som det ikke koster mye tid eller krefter og ta!
Du kan ikke betale litt ekstra for å endre flybillettene slik at du/dere kan ta en ekstra ferie senere i høst istedet for da?:)

Anonym sa...

Jeg har opplevd det samme selv og måtte droppe å reise på ferie i kontrolltiden :( Ble litt lei meg, men tenkte da at jeg IKKE er alene om å være syk og at jeg er utrolig heldig som har mitt faste sykehus.
GOD FERIE :)

Anonym sa...

Ha en kjempegod ferie alle tre og fortsatt lykke til videre

Anniken sa...

Jeg skrev en meget forenklet versjon av flyhistorien i innlegget, og selv om tanken er god, så kan jeg ikke endre flybillettene enda en gang. Det blir for dyrt og for mye styr. Så nå må jeg bare ta en pit-stop i Oslo.

Anniken sa...

Ja, det er kjedelig å ikke kunne dra på ferie pga kontroller. Men det er enda mer kjedelig å bli syk på ferie, og så ikke ha tilgang til hjelp. Så jeg er enig i at det er trygt og godt å få oppfølging der de kan sakene sine.

Riktig god ferie til deg også:)

Anniken sa...

Takk for det, og god ferie til deg også:)

Anonym sa...

Jeg trodde man hadde rett til helsehjelp i den kommunen man befant seg i. Selv feriegjester har rett til feks. hjemmesykepleie når de er på feks. hytta. Men kanskje det er andre regler for sykehusene i og med at de er statlige?? Samtidig er det jo fritt sykehusvalg...hmmm...
Birte

Anniken sa...

Jeg har ikke sjekket reglene, men i etterkant har overlegen ved den aktuelle avdelinga på det andre sykehuset ringt meg og sagt at jeg er hjertelig velkommen til dem. Så det hele bunner ut i at ei dame hadde en dårlig dag på jobb den dagen vi ringte første gang og førsøkte å planlegge blodprøven. Og det er jo egentlig bare for dumt...

Legg inn en kommentar